Diane tapte dødskampen

Dødssyke Diane Pretty (43) tryglet forgjeves om hjelp til å ta sitt eget liv. På lørdag døde hun av sin uhelbredelige sykdom.

SI DIN MENING:Er det en menneskerettighet å få dø? Diane døde som følge av sin uhelbredelige sykdom. Hun har i ulike rettsinstanser blitt nektet hjelp til å ta sitt eget liv, og døde lørdag på et sykehus ikke langt fra hjemmet i Luton i Sør-England, melder CNN. - Jeg var sammen med Diane det meste av dagen, og var på vei hjem da jeg fikk beskjed om at tida var inne, sier ektemannen Brian i en uttalelse. - Og da var det over for Diane - hun var endelig fri. Ekteparets støttespillere sier til BBC at kampen for aktiv dødshjelp fortsetter. - Diane Prettys modige kamp har belyst et lenge oversett behov for å endre loven. Mennesker i hennes situasjon burde ha rett til å få velge om de vil dø med verdighet og uten lidelser, sier politikeren Chris Davis. I mars fortalte Magasinet på Nett historien om tobarnsmora Diane Pretty. Hun ble stadig mer invalidisert av den uhelbredelige sykdommen MND (Amyotrofisk Lateral Sklerose), som angriper nervesystemet. Diane var fratatt evnen til å spise, snakke og bevege seg, og var på slutten lam fra nakken og ned. Tilstanden kunne ikke reverseres, og hun ønsket å ta sitt eget liv fordi hun fryktet en uverdig og smertefull kvelningsdød. Pretty var imidlertid ute av stand til å begå selvmord, og gikk veien om det britiske rettsvesenet for at ektemannen Brian skulle fritas for straff dersom han hjelp henne å avslutte livet. - Det eneste jeg ønsker er retten til å kunne ta et siste farvel med familien min hjemme - når jeg er klar for det - framfor å dø langsomt og smertefullt, sa Diane Pretty tidligere i år. Alle rettinstanser sa tvert nei til at Diane skulle få hjelp til å avslutte livet. Myndighetene konkluderte med at en slik handling var straffbar i henhold til britisk straffelov, til tross for «de tragiske omstendighetene rundt sykdomssituasjonen». Brian Pretty ville ikke bli fritatt for straff dersom han gjennomførte dødshjelpen, og risikerte 14 års fengsel om han oppfylte konas ønske. Etter at britisk høyesterett avviste saken tok Diane spørsmålet om assistert selvmord opp på den internasjonale arenaen. Ekteparet anklaget britiske myndigheter for å ha brutt flere paragrafer i den europeiske menneskerettskonvensjonen av 1950, som både Norge og Storbritannia forplikter seg til å følge. Ifølge Diane Pretty var retten til liv en meningsløs frase dersom den ikke ble fulgt av en tilsvarende rett til å dø. Diane Pretty anket saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og saken fikk hastebehandling på grunn av hennes sykdomstilstand. Men heller ikke her fikk hun medhold i at det er en menneskerett å få hjelp til å dø. I en historisk avgjørelse ble ankesaken avvist for to uker siden. Som et resultat av dette hevder ektemannen at Diane nå har måtte gå gjennom det hun hadde forutsett og som hun fryktet aller mest. Ekteparet har hele tiden hevdet at Diane gikk en nedverdigende og uverdig død i møte, og mener det kunne vært unngått dersom hun hadde fått aktiv dødshjelp. Ikke alle er enige i at Diane fikk en uverdig død. Ryszard Bietzk, overlegen ved sykehuset der Diane Pretty var innlagt, hevder at Pretty døde en «helt normal, naturlig og fredfull» død. Britiske justismyndigheter har i alle rettsinstanser hevdet at smertelindrende og annen palliativ behandling i livets sluttfase nå er så god at Diane Pretty ikke risikerte en uverdig død. Ekteparet selv var uenige i dette, og Brian Pretty mener kona døde en smertefull død. - Og det var ingenting jeg kunne gjøre for å hjelpe henne, sa han i sin uttalelse. Ekteparet Prettys tilfelle har satt ny fart i eutanasidebatten i Storbritannia. Menneskerettighetsgruppen Liberty har støttet Diane og Brian, og anmoder nå regjeringen om å forandre lovene som gjelder aktiv dødshjelp. På den andre siden har Alliansen for medisinsk etikk vært imot at Brian Pretty skulle få lov til å utføre aktiv dødshjelp. Gruppen mener at en stadfestet «rett til å dø» vil være farlig for mange eldre og mennesker med funksjonshemminger. Motstandere av dødshjelp frykter at en legalisering av dødshjelp kan skli ut eller misbrukes. Dødshjelp er et omstridt tema i Vesten. Noen motstandere trekker linjer tilbake til nazistenes eutanasiprogram på 1930-tallet, hvor funksjonshemmede og sinnslidende mennesker ble drept for å bevare den ariske rasen. Tilhenger av dødshjelp hevder på sin side at det er en menneskerettå få dø en verdig og smertefri død. Australia var først i verden med en lov om eutanasi i 1996 i Northern Territories, men regjeringen svarte med å vedta en lov som satte delstatens egen ut av spill. I dag tillater Nederland som det eneste landet i verden aktiv dødshjelp. Heller ikke i Belgia blir assistert selvmord vudert som et lovbrudd. I Sveits, Tyskland og i flere andre land blir dødshjelp i praksis akseptert, uten at det så langt har ført til noen endring av lovverket. Mange flere europeiske land tillater passiv dødshjelp, som innebærer at pasienter kan avgjøre om de vil nekte å ta imot hjelpen de må ha for å holdes i live. I USA er Oregon den eneste delstaten som formelt tillater aktiv dødshjelp for uhelbredelig syke mennesker som ønsker å avslutte livet. Loven har imidlertid aldri trådt i kraft på grunn av motbør fra domstolene. Kina har siden 1998 tillatt dødshjelp ved sykehusene i siste fase av livet for uhelbredelig syke pasienter som ønsker å dø. Er det en menneskerettighet å få dø? solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Død:</HLF> Diane Pretty (43).
<HLF>Tapte slaget:</HLF> Diane og ektemannen Brian snakket til pressen i London etter at de tapte saken i Menneskerettighetsdomstolen. - Loven har tatt fra meg alle mine rettigheter, sa Diane.