Djevelsk debattant

Oslos bykverulant Erling Fossen (40) mener folk bør bli forbanna, le og helst bli litt kåte når de hører på en debatt.

- I NOEN DEBATTER er jeg suveren. Ja, helt konge.Erling Fossen er fylt opp av øl og seg sjøl. «Verdens beste møteleder», som han også titulerer seg med, skal straks på tidsskriftet Samtidens feiring med åndsfrender som Dag Solstad og Jon Michelet. Men skal han kanskje skifte fra fotballshorts før han menger seg med de intellektuelle?Noen timer tidligere. Friggs smågutter spiller mot Skeid. En mann løper i solskinnet langs sidelinja, han skriker, han er bustete på håret, han løfter henda over hodet og roper på frispark. Det er Erling Fossen, treneren til Frigg. Når Skeid får corner, løper han like godt inn på banen. Det kan først se ut som trener Fossen har tenkt å dekke bakre stolpe. Men han er bare innom banen for å si noe til sønnen Storm (8), keeperen på Frigg. Skeid går opp til 4- 0. Treneren banner akkurat så lavt at ingen av spillerne hører det.- Dette, sier Fossen og peker på fotballbanen når han får pusten og smilet tilbake.- Dette er verden i miniatyr. Det handler om å få laget til å trekke sammen mot målet.FRIGG TAPER 5-2. Erling Fossen i svart fotballshorts takker for kampen, knytter skoene til høyrebacken, trøster en med skrubbsår og klapper sønnen Storm på hodet. Nå leder han laget mot T-banen og snakker om å ta ansvar. Å bidra for fellesskapet. Fossen har til og med begynt å betale på trikk og T-bane. - Jeg ble tatt i kontroll i valgkampen i fjor, og tenkte det ble for dumt. Av og til må en se skjebnen i øya.- Er du blitt voksen?- Nja. Det er vel 40-årskrisa, da.- Du har resignert?- Nei, men jeg har mer kontroll på energien. FOSSEN PLUDRER i sola, det er en fin kveld, han føler for en biff tartar og øl. Han sier han burde dusje, i det minste skifte til bukse. Men han utsetter det, og går mot Theatercaféen. Og han vet jo hva som kommer til å skje, selvsagt gjør han det. Han kommer ikke inn i svart fotballshorts og T-skjorte på ærverdige Theatercaféen.- Her har vi antrekksbestemmelser, sier hovmesteren. Høflig, men bestemt. Erling Fossen prøver å argumentere, men gir snart opp. Han setter opp sitt breieste glis på vei ut av restauranten. - Dress, my ass. Nå vet jeg hvordan minoritetene har det, sier han og ser seg ikke tilbake.FORFATTER, URBANIST, FORFATTER, Oslo-rabulist, fritenker, filosof, debattleder, Ap-ideolog og programleder. Erling Fossen har seilt under mange flagg siden han ble med i Oslo Arbeiderpartis programkomité i 1991. Du trenger ikke reise langt utenfor bomringen før han også blir kalt for en bytulling, medieklovn og det som verre er.Sist sett i det store nyhetsbildet var Erling Fossen da han ledet debattmøtet der Shabana Rehman løftet seg inn i norgeshistorien. Bildet av Shabana, mullaen og en smilende Fossen gikk verden rundt og til en helside i The New York Times. Men Fossen tok avstand fra løftet, og kalte det «blødmefylte vorspieløvelser». Så ble det debatt. «Møtelederen fra Disneyland,» skrev Shabanas ektemann, Dagfinn Nordbø om debattlederen. «Ektemannen fra helvete,» parerte Fossen. Og sånn fortsatte det. Ikke rart «Dagsnytt Atten» ofte er på tråden til Fossen for å høyne temperaturen i studio. - Tilhørere til debatter må bli forbanna, de må le og de må bli litt kåte. - Du er ikke redd for å bli en medieklovn?- Jeg insisterer på å ha flere hatter, og tror folk klarer å skille rollene. Hva hadde den norske offentligheten vært uten meg? Jeg har generert flere debatter på 90-tallet enn noen andre, sier Fossen.MEN DET ER IKKE som støyende kverulant og debattleder han vil ha oppmerksomhet. Det kan bare av og til virke sånn.