Dødens historie

Den kidnappede amerikaneren Daniel Pearl (38) er brutalt myrdet. Nok en journalist har blitt drept i jakten på en historie.

På torsdag ble det bekreftet at den amerikanske Wall Street Journal-journalisten Daniel Pearl er død. Etter å ha vært forsvunnet i en måned endte kindnappingsdramaet på verst tenkelige måte. Embetsmenn ved USAs ambassade i Pakistan hevde overfor CNN at de har mottatt «udiskutable beviser» på at Pearl er død. BBC melder at det dreier seg om et videobånd som viser at Daniel Pearl har fått strupen skåret over. Pearl er med det den siste i rekka av journalister som dør i jakten på en historie. Tilbake sitter Daniels franske kone Mariane, gravid i sjette måned med parets første barn. Hun er selv journalist, og paret pleide ofte å reise på reportasjeturer sammen. Da Daniel dro til den pakistanske havnebyen Karachi var også Mariane med. Men på grunn av sykdom i forbindelse med graviditeten ble hun ikke med sin mann til et avtalt møte med islamistiske aktivister.Inntil torsdag trodde håpet Mariana at mannen ville bli sluppet fri av kidnapperne. Det håpet er nå knust. Daniel Pearl ble født i Princeton i New Jersey for 38 år siden. Etter å ha avlagt mellomfag i kommunikasjonsstudier ved Stanford-universitetet ble han en del av arbeidsstokken til Wall Street Journal i 1990. Han begynte som reporter ved Atlanta-kontoret, og Pearl ble snart kjent for den menneskelige vinklingen av sine reportasjer. I 1996 flyttet Pearl til London, hvor han ble inntil avisas Paris-kontor lokket ham over i 1998. To år seinere flyttet Pearl til Bombay i India, hvor han var Wall Street Journals byråsjef i Asia inntil han forsvant 23. januar i år. Da Pearl ble bortført i Karachi hadde han avtalt et intervju med den angivelige lederen for ei radikal muslimsk gruppe. Pearls arbeidsgiver ante uro da journalisten ikke rapporterte inn slik avtalen var. Fire dager etter at Pearl forsvant sendte kidnapperne - ei gruppe som kaller seg «Den nasjonale bevegelsen for gjenreising av pakistansk suverenitet» - e-post til amerikanske nyhetsmedier. Vedlagt var bilder som viste journalisten i håndjern, ett av dem viste Daniel Pearl med en pistol mot hodet. Gruppa krevde at USA satte fri fanger på Guantanamo-basen på Cuba, og at USA skulle overlevere 16 F-16 jagerfly som Pakistan bestilte på 1980-tallet. Flyene ble aldri levert som følge av amerikanske sanksjoner mot Pakistans atomvåpenprogram. Gruppa sa at dersom kravene ikke ble innfridd, ville de ta livet av Pearl. Amerikanske myndigheter avviste at de ville forhandle med kidnapperne, og i løpet av de neste dagene kom det sprikende meldinger om Pearls videre skjebne. Uka etter satte pakistansk politi kidnappingen i forbindelse med den forbudte islamistiske gruppa Jaish-e-Mohammad, og britisk-fødte Ahmed Omar Saeed Sheikh (bedre kjent som sjeik Omar). Tre angivelige medlemmer av Jaish-e-Mohammad ble etter kort tid arrestert. Ifølge pakistansk politi innrømmer de tre å ha handlet på ordre fra Omar, som etter selv å ha blitt arrestert fortalte at Daniel Pearl fortsatt var i live. 13. februar sa politiet at Omar innrømmet kidnappingen av den amerikanske journalisten, men at han ikke røpet hvor Pearl var. Dagen etter skal sjeik Omar ha sagt at han nå trodde Pearl var død. Inntil torsdag visste ingen om amerikaneren var død eller levende. Nå vet vi alle at han er brutalt drept. Han skulle aldri få oppleve å bli far. Pearls nærmeste familie reagerte med sjokk da de mottok budskapet om Daniels brutale død. - For bare få timer siden var vi sikre på at vi ville få Danny trygt hjem igjen. Vi trodde ikke noe menneske ville være i stand til å skade en slik mild sjel, heter det i en uttalelse fra foreldrene. Arbeidsgiver og redaktør Peter Kann i Wall Street Journal fikk en tung dag da det tragiske ble kjent. Avisa rykket ut en minneord over medarbeideren, og vil i månedene framover hedre journalisten og arbeidet hans. - Vi er sønderknuste. Danny var en strålende kollega, en dyktig reporter og en kjær venn av mange i avisa, sier Kann, som kaller drapet «en barbarisk handling». USAs president George W. Bush