Det var tante Stine som begynte å murre først. Ønsket virkelig lillebror seg et dosete fra Babybjörn?

De manipulerte ønskelisters tid er forbi, skriver Trude Lorentzen.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Han ønsket seg lasersverd. Jeg sa til tante Vigdis at han trengte superundertøy. Hun stavet s-m-i-n-k-e-d-o-k-k-e med ustø hånd. Jeg ba bestefar opprette BSU-konto for henne.

Han drømte om rockegitar.

Teaterbilletter, foreslo jeg til onkel Jørn. Eller et matkurs. Kanskje et fadderbarn i Malawi?

Noe oppbyggelig. Noe ikke-materielt. Gjerne en opplevelse. Eller noe vi uansett trenger. Helst i unisex-farge og stor størrelse, noe de kan vokse i, og siden arve, fra storesøster til lillebror.

Helt siden barna var små har jeg tillatt meg å renskrive ønskelistene deres før jeg har formidlet dem videre til besteforeldre, tanter og onkler. Det betyr at prompeputer og Spiderman-drakter har blitt «oversatt» til sitteunderlag og pysjamaser. Noe fornuftig.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn