- Ja, alle er med. Dette er den eneste muligheten vår for å bli hørt, sier ungguttene. De snakker i munnen på hverandre. Magasinet på nett har spurt om de deltar i opptøyene.
Ungdommene har satt utallige biler i bydelen i brann og slåss mot politiet i mange netter på rad. Nå har opptøyene spredd seg til hele Frankrike.
VI SER NESTEN INGEN
- Det bor ofte seks-syv personer i hver leilighet, vi har ikke jobber og er fattige, sier ungdommene. De er fremfor alt sinte på politiet.
- Dette er politiets feil. Før ulykken var det rolig her. Alle i politiet er rasister og behandler oss dårlig. Det er ikke så mye kriminalitet her, men politiet sjekker bilene våre hele tiden, legger folk i bakken, og trakasserer oss konstant, hevder de.
En av guttene sier at han ble banket opp av politiet fordi han ikke hadde identifikasjonspapirer på seg. En annen hevder at politiet skyter med plastkuler. En tredje at politiet oppfører seg som kjeltringer.
- Vi føler at politiet er en rivaliserende gjeng, og ikke der for å holde orden og hjelpe, sier guttene.
HVA SOM ER SANT OG IKKE
Det som er sikkert, er at de er sinte, og sammensveisede.
Vi spør om det er motsetninger mellom ungdommer med muslimsk bakgrunn og befolkningen med bakgrunn fra kristne områder i Afrika sør for Sahara:
- Her er vi alle brødre. De fleste av oss er 2. generasjons innvandrere. Folk kommer fra Kamerun, Mali, Senegal, Kongo, Algerie og Marokko, noen er kristne, andre muslimer, det spiller ingen rolle, sier guttene.
De hevder vold og opptøyer er den eneste måten de kan protestere på. Enkelte av dem vi snakker med er ikke engang kommet i puberteten.
Guttene har på seg t-skjorter med teksten «mort pour rien» som betyr «død for ingenting», som de har laget selv. På ryggen står navnene til de to døde guttene. På den lokale kafeen står en innsamlingsbøsse med samme tekst - til støtte for Traore og Benna.
De to døde guttene har blitt et symbol for frustrasjonen til tusenvis av unge gutter med minoritetsbakgrunn. Det opprettes blogger til støtte for dem, og bråket etter at de døde har flyttet seg fra Clichy-sous-Bois til andre forsteder i Paris, og videre til lignende områder i hele landet.
HVIS INNENRIKSMINISTER
Sarkozy kunne sagt noe sånt som «det er tragisk når to ungdommer dør» og «vi skal granske det som har skjedd», og kanskje unngått opprøret.
Situasjonen i Clichy-sous-Bois ble også forverret da det ble sluppet tåregass inn i en moske, uten at det er klart hvem som har skylden.
- Folk ble veldig sinte etter det. Det var kvinner og barn i Moskéen. Sarkozy lyver, det var politiets feil. Folk her skjønner ikke hvorfor politiet dreper og skjuler sannheten, sier guttene i Clichy-sous-Bois.
SELV OM SARKOZYS harde linje har oppslutning blant mange franskmenn som mener opprørerne bare er pøbler og bør sendes «hjem», har han tonet ned den harde ordbrukeren. Høyre-politikeren, som tidligere har vært svært synlig i rollen som ordensforkjemper og den som slår hardt ned på kriminalitet, har måttet tre i bakgrunnen.
Statsminister Dominique de Villepin, og president Jacques Chirac, har tatt over. De snakker i langt større grad om forsoning, og om å bedre levekårene for befolkningen i forstedene.
I Villepins tale mandag ga han klart uttrykk for at volden og urolighetene skal stoppes. En ny lov ble hastevedtatt som gir kommuner anledning til å innføre portforbud, samtidig er det opprettet hurtigdomsstoler som dømmer lovbrytere umiddelbart.
Samtidig la Villepin fram en lang liste av tiltak som skal settes i verk for å fremme integrasjon og bedre situasjonen for den utsatte befolkningen i forstedene. Blant tiltakene var økte stipender, reformer av skolesystemet, sysselsettingstiltak og tiltak for å bedre boforholdene for befolkningen.
- Dette er ikke som opprøret i 1968, det dreier seg om en spesiell gruppe. Jeg er ikke redd personlig, men bekymret for samfunnet vårt, sier Valerie Viboroux (37).
