Disse bor der

ELINA KRANZ: - JEG FIKK ORDENTLIG sjokk da de fant ut at det var jeg som bodde her. At jeg var så transparent hadde jeg ikke trodd. På den annen side, marerittet var at de skulle tippe Kikki Sørum, så alt i alt er jeg jo veldig lettet! Resonnementet deres imponerer meg, det med at jeg har valgt å begrense «nipsefaktoren» fordi jeg treffer så masse folk til daglig, har jeg aldri tenkt over, men det høres fornuftig ut. Jeg liker enkle, klassiske ting, noe de har fått med seg. At jeg har vektlagt en estetisk tv, er hysterisk morsomt. Akkurat som om jeg har sittet under Dagsrevyen og tenkt: «Nei, dette blir helt feil. Hva er det som mangler?» Og når det gjelder bøkene mine, glimrer de ikke med sitt fravær, men befinner seg i de lave skapene på soverommet. Som et ledd i min minimalistiske stil. De bøkene som var på kjøkkenet er kokebøker, inklusive den om bedre sexliv (erotisk mat) som var en gave. Men at jeg viser fingeren til hele kultureliten, er helt rett. Det er nærmest blitt en slags hobby.Alt i alt er jeg imponert over resonnementet deres. Jeg får litt «Åndenes Makt»-vibber på de folkene som var her. For jeg hadde aldri trodd de skulle tippe meg. SARAH NATASHA MELBYE: - JEG ER IMPONERT. At de har funnet ut så mye. Det morsomme er at de umiddelbart henger seg opp i den kulturelle forankringen hos meg. Jeg mener leiligheten min er steril og nesten litt upersonlig. Det er et sted jeg sover, jeg leser eller jeg hører på musikk. Det har de klart å se.«Bærer ikke preg av økonomisk velstand.» Så riktig, så riktig. Og så er det godt tenkt å se på utgivelsesdatoene på reisebøkene mine. Det er sant at jeg ikke ville valgt Bali i dag.Putene er fra Gant, ja, og jeg er overrasket over at de ikke sjekket pleddet, som også er derfra. Gant har jeg hatt et forhold til i alle år, men hadde nok brukt pengene mine på noe mer fornuftig hvis det ikke var for at jeg forelsket meg i dem. Bare måtte ha dem.Når det gjelder plasseringen av skinnet på gulvet, takker jeg for tilliten. Tror det er mer flaks enn bevisst. Syns det er fint. Jeg tror fortsatt at jeg ikke lar meg påvirke av reklame og andre ting, men det er klart jeg gjør det. Jeg kan godt ubevisst ha sett det i interiørmagasiner. ANDREAS VIESTAD: - JA, DE VAR IKKE HELT PÅ JORDET. Men det er lett å bli lei av opplegg der man leser «Distinksjonen» av Bourdieu, og så løper ut for å dele inn verden etter det man finner i boka. Hvis man tror at alt handler om sosial posisjonering - at man spiser middag med venner for å danne «sosiale nettverk», leser bøker for å «følge med i den kulturelle eliten», og at man handler suvenirer for å vise hvor man har vært - da har man et litt flatt perspektiv på tilværelsen, synes jeg.De blir veldig opptatt av enkelte ting som ikke betyr stort for meg. Søppelkassa, for eksempel, er ikke et designsmykke, snarere et irritasjonsmoment. Den funker ikke som søppelkasse, det er umulig å få ut posen uten at den revner. Derfor bruker jeg den som papirkurv.For meg er det mye viktigere at ting har en historie. Lenestolen jeg arvet etter min bestemor, eller Terje Bergstad-maleriet jeg har fått av min far, er ting jeg er glad i. Heldigvis la de merke til dusjforhenget med sjokolademotiv. Det fikk jeg av en kjæreste. Hun hadde laget det selv, for hun visste at jeg likte franske sjokoreklamer fra førtitallet. Det er sånt som betyr noe.

<B>Historie foran verdi: For meg er det mye viktigere at ting har en historie, sier kokk og matskribent Andreas Viestad.
Imponert: Sarah Natasha Melbye, programleder i Kanal 24 og TV 2, trodde leiligheten var upersonlig.