Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Det var en gang

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forfatter: Kjell Gjerseth Boka: Debutboka «Chakoo» kom i 1983. Romanen, som handler om situasjonen i Afghanistan, blir nå relansert. Begynnelsen: Det er like greit å venne seg til det med en gang: Det er så å si ingenting som stemmer. Det aller meste er uklart, selvmotsigende, uforståelig, og det har vært slik lenge. Ett av resultatene er en lang rekke løgnaktige og usanne historier. Invasjonen blir kalt invitasjon. Massakrene blir kalt revolusjon. Bomber som offisielt aldri er sluppet, forvandler bondefamilier til svarte lik. Begrunnelsen: Det er 18 år siden jeg skrev de linjene, så jeg husker ikke nøyaktig hva jeg tenkte. Men det var noe sånt: Sett i gang. Gi bånn gass fra første setning. Fortell om hele Afghanistan, alle løgnene, alle mordene, alle massakrene, alle eventyrene. I en fart. Når jeg leser innledningen i dag, opplever jeg selv omtrent hele romanen. Det skyldes antakelig at jeg kunne denne romanen før jeg skrev den. Innledningen var da også det første jeg skrev. Den ble aldri endret. Den tar lite hensyn til leseren, heller ikke mye hensyn til det litterære. Innledningen er dessverre ganske sann. En beskrivelse av hva som hendte. Det er lite som er diktet i «Chakoo». Innledningen tror jeg var et forsøk på å understreke nettopp det: Her kommer det en roman som handler om noe virkelig. Interessert i litteratur? Bli oppdatert og engasjert på Dagbladet.nos litteratursider.

Hele Norges coronakart