Dinner - en vinner

Ingen ekte kineser, men desto bedre for norske ganer. En middag på Dinner går aldri galt.

- DETTE ER LIKE BRA som en tur til Kina. Ikke sant, Robinson? sa Fredag henført over ei suppe, som riktignok viste seg å være av thailandsk opprinnelse. - Jeg mener - maten er bare god, vinen er utsøkt, presentasjonen delikat og serveringspersonalet er påpasselig, men diskré til stede. Si meg, var det sånn i Kina også?

Robinson ristet på hodet.

- Ikke på de stedene jeg besøkte. Nå var jeg riktignok ikke på så spesielt fine steder i Beijing. Vi var på pakketur, og det er kanskje urettferdig å bedømme landets kjøkken ut fra de masseproduserte rettene vi fikk servert. Jeg kan love deg at det ikke alltid så delikat ut. Mitt inntrykk er at gode kinesiske restauranter i Europa, og ganske spesielt i Stortingsgata, er mer tilpasset Vestens stil - både når det gjelder smak, komposisjon og tilberedning, dessuten også interiør og tonefølge. Dinner fungerer godt i Norge, men det er ikke sikkert de bofaste i Kina foretrekker det slik. Jeg tror jeg tør si at Dinner ikke er Kina.

DET VAR FAKTISK en god stund siden de to spisevennene hadde besøkt det velrenommerte spisestedet, som har ny, utvidet meny som inkluderer flere asiatiske land, og dessuten nytt interiør i grå-brune sjatteringer. Stilig, men stadig langt fra kinesisk tradisjon, og helt fritt for lykter og dusker i rødt og gull.

Men én sak er ved det samme: Vil du spise på Dinner, må du bestille bord. Og vil du spise pekingand, må du varsle ett døgn i forveien.

- Det er for øvrig noe flere bør unne seg, sa Fredag, som likevel var svært fornøyd med å velge fra à la carte-menyen. Ikke brød på bordet, ingen «bouche» fra kjøkkenet, men isvann og Husets italienske hvitvin (en halvflaske til 139 kroner) ble raskt effektuert, og snart landet forrettene der de skulle: thailandsk kremsuppe til Fredag, en oransjerød blanding av hummerkraft, kokos, lime, karri og sacha pasta, og en grillet king crab til Robinson, med nudler, asparges og grønn og rød saus.

- Asparges gir deilig vårfornemmelse, frisk og sprø. Basilikum- og chilisausene skal dyppes forsiktig i, og soyanudlene runder av smaken. Deilig, mente Robinson. - Og suppa?

FREDAG SKRAPTE MED porselensskjeen i den skjeve skåla for å få med seg hver dråpe av suppa og smattet: - Himmelsk! Skarp og likevel rund, med herlig kraft i bunnen. Scampi, kamskjell og en smakfull fiskebolle på spidd, og se her, en hel, pansret ferskvannskreps i suppa! Vanskelig å spise denne pent, sa Fredag, som slikket skallet, brøt krepsen med fingrene, og slikket av fingrene igjen. - Jeg kunne visst trengt en skyllebolle eller en våtserviett.

Noe slikt hørte ikke til.

Til hovedrettene anbefalte kelneren en Barbera d\'Alba Ruvei 2001 til 389 kroner, som er greit priset, med en elevert smak som sto seg godt selv mot sterkt krydret mat.

- Jeg leser i menyen at Szechuan-kjøkkenet krever både trening og selvtillit, humret Robinson, og fulgte rådet om en mild variant av retten «Der landet møter vannet» - som bød på kalv og kamskjell med hver sin saus, servert med fersk ananas og stekt paprika. Fredag barsket seg med å bestille gryteretten Szechuan Chilipepper Kam-Kon-Pot, men sa seg enig i at «mildt» på Dinner er hot nok.

- Denne retten inneholder både lam, scampi, kylling, biff og sopp. Øyet kan nok skille dem, men samrøren gjør at det smaker for likt, synes jeg, innvendte Fredag, mens Robinson roste de møre kalveskivene og de lekre, så vidt stekte kamskjellene. - Men ris i så små skåler er strengt tatt mer norsk enn kinesisk. Der er risen hovedingrediensen, pirket Robinson.

EN SVAL AVSLUTNING med mangopudding og skivete frukter og bær i mangosaus var en vellykket punktum finale på et utsøkt måltid.

- La oss si at Dinner er kinesisk på sitt beste, på norsk, konkluderte Fredag fornøyd.

<B>TETT I TETT:</B> Bordene står tett på Dinner, og skilleveggene er borte. De nye fargene understreker at det er langt til Kina.