Dødelig idyll

Trodde du overdoser var et Oslo-problem? Resten av Norge har de siste åra passert hovedstaden på dødsstatistikken. Lille Kvinesdal opplevde fire narkodødsfall på seks måneder.

DET FANTES INGEN overdosestatistikk i Kvinesdal på denne tida i fjor. En liten sørlandskommune med 5530 innbyggere ved Fedafjorden i Vest-Agder der landbruk, industri og turisme er hovednæringer, og turistkontoret selger både fjord og fjell. De har bedehus, fritidsklubb, bowlinghall og idrettslag, alpinbakke, lakseelv {ndash} og nå også golfklubb. Kommunesenteret Kvinesdal teller 2527 innbyggere, resten bor i småbygder som Krågeland og Fjotland.Hos lensmannen i Kvinesdal var de ikke ukjente med narkotikasaker. Mest piller og hasj, men de hadde også sett at tyngre stoffer var blitt vanligere.Men overdosedødsfall hadde de ikke sett. Inntil november i fjor. I løpet av bare seks måneder døde fire unge mennesker på grunn av narkotikamisbruk.

    12. november 2002, 36 år gammel mann. 14. november 2002, 34 år gammel kvinne. 31. januar 2003, 21 år gammel mann. 14. mai 2003, 25 år gammel mann.
DEN 25 ÅR GAMLE mannen het Frank Inge Svendsen, og hadde nettopp flyttet inn i ny leilighet. Han hadde ny kjæreste, og snakket stadig om å begynne å jobbe igjen. Han hadde planer, han så framover. Det så lysere ut enn på lenge. {ndash}Det var da det skjedde. Vi fant ham hjemme, på sofaen.Frank Inges mor Laila Danielsen (47) sitter i stua hjemme i Kvinesdal sammen med sin mann, Tor Magne Thomassen (37). Hun forteller om dagen i mai da hun mistet sin eneste sønn, Frank Inge. Han døde av en overdose piller.{ndash}Han skulle hatt besøk av datteren sin den dagen, Louise. Det ble det aldri noe av, sier Laila.I dag er snart fem år gamle Louise på besøk hos bestemor i stedet. Hun vet at pappa ikke kommer på besøk mer, men hun skjønner ikke hvorfor.{ndash}Hun er mye på besøk hos oss. Det føles godt å ha henne her. Det er som å ha litt av Frank Inge her, sier Laila. NARKOTIKAMISBRUK har for alvor flyttet ut på bygdene. Både overdosestatistikker, beslagsstatistikker og flere undersøkelser viser det samme: I løpet av 10{ndash}12 år har omfanget og spredningen av narkotika eksplodert. Mens det i 1990 bare ble beslaglagt heroin på Østlandet og i noen få større byer, beslaglegges det i dag heroin over hele landet, viser tall fra Kripos.Overdosestatistikken har fulgt beslagstallene. Mens overdosedødsfallene på 80-tallet, grovt sett, var fordelt fifty-fifty mellom Oslo og resten av landet, har statistikken etter hvert tippet over i distriktenes disfavør. I 1990 ble det registrert 96 overdoser i Norge: 43 i Oslo og 32 i resten av landet. I det hittil dystreste året 2001 var tallet oppe i rekordhøye 338 overdoser. 229 av disse var registrert utenfor Oslo.{ndash}Det har vært en kraftig spredning av de fleste typer stoffer de siste åra. På mange forholdsvis små steder har det vokst fram etablerte brukermiljøer. Narkotiske stoffer som vi tidligere nesten bare fant i de aller største byene, finnes i dag over hele landet, sier Espen Aas, fungerende leder for narkotikaseksjonen ved Oslo politidistrikt.I tillegg til heroin er det cannabis, amfetamin, ecstasy og ulike typer legemidler som har hatt størst utbredelse i distriktene. Det er blitt flere misbrukere, mange bruker tyngre stoffer, og flere unge eksperimenterer med dop, mange ned i 13{ndash}14-årsalderen. LEDER I Forbundet Mot Rusgift, Knut T. Reinås, frykter at vi nå bare ser begynnelsen på problemene i Bygde-Norge.