Det viktigste valget

Du kan legge skylda for mye på foreldrene dine. Ditt valg av partner for eksempel.

KJÆRLIGHETEN traff skuespiller Andrea Bræin Hovig (29) som en knyttneve i magen da hun så musiker Andreas Utnem (29) bak pianoet. 17 år gamle Andrea visste at det var ham hun ville ha. 12 år seinere er de fremdeles kjærester. Og nå skal de ha barn.

- Det sa bare pang. Jeg brukte et halvt år på å kapre ham. Jeg har aldri vært så målrettet, sier Andrea.

FORSKNING VISER at de fleste av oss velger en partner på samme alder, med samme intelligens, av samme rase, fra lik sosial klasse og med omtrent lik utdannelse og religion. Dessuten tiltrekkes vi ofte av personer med holdninger som er like våre egne. Men hva er det som gjør at vi faller for akkurat den ene, som vi bestemmer oss for å dele resten av livet med?

Psykolog Anne-Lise Løvlie Schibbye har nylig utgitt boka «En dialektisk relasjonsforståelse», som blant annet handler om partnervalg. Hun mener det er sammenhenger mellom de relasjonene vi hadde som små og de valgene vi gjør som voksne. De første vi forholder oss til, er foreldrene våre. De lærer oss hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker.

- I samspillet med foreldrene lærer vi en måte å forholde oss til andre på. Dette tilknytningsmønsteret blir vi trygge på. Det er det vi behersker, og det blir en del av vår identitet. Når vi skal velge partner seinere, vil vi ofte velge en som tillater oss å bruke det samme tilknytningsmønsteret som vi kjenner fra barnsbein av, sier Løvlie Schibbye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva betyr dette i det virkelige liv?

- La oss si at en mor ofte har vært avvisende mot barnet sitt. Da vil barnet lære at det må holde en viss avstand til mor. Dette blir et tilknytnings- og samspillsmønster vi kan se igjen som voksne. Da kan vi se at dette barnet som voksen velger en partner som trives med å holde en viss distanse. Slik kan vedkommende opprettholde et tilknytningsmønster som han eller hun føler seg trygg med, sier psykologen, som understreker at det ofte - ikke alltid - skjer slik.

VALGENE ER ofte delvis ubevisste. De færreste tenker på at valgene kan ha rot i barndommen.

- Vi har jo glemt mye av barndommen vår, og vi husker ikke de tilknytningsmønstrene vi utviklet den gangen. Men det ligger der, sier psykologen.

Hun tar et nytt eksempel. Hvis du har vokst opp i et hjem hvor det ikke var vanlig å være sint, kan det være med på å forme valget av partner.

- Hvis barnet stadig får signaler om at det ikke er akseptabelt å uttrykke sinne, vil det forsøke å la være. Ofte vil barnet som voksen velge en partner som er lik seg selv, en som aksepterer at sinnet ikke skal komme til overflaten. Men vi ser også eksempler på at noen velger partnere som kan uttrykke sinnet på vegne av dem, sier Løvlie Schibbye. Hun understreker at dilemmaer i barndommen - enten de er knyttet til sinne, sjalusi, ønske om nærhet eller distanse - ofte dukker opp når vi skal velge partner som voksne.

- Ofte ser vi at folk velger de samme problemene på ny. En kvinne som gang på gang faller for gifte menn, kan dypest sett være redd den nærheten et forpliktende forhold vil medføre.

- HVA MED forelskelsen? Spiller ikke den noen rolle?

- Jo da. Forelskelse er en deilig, herlig galskap som menneskene fortjener. Mange spør seg hvorfor de tenner på en spesiell person og ikke andre. Det kan ha noe med utseende, status og andre ytre ting å gjøre. Men samtidig vet vi at det ubevisste arbeider lynraskt og fanger opp signaler. Basert på disse signalene kan man raskt føle opphisselse og spenning i forhold til den andre. Ofte er spenningen trigget av intense opplevelser som vi har hatt med foreldrene.

- Kan det ikke være så enkelt at vi gjør rasjonelle valg, og velger en vi tror vi kan leve med?