- Det er politikk jeg egentlig driver med. Langsiktig politikk. Alt surret i media er fordi jeg tror det kan være lurt å være synlig fram mot neste kommunevalg. Jeg må jo holde temperaturen ved like.Partiet han frontet ved forrige kommunevalg het Oslo Byaksjon. Med på laget hadde Fossen kjente navn som Runar Døving, Iver Neumann og Erling Dokk Holm. Partiet fikk bare 1344 stemmer.- Er det «bare»? 1344 er en kritisk masse stor nok til å lage liten hær. Men blir det ikke en signifikant økning etter neste kommunevalg, er det ille. Valgkampen er allerede i gang. På sikt vil jeg bli byrådsleder. Og så skal jeg til EU.- Hva om du ikke får plass i bystyret ved neste kommunevalg?- Da blir jeg tungt deprimert for første gang i mitt liv. Jeg liker ikke selvmord, men da er det nærliggende. Da minner dette om et bortkasta liv. TARTAR OG ØL bestilles på restaurant Håndverkeren. To minutter unna ligger en toroms leilighet Erling Fossen har leid de siste åtte åra. Og så til to vesentlige spørsmål: Hvor får han penger til husleia, og hva driver han egentlig på med? - Mitt overordna prosjekt siden 1990 er å ta en omvendt Harald Hårfagre. Han samla Norge, mens jeg vil dele landet opp i bystater, regionstater, eller hva det måtte bli for noe. - Blir det ikke vanskelig å ta deg seriøst når du sier nasjonalstaten opphører i vår tid?- Hva vet du om politikk? Hvem snakker om nasjonalstater nedover på kontinentet? Dra til Tyskland. I Hamburg forholder innbyggerne seg til Hamburg, EU og verden. I åra 2007- 2013 skal EU bruke tre billioner kroner på å binde regioner sammen på tvers av nasjonalstater. - Og dette jobber du med?- Det er tre ting jeg driver med: Jeg jobber 60 prosent med næringsutvikling i Oslo Teknopol, et interkommunalt selskap som skal skape nye arbeidsplasser i Oslo-regionen. Jeg er skribent, debattleder og foredragsholder. Og så driver jeg med Oslo byaksjon og Oslo byforum - et politisk miljø med nettverket som organisasjonsmodell. Vi har temagrupper og 150 deltakere som diskuterer sentrale spørsmål om Oslo. - Hva tjener du penger på?- Jobben i Oslo Teknopol, som skribent og debattleder. Politikken tjener jeg ingenting på, men har en netto årslønn på over to hundre tusen.- Så du har lært deg forskjell på netto og brutto?- Nja. Jeg sliter litt, men blir stadig bedre.FOR TRE ÅR SIDEN ble Fossen slått personlig konkurs, han fikk ikke helt sving på dette med netto og brutto. Det var i det hele tatt mye støy rundt frifanten på den tida: - Hvorfor stilte du opp naken i natt & dag?- Fordi jeg ble spurt om det. Jeg liker bedre å si ja enn nei. - Hvorfor avbrøt du en prøveforestilling på utestedet Blå med å skrike at skuespillerne fra Det Norske Teatret måtte slutte å snakke nynorsk?- Det var noe med settingen. Når et teater flytter til et utested, må de akseptere reglene, og ikke hysje på folk. Og så likte jeg godt en av skuespillerne. Dette var min måte å si «hei, her er jeg». Men ok: det var en klønete måte å vise det på.- Hvorfor stilte du opp i VG og snakket om dine erfaringer med dop?- Min store drøm er å ikke skille privatlivet fra det offentlige. Under er tynn sivilisert hinne er det et boblende urkaos i alle mennesker. Jeg står for alt jeg har gjort. Men det var tåpelig å gå ut i media med dette. Jeg mente å signalisere sårbarhet, men noe skal forbli usagt. Uten sammenlikning for øvrig, men borgermesteren i Washington ble gjenvalgt etter han ble tatt på fersken med både crack og horer. Uansett, det fine med å fylle førti er at man kan si: Dette tilhører ungdomstida mi.- Hvorfor tente du fyr på løvestatuene utenfor Stortinget?