{ndash}Den heroinepidemien vi så i mange storbyer utover 90-tallet, ser ut til å ha roet seg litt ned. Vi ser nå en reduksjon i antall overdosedødsfall i byene. Samtidig ser vi at det er et etterslep i Bygde-Norge. Det kan tyde på at distriktene nå er i ferd med å oppleve det de store byene opplevde for noen år tilbake. Mens det snudde i byene for et par år siden, er toppen ennå ikke passert i distriktene, mener Reinås.Det skjedde noe tidlig på 90-tallet. Plutselig var det mer heroin på markedet. Billigere og mer tilgjengelig. Reinås mener dette kan være en av årsakene til at tyngre stoffer blir «eksportert» ut på bygdene.{ndash}De som tidligere solgte stoff i Oslo, har nå begynt å konsentrere seg om distriktene. Der er det fortsatt nye markeder å vinne. Man kan godt ha hovedkvarter i distriktene og omsette narkotika til storbyene. For på bygda er kontrollen mye mindre. En landsens lensmann har mye mindre muligheter til å følge opp med de små ressursene de har til rådighet.{ndash}Mange distributører vil da kunne operere ganske uhindret. På den måten utvikler det seg et miljø for misbruk av tyngre rusgifter, sier Reinås. WILLY PEDERSEN, PROFESSOR i sosiologi ved Universitetet i Oslo, har forsket mye på ungdom og rusbruk.{ndash}I den klassiske fasen, på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, var narkotikamisbruk i mye større grad konsentrert om enkelte større byer, med Oslo i en særstilling. Utover 70-tallet og inn i 80-åra var det en utflating i bruken av de tunge, illegale stoffene. Men i løpet av 90-tallet økte det kraftig igjen {ndash} og denne gangen inkluderte økningen også småsteder utenfor storbyene, sier Pedersen.Han mener det i hovedsak er det tradisjonelle alkoholmisbruket på bygdene som er blitt supplert med andre typer rusmidler.{ndash}Ulike typer piller, hasj, amfetamin, ecstasy og heroin har gjort sitt inntog i miljøer som tradisjonelt har vært belastet med andre rusmidler. Det er blitt mye, mye lettere å få tak i enn det var tidligere {ndash} og det er blitt mye billigere. I tillegg har omsetningen av stoffene blitt profesjonalisert mange steder, sier han.Birger Tvedt, leder av narkotikaavdelingen ved Kristiansand politidistrikt, tror økt kommunikasjon og mer penger i omløp blant unge har vært med på å bidra til utviklingen.{ndash}Jeg tror at så enkle ting som mobiltelefon og Internett har vært med på å spre tilgangen på rusmidler. Det har blitt lettere for unge å holde kontakt med hverandre uten at man fysisk må møtes, sier Tvedt.Han sier selve distribusjonen av stoffet i hovedsak foregår på samme måte. {ndash}Det går fra venn til venn, i miljøer hvor folk føler seg trygge. Men det har nok skjedd en profesjonalisering av leddet over. Mange misbrukere har opparbeidet seg gjeld, og opererer nå som rene selgere for å tjene penger. I tillegg kommer mye av narkotikaen nå direkte til distriktene uten å gå veien om Oslo, sier Tvedt.{ndash}VI FØLER OSS MAKTESLØSE når slike ting skjer. Dødsfallene har gjort et dypt inntrykk på hele bygda.Vi sitter på Sp-ordfører Sigmund Oksefjells kontor i Kvinesdal. I løpet av sommeren har rusmiddelproblematikk stått på dagsordenen. Flere politikere har krevd strakstiltak etter alle dødsfallene. Fortvilelsen er stor over at en så liten bygd har et så omfattende rusproblem.