- Vi vil gjerne være rasjonelle og styre våre valg. Og helst se bort fra at vi også er irrasjonelle og drevet av skjulte krefter, forklarer Løvlie Schibbye, som i boka refererer til flere teoretikere som underbygger hennes teorier. Men boka bygger også på egne erfaringer fra yrkeslivet. Hun har møtt flere par i krise. Et langt yrkesliv har også lært henne at det ikke finnes noen fasitsvar når det gjelder parforhold.- Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg enkle svar på hvorfor vi velger den vi velger, men det går ikke. Vi mennesker er komplekse, så det finnes ingen absolutter på dette området, sier psykologen.

ANDREA OG ANDREAS møtte hverandre på den første musikktimen på Hartvig Nissen videregående skole etter sommerferien. For Andrea sa det pang med en gang. Andreas brukte litt lengre tid.

Til tross for at Andrea fortsatte kjærlighetsoffensiven utover høsten, ble de ikke kjærester.

- Rett før juleferien måtte jeg bare finne ut om han var forelsket i meg. Jeg var helt utslitt, sov lite og klarte ikke å konsentrere meg på skolen. Da tok jeg ham med meg på musikkrommet og spurte ...

- Og da ble vi sammen, avbryter Andreas.

Vi møter dem på Nationaltheatret, hvor komponist og musiker Andreas lager musikk til «Brødrene Løvehjerte», og hvor Andrea har stått på scenen.

Intervjuet burde egentlig vært filmet. Slik at alle fikk se hvordan beina deres fletter seg sammen, hvordan en hånd finner veien til den andres nakkegrop og hvilke blikk de sender hverandre.

- Jeg er like forelsket i dag. Jeg får fremdeles gåsehud på ryggen når Andreas kommer inn i et rom. Kanskje er forelskelsen det sterkeste vi har sammen. Andrea synes kort og godt at Andreas er et godt menneske. Han får henne til å le og han er snill.

- Også er han veldig flink til å trøste. Jeg tror aldri jeg kunne vært sammen med en som ikke kunne trøste, sier Andrea, som i humør farer fra den øverste topp til den dypeste dal. Andreas er mye mer stabil.

- Folk sier at vi er så forskjellige. Jeg liker bedre å tenke på at vi er to mennesker som utfyller hverandre. Det gjør oss sterke sammen, sier Andreas, som synes han er veldig heldig:

- Jeg fikk Andrea. Nå kan det skje mye annet i livet mitt, men jeg fikk i alle fall en fantastisk kone.

FOR FIRE ÅR SIDEN giftet paret seg, i kirken:

- Å gifte seg er å si ja til alt, de små og store ulikhetene også. Det var en alvorlig, men fantastisk ting å gjøre. Jeg har ikke angret et sekund. Ofte føler jeg at folk ser på meg som litt naiv når jeg snakker så varmt om ekteskapet. Men det er som å ha et trygt rom. Hvis alt annet raser, har jeg i alle fall en utrolig fin kjæreste, sier Andrea.

I mars skal de bli foreldre for første gang.

- Det skal bli veldig rart å få en som er litt av oss begge. Vi gleder oss til å starte vår egen familie - til å bli en liten gjeng, sier Andrea. FLYVERTINNE Ullriche Brokhaug (29) og selger Ole Brokhaug (32) møtte hverandre på studenttreff på Comeback i Oslo en februarkveld for 12 1/2 år siden. Ullriche var egentlig for ung, men sneik seg inn med en fiks Grorud-palme og et søtt smil. Ved baren satt Ole og snakket med noen kamerater.

Nå har de vært samboere i elleve år, og gift i fem. Sammen har de dattera Hermine (3).

- Jeg så ham med en gang jeg kom inn. Han var sporty og fresh. Jeg syntes han var kjempekjekk, forteller Ullriche.

Ole falt for den smilende og humørfylte jenta fra Ski.

- Da jeg dro hjem igjen den kvelden, var jeg utrolig forelsket. Venninnene mine skjønte at dette var alvor, forteller Ullriche.

EN AV VENNINNENE hennes bestemte seg for å hjelpe Ullriche litt på vei. Uten at hun visste om det, hengte venninna en lapp på døra til Ole og ba ham ringe Ullriche.

- Jeg ringte og inviterte henne ut på middag. Vi spiste lasagne på Pizza Nini på Carl Berners plass. Da ble vi kjærester, forteller Ole.

Seks uker seinere flyttet han mer eller mindre inn på jenterommet til Ullriche. Men frieriet skjedde på gutterommet hans, 2. juledag, cirka ni måneder seinere.