- Det var ikke min aksjon, og jeg burde aldri blitt satt på glattcelle. Jeg hjalp en kompis, det var hans idé, og bildene han tok ble brukt i en kunstutstilling i Sverige. Han ble sur på meg fordi han mente jeg rappa aksjonen hans. Og jeg ble sur på ham fordi jeg fikk all oppmerksomheten.- Men hvorfor var du med?- Det politiske budskapet var et angrep på det ekstremt selvgode Norge, som blir mer og mer nasjonalistisk og selvforherligende. Vi ville ta de nasjonale symbolene tilbake. - Hvorfor er du så sint på bygdene?- Jeg har ingenting imot bygda, folk må få bo hvor de vil. Alt jeg har sagt er at utvikling av nye arbeidsplasser må skje i byene hvor det er miljø for forskning og utdanning. Men snakker du på vegne av byen, ender du i konflikten mellom by og land.Det ringer. Erling Fossen får telefonisk rapport fra festen til Samtiden. Den har vart en time.- Hvem er der? spør Fossen og blir beroliget med at ingen intellektuelle kanoner er ankommet.- Men hvem kommer den første timen? spør Erling Fossen etter han har lagt på. Ikke overraskende har han et svar:- Bare ferskinger, sier han og får dette djevelske, fornøyde fliret.FAMILIEN FOSSEN ER politisk anlagt. Faren Asbjørn er tidligere kommunist, og ga i vår ut boka «Politisk overvåking av studenter på 1950-tallet». Storesøstera Wenche Fossen var i fjor leder for Europabevegelsen. Tvillingbroren Øystein har doktorgrad fra NTNU, jobber som forsker på Arbeidsforskningsinstituttet, og er med i Oslo Byaksjon.Tvillingbrødrene vokste opp på Bogerud, en drabantby på Oslos østkant nær både skog og vann. Erlings første barndomsminne er at han sitter bak på en pulk og får kjeften full av snø. Sommeren tilbrakt han ved Østensjøvannet, og kunne navnet på 120 fuglearter og lyden av 40. Og så var det mye sport.- Foreldrene våre tenkte at om ikke tvillingbroren min og jeg ble sportsidioter, ble vi narkomane. Jeg husker et kretsmesterskap, jeg var kanskje 15 år, at speakeren sa: «Og der kommer en som ikke har tatt seg helt ut.» Og sånn var det. Jeg hadde ikke hjertet mitt i det, sier Fossen.For 11 år siden ble familien ramma hardt. Mora og den ene søstera døde med to måneders mellomrom. - Det var helt uvirkelig. Per dags dato har jeg ikke behandlet det på en skikkelig måte. Noe av det som er sårest i livet mitt er at jeg gikk forbi min søster rett før hun døde uten å hilse. Jeg hadde dårlig tid, hun var på den andre siden av gata. Jeg er ikke god på døden. ETTER GYMNASET og militæret tok Erling Fossen ex.phil. og strøk på grunnfag i sosialøkonomi. Det ble med det. Han fikk jobb i Radio Nova, og han ble tatt av lufta i Radio Nova. Han var 24 år og reiste med en kjæreste til en nedslitt gård på Askøy utenfor Bergen. I et år bodde de med utedo og stjålet strøm, og levde på billig hermetikk og kjærlighet. - Det var jo helt fantastisk, sier Fossen og strekker på de hvite, hårete leggene. Dette er føtter som knapt har tråkket utenfor bompengeringen etter de fylte 25 år - noe han stolt har likt å fortelle omverdenen om. Men så har det altså skjedd noe med denne Fossen, skal vi tro venner, kolleger og familie. Det sies at mannen, som ofte har drukna i sitt eget image, har endra kurs.- Jeg tar dykkerlappen, sier han og smiler som han røpet tidenes hemmelighet. Han har mer på lager:- Jeg skal også paraglide, noe jeg fikk i gave på 40-årsdagen.Akkurat det gjør han mest for å imponere samboeren. Hun heter Martine Aurdal (25) og jobber i Klassekampen. Journalisten og sportsdykkeren er grunnen til at Erling Fossen i år feiret sin første påske på 15 år utenfor Oslo, hos foreldrene hennes på Sunnmøre. Kanskje det skyldes sola, kanskje det er alkoholen, men Erling Fossen slutter ikke å overraske:- Nå drømmer jeg om å ta jegerprøven for å kunne skyte min egen mat.- Du som bor midt i byen trenger vel ikke det?