{ndash}Jeg tror ikke Kvinesdal er noe enestående eksempel. Dette er noe alle kommuner i hele landet må hanskes med. Det blir tøffere og tøffere {ndash} også her. Ordfører Oksefjell snakker om å styrke det forebyggende arbeidet, og om å hjelpe dem som allerede har havnet utpå. Det skal bygges flere omsorgsboliger, og det jobbes med å etablere en kommunal stilling som «utekontakt». Kvinesdal skal samarbeide tettere med nabokommuner som sliter med de samme problemene.På forsommeren fikk Kvinesdal tilbud om å være en såkalt «laboratoriekommune» i regi av Borgestadklinikken, et behandlings- og kompetansesenter for rusrelatert problematikk. I den forbindelse skal hele omfanget av problemene kartlegges.Lensmann Jan Magne Olsen mener politiet har god oversikt over hva som rører seg i bygda. Han fortviler over at ressursene ikke står i stil med omfanget av rusproblemene.{ndash}De siste åra har det kommet flere tyngre stoffer på markedet {ndash} også heroin. Men jeg har ennå ikke inntrykk av at det har etablert seg et fast brukermiljø for heroin her. Men vi har derimot et stor misbruk av hasj, amfetamin og piller. Og vi ser også at veldig mange unge eksperimenterer med disse stoffene, særlig hasj, sier Olsen.{ndash}Mitt inntrykk er at det først er i 16{ndash}17-årsalderen at det blir et problem for mange {ndash} selv om vi også her har sett eksempler på at unge helt ned i 13{ndash}14-årsalderen har begynt å ruse seg på hasj, sier Vigdis Hunsbet, leder for sosialavdelingen i kommunen.FRANK INGE brukte heroin en periode. Like før han døde, hadde han fått grønt lys for Subutex-prosjektet «Maria». Han kom aldri så langt. En overdose piller tok livet hans.{ndash}Det begynte vel som for mange andre med alkohol og hasj i ungdomstida, sier mamma Laila.{ndash}Han var innom både fotball, håndball og karate, men fant seg liksom ikke til rette noen steder. Etter hvert havnet han i et miljø hvor det å ruse seg var akseptert. Det fylte tomrommet, forteller hun.Da han var 22{ndash}23 år gammel prøvde han heroin.Han innså etter hvert at han trengte hjelp.{ndash}Han var motivert for å slutte med heroin, men det ble for tøft for ham å slutte å ruse seg helt. Han var innom et par behandlingsinstitusjoner de siste åra uten at det hjalp ham til å bli helt rusfri {ndash} selv om det mot slutten så ut til å gå bedre og bedre for ham. Fire måneder før han døde flyttet han inn i en av kommunens omorgsleiligheter. Han var ofte innom her, og de siste gangene var han aldri rusa. Han hadde ofte datteren sin på besøk her sammen med oss, og da var det heller aldri noe problem. Derfor var det så utrolig meningsløst at han døde nå som ting endelig så litt lysere ut.Hun sier behovet for hjelp er, som de fleste andre steder, mye større enn tilbudet. {ndash}Jeg tror det er viktig at rusmisbrukere får en følelse av verdighet på et tidlig tidspunkt. På den måten kan det bli lettere å gripe fatt i og ta ansvar for sitt eget liv, sier Laila Danielsen.Hun er også opptatt av at man må slutte å se på rusmisbruk som en viljesak, og innse at det er en sykdom som må behandles.{ndash}På et lite sted som Kvinesdal blir man fort stigmatisert. Stempelet rusmisbruker skal det ikke så mye til for å få, og all uvitenheten som finnes rundt rusmisbruk fører ofte til frykt blant folk som ikke har opplevd det så tett inn på livet. Får noen greie på at du har brukt stoff, så stenges dørene alle veier.FLØRTING MED DOP BETYR ikke det samme i byen som på landet, mener Willy Pedersen.