Det var en gang

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Forfatter: Håvard Syvertsen. Boka: «I lyset» handler om Arne og foreldrene hans. Når moren blir psykisk syk, blir livet litt umulig for dem alle. Begynnelsen: Vi satt ved kjøkkenbordet. Stolen hadde rødt plasttrekk med svarte kanter. Beina mine nådde ikke ned til golvet. Mamma satt på den andre sida. Hun lo. Brillene hennes blinka. Det var så lyst. Jeg bodde i det lyset. Når jeg tenker på det nå, er det som om mørket blir tettere rundt oss. Lyset er like sterkt, men området det lyser opp blir mindre. Det er bare en lysstråle igjen, mellom mamma og meg. Hun synger. Begrunnelsen: «I lyset» handler om Arne, en vanlig tiåring, som opplever at moren hans får nervesammenbrudd og blir innlagt på psykiatrisk sykehus. Det er historien om et elsket barn, men som likevel opplever at noe går i stykker. Om ikke kjærligheten går i stykker, så går den som elsker ham i stykker. Og romanen handler om moren Liv: Måtte det gå sånn med henne? Romanen beveger seg, håper jeg, mellom kjærlighet og sorg, eller i kjærligheten og sorgen. Denne korte teksten står for seg selv som en inngang til romanen. Det er særlig to grunner til at jeg ville ha denne inngangen. Den ene er at jeg ville lage et rom rundt hovedhandlingen, en slags klang eller akustikk. Den andre grunnen er at «I lyset» er en roman med mye mørke, men den har også et sterkt lys. Jeg ville at leseren skulle ha med seg det lyset inn i romanen. Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!line.blikstad@dagbladet.no