- Nei, men jeg er jævla god å lage mat. Tenk å få helt mørt kjøtt?- Du må vende tilbake til naturen?- Ja, ja. Paradokset er jo at fram til jeg var 18 år, var jeg i naturen hele tida. Da andre gikk på disko og klina, grilla jeg pølser i skogen. Vi konkurrerte om å tenne bål med forstørrelsesglass, og finne tørr ved i regn. Vi karva døde stammer på innsida. Det er mye natur i mennesket. Erling Fossen ser ut til å være rørt av seg sjøl og alt snakket om naturen.- Men nå må jeg pisse, sier han og bestiller akevitt til dessert. HAN ER KJAPT TILBAKE og snakker om fotballformasjoner for gutter på åtte år. Om sønnens fotballag som drilles i Y-formasjoner, eller i omvendt T-formasjon. - Barn er en gjeng udisiplinerte energibunter som fyker over alt. Skal du få orden på dem, må du være streng og rettferdig. Jeg er skremt over disiplinen i den norske skolen. Jeg var to dager i klasserommet til sønnen min, og det var helt Texas! De fikk gå på do, og gå fram til søppelbøtta og spisse blyanten sin når de ville!- Du, som har oppfordret til sivil ulydighet og tilbrakt flere netter på glattcelle, blir opprørt over at elever får lov å spisse blyanten sin når de vil?- Ja, men nå har de sørget for å ha blyantspissere med kapsel, sånn at de slipper å gå rundt i klasserommet. Jeg er opptatt av grensemarkeringer og alminnelig folkeskikk. Men utover det kan man gjøre hva man vil. Jeg har ingen problem med unge kreative sjeler.DET SISTE ER IKKE helt sant. Da meningskåte Aslak Nore begynte å dukke opp både her og der, klødde Erling Fossen seg i sine grå skjeggstubber.- Ja, jeg var smågretten på Aslak Nore en periode. Han tok liksom min plass. Men da Inga Marte Thorkildsen kalte ham for «Lille-Fossen» i Natt & Dag, ble jeg blid igjen. - Hvordan er det å ikke være ung og lovende lenger?- Jeg har ingen problemer med å være 40 år. Jeg er like utålmodig som før, men har lært meg å kontrollere rastløsheten, å bygge stein på stein.Sakte, men sikkert har Erling Fossen fått støttespillere fra høyre og venstre. Byrådsleder Erling Lae sier at navnebroren er både «kunnskapsrik, fri, uavhengig og søkende», en «idealist som er oppriktig glad i byen som by og ikke bare som et sted med fine omgivelser». Byrådslederen forteller også at han har lånt mange poenger fra en av Fossens mange taler.- He-he. Men så er jeg jo dritgod til å tale, sier Erling Fossen.- Er den selvtilliten din ekte?- Jeg vet hva jeg er god på. Og jeg vet hva jeg ikke er god på.- Hva er du ikke god på?- Å vise følelser. Å ta selvkritikk. Bygge lag. Dessuten sliter jeg med å kommunisere til omgivelsene det politiske prosjektet som bare vokser og vokser inni meg. - Hvorfor er du så opptatt av å komme inn i bystyret?- Det er der avgjørelser blir tatt som treffer folk i hverdagslivet. Det er feigt å aldri ta ansvar på vegne av lokalsamfunnet du bor i. Du kan le av Gerhardsen-ungdommen i «Lille lørdag», men dugnaden er et veldig sosialiserende element som skaper et fellesskap hvor du betyr noe for flere enn deg sjøl. Det er grunnleggende i et menneskeliv. Jeg sier som Platon: «Straffen for å nekte å delta i det politiske liv er at man ender opp med å bli regjert av folk underlegne en selv.»SÅ KANSKJE DET er riktig at noe har skjedd med Erling Fossen. Men noe er som før. På vei til Samtidens fest stikker Erling Fossen innom leiligheten sin, han skulle jo skifte. Han stopper opp ved et par bukser, og får dette fornøyde fliret tilbake. - Jeg går på festen i shorts, jeg. Han kom inn. Selvsagt gjorde han det. kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no

<B>SOMMERLIG:</B> Erling Fossen sitter på Gressholmen om sommeren. Der nyter han hovedstaden sett fra sjøen, og drikker utepils.