{ndash}Det er typisk for bygdene at rusmisbrukere ofte er unge og unge voksne som på en måte er frikoblet fra det jeg kaller «den rekreerende scenen». I Oslo finner man for eksempel studentmiljøer hvor det eksperimenteres med rusmidler. Det lekes med disse stoffene på byen og på fester i en periode, men så kan man hoppe av igjen {ndash} uten at det har vært særlig stigmatiserende for dem. På bygda finnes det få slike «partydopere». Der er det mye vanskeligere å maskere et sånt levesett, sier Willy Pedersen.Synligheten er mye større på bygda {ndash} og dermed også terskelen for å begynne.{ndash}De som begynner med tunge rusmidler, er derfor veldig ofte «ute og kjører» i utgangspunktet. Den mer vanlige eksperimentelle rusbruken finner man oftere i de store byene enn på landet, hvor rusmisbruk oftere finner sted i grupper som allerede sliter med andre problemer, sier Pedersen.PX ER NAVNET på fritidsklubben i Kvinesdal {ndash} et av kommunens rusforebyggende tiltak for ungdom. Hver onsdag, torsdag og fredag er det full aktivitet.{ndash}Før vi startet opp igjen, fantes det ingen andre kommunale tilbud for ungdom fra 8.-klasse og oppover. Nå har vi skapt alt på nytt fra bunnen av, og er i ferd med å bygge opp et stort miljø rundt klubben, sier leder John Kåre Gullestad.Diskotek, datamaskiner, kafé og en scene holder rundt 50 ungdommer i jobb hver eneste helg.{ndash}Jeg tror det er viktig å fange opp unge tidlig, og lage aktiviteter på deres egne premisser.Han tror de om noen år vil merke resultatene av arbeidet som legges ned nå. {ndash}Mitt inntrykk er at de yngste har veldig respekt for narkotika. Og mange er nok skremt av det bygda har opplevd nå også. De fleste som vanker her nå, er veldig bestemte på at dette skal de holde seg unna.KNUT REINÅS ER KRITISK til hvordan de små kommunene håndterer problemene de nå står overfor.{ndash}Det finnes verken ressurser eller kunnskaper nok til å drive godt nok forebyggende arbeid verken hos politiet eller i kommunene. Derfor ser vi også at mange lokalpolitikere er frustrerte over utviklingen på hjemstedene sine, og mange er ikke i stand til å håndtere rusproblemene på en skikkelig måte. Jeg tror også at det er for dårlig samarbeid mellom ulike kommunale instanser, og kommunene imellom, på flere områder innen rusgiftbekjempelse, sier Reinås.{ndash}Jeg tror forebyggende tiltak i forhold til stoffbruk har vært ganske vellykket i forhold til de aller yngste gruppene. Den destruktive kraften ligger i når folk begynner å se en mening i det å leve et liv i rus, når de velger å bli konsekvente misbrukere, sier Rolf Dieter Cron, tidligere leder for Overdoseteamet i Oslo.{ndash}HVA SLAGS ARBEID som gjøres i den enkelte kommune har vært veldig varierende, sier Marit Trommald, avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet.{ndash}Har kommunene vært godt nok forberedt på de økte rusproblemene?{ndash}Det har vært vekslende. Noen har vært svært aktive og jobbet godt, mens andre helt klart har potensial for å bli mye bedre, sier Trommald.Sosial- og helsedirektoratet er nå i gang med et forsøksprosjekt for å koordinere tiltak i kommunene. Skoler og frivillige organisasjoner er blant satsingsområdene. Det skal jobbes tett opp mot foreldre. Når det gjelder tunge misbrukere er målet økt bruk av behandling med metadon eller subutex i kombinasjon med psykososiale tiltak.