Disse tjenestene kan forsvinne

Google sikrer seg med fritt nett til 26 milliarder.

GOOGLE VIL NÅ skape helt nye muligheter for landsdekkende trådløse og åpne nett. For få dager siden la selskapet bak verdens mest suksessfulle søkemotor inn et startbud på 4.6 milliarder dollar, i overkant av 26 milliarder kroner, for en trådløs frekvens i USA.

Planene til giganten om å etablere seg som nettleverandør kan føre til store omveltninger for bredbåndsbransjen.

- Google prøver å beskytte sin forretningsmodell mot de tradisjonelle teleaktørenes teknologiske monopol, blant annet med å kreve åpne standarder for nettet de nå vil kjøpe, kommenterer Gisle Hannemyr, forsker på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Han har vært en aktiv deltager i den norske debatten om nettnøytralitet (se faktaboks). Ifølge Hannemyr kan vi forvente at hastigheten på trådløst internett vil gå forbi kabelnettet i løpet av fem år.


FORRETNINGSMODELLEN TIL
innholdsleverandører på nettet er annerledes enn hos de tradisjonelle teleaktørene. For mens Telenor tar betalt for nettlinjen lever tjenester som Google og YouTube av antall reklamevisninger. Giganten har altså alt å vinne på mangfold og en enklere tilgang på internett.

Men siden innholdsleverandørene på nettet etter hvert gjør det godt økonomisk ønsker teleaktørene seg nå en bit av kaka. Disse selskapene sitter med kontrollen over infrastrukturen som tjenesteleverandørene avhenger av, og har derfor vært i stand til å diktere vilkårene for tjenester på nettet.

Om de store teleaktørene bestemmer seg for å blande seg inn i trafikken til tjenestene vil det bli vanskeligere å etablere seg på nettet uten å betale store inngangsbeløp.

Utviklingen kan med andre ord bety kroken på døra for nettgründere som bygger sine prosjekter i garasjen, som videotjenesten YouTube, auksjonshuset eBay, nett-telefonen Skype og lignende innovative tjenester.

Disse tjenestene kan forsvinne

DET ER DISSE vilkårene Google nå ønsker å gjøre noe med. Selv hevder de at deres løsning om et mest mulig åpent nettverk vil føre til «mer innovative tjenester for forbrukerne».

Leder for Googles europeiske virksomhet, Rachel Wetstone, ønsker overfor Dagbladet.no hverken å bekrefte eller avkrefte om man har lignende planer om å utvikle trådløse nett i Europa. Men Aslaug Hagestad Nag fra Post- og teletilsynet kan bekrefte at tilsvarende landsdekkende frekvenser som den Google har lagt inn bud på i USA er ledige i Norge.

Nag er med i et utvalg som sammen med Medietilsynet, Kultur- og kirkedepartementet og Samferdselsdepartementet skal utrede hva de frigitte frekvensene kan brukes til.

- Det er foreløpig ingen bredbåndsaktører som har meldt seg, men vi kommer likevel til å utrede muligheten for trådløst internett på disse frekvensene, bekrefter Nag til Dagbladet.no.

I Norge har vi allerede en landsdekkende trådløs bredbåndsoperatør. Selskapet ICE tilbyr «mobilt bredbånd» på frekvensen til det nedlagte NMT-nettet. Forskjellen er allikevel stor mellom ICE og det Google nå ønsker å bygge ut.

Om Google får konsesjonen vil de innføre en rekke prinsipper for å holde nettet innenfor en åpen standard. For eksempel vil de legge opp til større grad av nettverksnøytralitet. Mens ICE krever en spesiell standard vil nettgiganten at man skal kunne koble seg til  deres nett med hvilken som helst teknologi.

AT TELENOR NYLIG sendte ut krav om en million kroner i «trafikkavgift» til innholdsleverandøren Schibsted sparket i gang diskusjonen om nettnøytralitet også i Norge. Debatten handler grunnleggende om hvorvidt staten skal begrense teleaktørenes mulighet til å regulere trafikken i sine linjer, for eksempel ved å sluse brukere til bestemte tjenester.

Tilhengere av slike lover mener nettnøytralitet er eneste måte å forhindre en monopolisering av tjenestetilbudet på nettet.