- Det var jeg som fridde. Det var virkelig ikke planlagt. Vi satt på senga hans, og så spurte jeg om han ville gifte seg med meg. Han ble helt rar i ansiktet, men så sa han ja, forteller Ullriche.

DA VAR HUN 18 og han 20 år. De giftet seg også, men først seks år seinere. Da hadde de rukket å være avstandskjærester, mens han bodde i Frankrike og hun i Spania. Hvorfor ble det dem til slutt?

- Vi er ganske ulike, men tiltrekkes av det den andre har. Dessuten har vi god kjemi, sier Ole.

- Selv om vi har to ulike liv, har vi klart å bevare fellesskapet. Vi har satset på hverandre, og gir ikke opp når det dukker opp vanskeligheter, understreker Ullriche.

De tror at en gjensidig respekt og beundring for hverandre er fundamentet for forholdet. - Jeg beundrer Ole for den roen han har. Han er ambisiøs, men er likevel veldig opptatt av privatlivet. Han er kjempeflink til å prioritere Hermine og meg, sier Ullriche.

- Det jeg falt for hos Ullriche, var humøret. Hun er alltid blid. Dessuten er hun utrolig flink til å ta vare på menneskene rundt seg, sier Ole. INGENIØR Anne-Brit Warholm (33) og grafisk formgiver Petter Nyquist (31) møttes på «et skikkelig rånete diskotek» i Molde for snart sju år siden, ei helg de begge tilfeldigvis besøkte byen. Nå har de vært samboere i 4 1/2 år og er foreldre til Rikke (8 md.).

- Hun sto i et heldig lys i baren, under en spot, med hvit skjorte og kort hår. Det var en rent visuell attraksjon, sier Petter. Han bestemte seg for å teste «lommeboktrikset». Han dro fram den gamle, røde lommeboka med hjertevinduer på, og holdt den rett foran øynene på Anne-Brit.

- Jeg skjønte ikke helt hva han ville. Men vi begynte nå å prate. Jeg syntes han var kul, med langt hår og skjegg. Han var annerledes enn alle de kjedelige fyrene på Møre, sier Anne-Brit.

DA ANNE-BRIT flyttet til Oslo for å begynne i ny jobb to måneder seinere, dro de på påsketur for å kjøre snowboard. Da ble de kjærester på ordentlig. Men hvorfor ble det akkurat dem?

- Anne-Brit er sporty, ikke noen pysedame. Det liker jeg veldig godt. Hun er ei sterk dame, som vet hva hun vil. Det synes jeg også er bra, sier Petter.

- Jeg kunne aldri hatt en fyr som bare dasset etter meg, som var enig i alt jeg sa og gjorde. Jeg liker at Petter har sine egne meninger, selv om jeg slett ikke alltid er enig med ham, sier hun.

BEGGE TO er yngstebarn i store søskenflokker, og har en relativt lik bakgrunn. - Vi kommer fra harmoniske, sosiale familier. Det tror jeg gir litt samme preferanser, sier Petter.

De mener at de er veldig forskjellige, men at hverdagen likevel går relativt knirkefritt fordi begge tar opp problemene når de dukker opp, fordi de er uformelle og har store mengder selvironi.

Etter snart sju år som kjærester gir de hverandre følgende skussmål:

- Petter er snill, morsom, rar og har snåle meninger. Det er det som gjør at Petter er Petter, og som gjør at jeg er så glad i ham.

- Anne-Brit er real, ærlig og veldig søt når hun vil. Og selv om hun kanskje begynner å bli lei promp og bæsj-humoren min, ler hun av vitsene mine - og det er viktig. Har foreldrene skylda for barnas partnervalg? anne.kristin.hjukse@dagbladet.no

<HLF>Ler mye:</HLF> Anne-Brit (33) og Petter (31) har det morsomt sammen. De er uformelle og uhøytidelig, og tror det er en viktig årsak til at forholdet fungerer godt.
<HLF>Fridde på gutterommet:</HLF> Ullriche (29) var bare 18 år da hun fridde til sin Ole (32). 12 år seinere mener de at gjensidig respekt og beundring er det viktigste fundamentet i forholdet.
<HLF>Ungdomskjærester:</HLF> Skuespiller Andrea Bræin Hovig (29) og musiker Andreas Utnem (29) mener at de utfyller hverandre på en veldig god måte. - Sammen er vi sterke, mener de to. I mars blir de foreldre.