{ndash}Denne pakken vet vi reduserer overdosedødsfall. I dag er drøyt 2000 på metadonbehandling i Norge. I tillegg vil vi satse mer på såkalte lavterskeltiltak. Misbrukere skal kunne få blant annet sårbehandling og brukerutstyr på hjemstedet sitt, sier Trommald.DET ER BLITT KVELD i Kvinesdal. Det er midt i uka, og gatene er nesten tomme. Et par biler står ved siden av hverandre med motoren i gang. Like nedenfor renner elva stille forbi. Frode Jerdal (16) og Rudi Kvinlaug (20) bruker parkeringsplassen som skate-arena i mangel på rampe. Tina Terese Stokka (17) og Gabrielle Bruli (16) sitter og ser på.{ndash}Vi skulle gjerne hatt en ordentlig plass å skate, sier guttene. {ndash}Det er ikke så mye annet å finne på her. Vi har jo fritidsklubben. Og bowlinghallen, men ellers er det ikke så mye.Dop har de i alle fall bestemt seg for å holde seg unna. Dødsfallene har gjort inntrykk også på dem.{ndash}Vi kjente ingen av dem så godt personlig, men vi visste godt hvem det var.Selv om mange av de tyngste misbrukerne vanker i egne miljøer, er de ikke i tvil om at i hvert fall hasj er blitt mer akseptert også i andre ungdomsmiljøer.{ndash}For noen er det tydeligvis ikke så mye annet å finne på her enn å ruse seg. Hvis du ikke går på bedehuset og ikke spiller fotball, er det ikke så mange andre tilbud. Da velger mange å ruse seg. {ndash}SELV OM FRANK INGE døde, og alle i bygda vet det, så tviler jeg ikke et sekund på at det kommer til å skje igjen. De som ruser seg, føler at de har full kontroll, men det har det siste året motbevist. Nå har vi ikke flere å miste.Laila Danielsen står på verandaen. Hun lar blikket gli over himmelen. {ndash}Den kvelden Frank døde var det også fullmåne, forteller hun.Hun forteller at hun har begynt på jobben igjen som lærer ved Kvinesdal ungdomsskole. Livet går videre, på et vis.{ndash}Mens Frank ruste seg, var livet fylt med angst. Verken dager eller netter kunne planlegges. Det var rusen som styrte. Nå er Frank borte, det samme er angsten. Men tomrommet han etterlot seg er stort.Hun går inn, men snur seg før hun lukker døra etter seg.{ndash}Det er tøffest om kveldene. Dagene klarer jeg meg gjennom. Da er det så mye annet som skjer. De tunge tankene kommer først når det blir mørkt eller når jeg er alene.
    alfo@dagbladet.no

<HLF>Skal kartlegge:</HLF> Nøyaktig hvor store rusproblemene er i Kvinesdal, vet ingen. - Men det har blitt mye tøffere. Det har blitt flere misbrukere, og det har kommet tyngre rusmidler til, sier sosialleder Vigdis Hunsbedt og rusmiddelkonsulent May Linn Løvik Hjelleset.
<HLF>Mørke tall:</HLF> - Er det ikke en vakker bygd? spør Sigmund Oksefjell fra «Utsikten» på Kvinesdals topp. Det siste året har han måttet hanskes med en overdosestatistikk som er alt annet enn vakker.
<HLF>Uten pappa:</HLF> Frank Inges datter Louise er snart fem år, og er ofte på besøk hos bestemor Laila og hennes mann Tor Magne Thomassen. - Det føles godt å ha henne her, sier Laila.
<HLF>Utsikten lyver:</HLF> Kvinesdal er en liten og idyllisk sørlandskommune, men bak den fine fasaden skjuler det seg store rusproblemer.
<HLF>Skremt ungdom:</HLF> - I Kvinesdal kjenner alle hverandre. Det er et lite sted. Alle dødsfallene har gjort inntrykk på oss, sier Frode Jerdal (i lufta). Både han og vennene hans - Tina Terese Stokka og Gabrielle Bruli - har valgt å holde seg unna dop.