Hannemyr mener kravet mot Schibsted bare er en oppvarming på det som kan komme av endringer for bruk og tjenester på nettet.

- Er vi heldige blir internett akkurat som fjernsynet. Jeg frykter at det blir mye, mye verre, skrev han om temaet allerede i 2000.

At Google nå vil etablere seg som internettleverandør handler derfor mye om et forsøk på å etablere nye spilleregler mellom bredbåndselskapene og tjenesteutviklerne.

FAKTUM ER AT Google i lang tid har gjort forberedelser for å ta skrittet over i bredbåndsmarkedet. Blant annet vurderer selskapet å investere store summer i ubrukte fiberoptiske kabler og har bygget ut et gratis trådløst nettverk for hele byen rundt hovedkontoret. I tillegg til flere investeringer i aktører innenfor trådløs teknologi førte nyheten om at selskapet er med på å utvikle et trådløst bynett i San Francisco til mange spekulasjoner.

Med milliardbudet er det ikke lenger tvil om at Google vil inn på det trådløse bredbåndsmarkedet, og hva de ønsker å oppnå.

I ET BREV til det amerikanske medietilsynet, FCC, skrev nylig administrerende direktør Eric E. Schmidt i Google at deres utkast til konsesjonskrav for det kommende trådløse nettet ikke garanterer gode nok vilkår for hverken forbrukerne eller flesteparten av selskapene som driver på nettet.

Løsningen er ifølge Schmidt å legge inn fire nye prinsipper for en åpen standard i bunn for det nye landsdekkende nettverket. Forslagene handler blant annet om at ingen programvare eller tekniske løsninger skal diskrimineres av dem som får tillatelse til å drive nettet.

FCC er myndighetsorganet som skal stå for salget av den trådløse frekvensen og de har bekreftet at de kommer til å inkludere flere av forslagene i et nytt utkast til konsesjonskrav.

Foreløpig er det usikkert hvilke av de fire prinsippene FCC vil inkludere, men det blir sannsynligvis ikke kravet om at minst en tredjedel av kapasiteten i det nye nettet skal fordeles mellom ulike aktører. Dette er noe Google ønsker for å sikre at ikke ett enkelt selskap får dominere.

Google frykter at det trådløse nettet skal bli som kabel-tv, hvor kabelselskapene styrer hele infrastrukturen og derfor kan ekskludere konkurrerende tjenester.

- Det er ingen tvil om at flere av disse konsesjonskravene er en giftpille for telesektoren, som stort sett ser ut til å foretrekke lukkede forretningsmodeller hvor de kan levere tileggstjenester uten konkurranse, sier Hannemyr til Dagbladet.no.

KOMMER FREKVENSEN MED disse konsesjonskravene vil sannsynligvis teleselskapene legge inn lavere bud.

Den amerikanske telegiganten AT&T gikk i et åpent brev til FCC så langt som å si at prinsippet om å inkludere en tredjedel av frekvensen som åpne nettverk er et forsøk på å skremme vekk konkurrenter fra budrunden. Noe AT&T mener vil gi færre bud og derfor «vil koste skattebetalerne milliarder i reduserte inntekter fra salget og begrense utviklingen av internett i USA».

Google svarte på AT&Ts beskyldninger med å si at dersom teleselskapene vinner budrunden vil de fortsette å bruke nettet til å beskytte deres lukkede forretningsmodeller og ødelegge for nykommere.

- Dette vil føre oss enda lenger vekk fra en sunn konkurranse på bredbåndsmarkedet, og fra muligheten for nye innovative webtjenester, skriver Richard Whitt i pressemeldingen som ble lagt ut på Google Public Policy Blog.

PROFESSOR OLE HANSETH Programmet for global infrastruktur ved Universitetet i Oslo mener de amerikanske teleselskapene ikke lever opp til det AT&T sier:

- At teleselskapene bekymrer seg for utviklingen av internett er ikke troverdig.

Han viser til at utviklingen har gått mye raskere i Asia hvor myndighetene har presset på for teknologisk innovasjon. I USA derimot har noen enkeltaktører fått dominere markedet med lite innblanding fra myndighetene. Mens byer som Singapore og Seoul har hatt en rivende utvikling i tilgangen på internett har utviklingen nærmest stått stille i USA.

Noen steder har dekningsgraden faktisk gått tilbake.

