Det var en gang

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Forfatter: Anna Bache-Wiig Bok: «Det aller fineste» (roman, Tiden) Begynnelsen: Vi møtte Markus og Tobias ved gangtunnelen. Tobias var fortsatt brun etter sommerferien. Markus hadde hvit pologenser. Tobias hadde fått nye seilersko, Docksides, det passet bra siden han seilte så mye. Jeg og Gabi hadde like 501-bukser, med binders i bretten. Gabi luktet Lou Lou-parfyme. Den var dødsgod. Jeg ønsket meg Lou Lou-parfyme til bursdagen min, men Gabi sa at man bare fikk kjøpt den på taxfree. Vi var en kul gjeng. Jeg tenkte på Sterilan-reklamen, der alle ungdommene står under samme paraply. Begrunnelsen: Jeg begynte ikke med begynnelsen. Jeg skrev faktisk boka fra midten og utover på begge sider, og dette avsnittet kom på plass helt til slutt. Hovedpersonen min, Marte, hadde allerede vært igjennom litt av hvert da jeg kom så langt, så jeg syntes hun fortjente et lykkelig øyeblikk. Derfor plasserte jeg henne i en scene som kunne være fra en amerikansk high school-film fra åttitallet, med solbrune ungdommer som møtes etter sommeren og har hele eventyret foran seg. Situasjonen definerer tidsepoken, men først og fremst er dette en presentasjon av Marte og vennene hennes fordi den sier noe om språket deres, hva de er opptatt av og hvilke drømmer de har.