Hun sitter med en bunke aviser på en kafé i St. Paul, et grünerløkkalignende strøk, og leser om de siste hendelsene i forstedene.
Som så mange franskmenn mener Viboroux at dette dreier seg om ungdommer uten framtid, og at man må satse på mer enn politi og sikkerhet.
- Vi kan ikke unnskylde dem, men vi må prøve å forstå. Vi må arbeide for bedre integrasjon. I denne situasjonen må vi være forsiktige, situasjonen kan polariseres. På den ene siden kan ytre høyre og rasister kan styrke sin oppslutning. Samtidig er de unge i forstedene veldig nærtagende, mener Viboroux.
BÅDE SARKOZY OG
- Er dette begynnelsen på hellig krig i Europa?, spørres det i det amerikanske tidsskriftet Newsweek. I artikkelen mer enn antydes det at det kan bli konsekvensen av opptøyene, selv om det ikke finnes noen beviser for en slik sammenheng så langt.
Men mange mener dette er helt feil analyse.
- Sarkozy har snakket om at organiserte narkotikaforbrytere og radikale islamister står bak og organiserer opptøyene. Hans egne politioffiserer, i tillegg til sosialarbeidere, avviser påstandene som fullstendig urealistiske, skriver The Independents kommentator John Lichfield.
Han skriver at drøyt halvparten av ungdommene som deltar i opptøyene har muslimsk bakgrunn, men at 30-40 prosent har bakgrunn fra Afrika sør for Sahara. Dessuten at ungdommene ikke har noen felles religiøs eller politisk identitet, eller konkrete politiske krav, bortsett fra at Sarkozy og politiet skal la dem være i fred.
En rekke forskere og sosial arbeidere som kjenner til situasjonen i forstedene fremhever det samme som Lichfield.
FRANKRIKE HAR OM LAG
- De store minoritetsgruppene i Frankrike har vært Nord-Afrikanere fra de tidligere franske koloniene, men etter hvert har det kommet flere fra Afrika sør for Sahara, sier forsker Jørgen Carling ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til Magasinet på nett.
Innvandringen skjøt fart mot slutten av 60-tallet, men innvandringsstopp og begrensninger ble innført 1974, omtrent samtidig med resten av Europa.
- Frankrike kom aldri over oljekrisa, og har hatt økonomiske problemer siden da, sier Franck Orban.
Han er doktorgradsstipendiat ved Instituttet for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.
Orban forklarer at det franske skolesystemet har vært i krise siden 80-tallet, og at dette er en viktig forklaring på hvorfor de unge i forstedene havner utenfor i samfunnet.
- Skolen har vært en av de viktigste samfunnspilarene i den franske republikken. Utdanning har skullet sikre det franske folket frihet, likhet og brorskap. Skolen har vært basert på sekulære idealer og et viktig redskap for sosial mobilitet. Slik er det ikke lenger. Siden 80-tallet har det fungert motsatt, hevder Orban.
Han mener skolesystemet ikke lenger er i stand til å overkomme sosiale og religiøse motsetninger.
Orban forklarer at Fransois Mitterand innførte en ny politikk på 80-tallet for å få så mange som 80 prosent av elevene til å fullføre artium. Dette la stort press på elevene, samtidig som det å gå på yrkesfag ble for «taperne». Artiumskravet i Frankrike er hardt, og folk med penger kjøper ofte privatundervisning til sine barn. Det kan ikke de fattige i forstedene, og mange faller dermed ut av skolesystemet . Samtidig blir klasseforskjellene forsterket.
- Dessuten er det akutt mangel på penger og lærere, spesielt på enkelte ungdomsskoler. Skolereformene som Villepin nå vil gjennomføre er svært viktig for de utsatte ungdommene, mener Orban. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail. mna@dagbladet.no
MANGE AV INNBYGGERNE i forstedene er lei, redde og frustrerte etter opptøyene. Natt til onsdag var den roligste natten på lenge, og kanskje har vandalismen og ødeleggelsestrangen avtatt.
Ungdommene som setter fyr på biler og bygninger og sloss mot politiet, angriper i praksis sine egne.
Men det kan se ut til at guttene i Clichy-sous-Bois har blitt hørt. Hele Frankrikes øyne er rettet mot forstedene, og de siste uttalelsene til Chirac og Villepin viser at den politiske viljen til å endre levekårene for de unge er større enn på lang tid.