- Mindre byer i USA som ikke ble ansett som økonomisk lønnsomme for de store teleselskapene har bygget ut egne kommunale nettløsninger. Dette har ført til en rekke søksmål hvor teleselskapene flere steder har tvunget igjennom at det kommunale bredbåndet skal nedlegges, forklarer Hanseth.

- Disse aktørene tillater ikke en gang konkurranse på steder hvor det ikke er lønnsomt for dem.

I NORGE HAR Telenor forsøkt å sette kvoter for internettbruken, men måtte gi opp modellen etter klagestorm.

- Vi har hatt televerkene i over hundre år, men hvor mange nye tjenester har det egentlig dukket opp bortsett fra SMS som kom de siste 15 år, spør Hannemyr.

Informasjonssjef Arild S. Johannesen i Telenor mener kritikken av telebransjen som bremsekloss for innovasjon er unyansert.

- Internett hadde ikke blitt en realitet om ikke distributører som Telenor hadde levert tilgang til husstander. Internett er en symbiose mellom tjenesteleverandørene og distributørene, begge trenger hverandre, sier Johansen til Dagbladet.no.

Gisle Hannemyr er uansett bekymret for utviklingen.

- Jeg håper at noen lar seg inspirere og forsøker å få til et tilsvarende åpent nettverk i Norge. Hvis vi ikke gjør det og overlater til telebransjen å utvikle tjenester på internett sakker vi akterut innovasjonsmessig.

Budrunde og tildeling av den amerikanske trådløse frekvensen skal gjennomføres i januar neste år. Det er fortsatt uklart hvor mange av prinsippene Google har foreslått som vil bli inkludert i de endelige konsesjonsbetingelsene.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

twe@dagbladet.no

Les også:

Telenor må stanses

Ikke bare Business, Telenor

Telenors utmelding av NIX truer din nett-hverdag

ÅPEN STANDARD: Administrerende direktør Eric E. Schmidt i Google har levert en innstilling til det amerikanske medietilsynet på fire prinsipper om åpenhet de ønsker å ha med i konsesjonen for det trådløse nettverket som nå åpnes på 700 MHz frekvensen.
ASIATISKE TIGRE: Professor Ole Hanseth forteller at den teknologiske utviklingen har gått mye raskere i Asia hvor myndighetene har presset på for teknologisk innovasjon.
BEKYMRET I følge forsker Gisle Hannemyr forsøker Google å beskytte sin forretningsmodell mot de tradisjonelle teleaktørenes teknologiske monopol, blant annet med å kreve åpne standarder for det trådløse nettet de nå vil kjøpe.
KINA: En kinesisk internettbruker leter etter informasjon på Google i Beijing. Google har fått mange protester for å etterfølge kinesiske myndigheters ønske om nettsensur.
EVIL: Studenter for et fritt Tibet protesterer foran Googles hovedkontorer i California 25. januar 2006.
TRENGER HVERANDRE: Informasjonssjef i Telenor, Arild S. Johannesen, mener internett er en symbiose mellom tjenesteleverandørene og distributørene hvor begge trenger hverandre.
TRÅDLØS REVOLUSJON: Google ønsker fire prinsipper for åpenhet som grunnlag for driften av det nye landsdekkende trådløse nettet i USA. Rachel Wetstone er leder for den europeiske divisjonen og vil hverken bekrefte eller avkrefte om nettgiganten har planer om lignende nett i andre land.
DELER NETT: Nettgiganten har blant annet investert i selskapet Fon som lar brukerne dele sin internettforbindelse i bytte for tilgang på andre registrerte Fon-nettverk.
GOOGLEPLEX: Hovedkontoret til Google i byen Mountain View, California. Her har selskapet bygget ut et gratis trådløst nettverk til alle innbyggerne.
DON´T BE EVIL: Larry Page, en av gründerne bak Google, smiler på en pressekonferanse i California i 2007. Som en del av kampen mot klimaendringer presenterte han et initiativ med mål om å gjøre dataindustriens produkter mer energieffektive.
MENNESKERETTIGHETER: Bildet viser kinesere som studerer en Google logo i Beijing. Selv om menneskerettighetsaktivister tidligere har skrytt av Google i forbindelse med sensur, har de kritisert søkegiganten kraftig for å etablere seg i Kina.