er blant statslederne som uttrykker «dyp sorg» over drapet på journalisten. Bush skal ha blitt enda mer innstilt på å bekjempe terrorisme etter drapet på journalisten. Den dystre historien om Daniel Pearl føyer seg inn i rekken av drap på journalister. For å kunne rapportere hendelser så nøyaktig som mulig, oppsøker nyhetsreportere konflikter og utrygge områder. Dette setter dem ofte i fare, og for noen ender jakten på historien i døden. I 2001 ble over hundre ansatte i nyhetsmedier drept mens de var på jobb, viser tall fra Det internasjonale journalistforbundet (IFJ). Det er det høyeste tallet på seks år. - Antallet døde fra mediene er en tragisk påminnelse om prisen vi betaler for en fri presse og for demokrati, sa generalsekretær Aidan White i IFJ i forbindelse med fjorårets dødsliste. Her hjemme husker vi den svenske tv-fotografen Ulf Strömberg, som ble skutt og drept i den afghanske byen Taloqan i november i fjor. 42-åringen døde etter at han og tre andre svenske journalister, samt en afghansk oversetter, ble overfalt og ranet mens de lå og sov. Strömberg ble den åttende reporteren som mistet livet under dekningen av krigen i Afghanistan. Det er ikke bare i krigssonen at en journalist kan bli utsatt for livsfare. Å grave fram en avslørende historie kan innebære mektige personers fall. President Nixon og Watergate-skandalen er det beste eksempelet på at gravende journalister kan skape problemer for maktpersoner med urent mel i posen. I Sør-Amerika har mange reportere betalt prisen for en historie med sitt eget liv. Den argentinske fotografen José Luis Cabezas er én av dem. Han arbeidet for det kontroversielle og gravende magasinet Noticias, som er kjent for sine avsløringer av politikorrupsjon. 24. januar 1997 var 36 år gamle Cabezas\' siste oppdrag å dekke et sosietetsselskap i det vesle rikmannsparadiset Pinamar. Morgenen etter fant en fisker det forkullede liket av fotografen i en utbrent leiebil 15 kilometer unna der selskapet ble holdt. Obduksjonen viste at han var lenket med håndjern, og skutt i hodet og i kroppen på kloss hold før bilen ble satt i brann. Alle spor pekte i retning av en regelrett henrettelse. Et av kystbyens hoteller hadde like i forveien blitt innviet av den mystiske postmogulen Alfredo Yabran, som var en av Argentinas absolutt rikeste menn. Med forbindelser langt inn i politikken og rettsvesenet skal Yabran ha klart å få kontroll over enorme rikdommer. På papiret var han stor innen det nylig privatiserte postvesenet, men fremdeles er det ingen som vet hvor mange eller hvor masse Yabran virkelig kontrollerte. Ifølge daværende finansminister Domingo Cavallo var Yabran en mektig mafiaboss med interesser i narkotrafikk. Yabran ble satt i forbindelse med drapet på Cabezas da det kom fram at fotografen ved hjelp av telelinse hadde klart å ta et bilde av den myteomspunne forretningsmannen sammen med ei venninne på stranda. Dette var første gang man kjenner til at noen klarte å avbilde ansiktet til den mediesky Yabran, og like etter begynte redaksjonen å motta anonyme drapstrusler. Ifølge avisa Buenos Aires Herald var Cabezas i ferd med å grave fram kompromitterende stoff om Yabran og kontaktene hans. Dramaet nådde sitt høydepunkt da den skandaliserte Yabran begikk selvmord i mai 1998. Da var politiet på vei for å arrestere ham i forbindelse med Cabezas-saken, men de kom for seint. Tre år og mange skandaler seinere ble åtte av ti siktede dømt til livstid i fengsel for drapet på fotografen. Tre av dem var politifolk i høye stillinger, og saken viste et intrikat nett av korrupsjon og usunne forbindelser mellom politi, rettsvesen og finanseliten. Cabezas skjebne opprørte argentinere som husker de hyppige drapene på journalister under diktaturet på slutten av 1970-tallet. Buenos Aires Herald hadde i over ett år et bilde av José Luis Cabezas i hjørnet på forsida, under påskriften: «Glem aldri Cabezas». Saken viste hvilke farer mange journalister utsetter seg for, og hvor dyr prisen kan bli å betale. Flere kolleger av Cabezas protesterte mot drapet, og mottok anonyme drapstrusler. Én av dem ble fortalt at han ville bli «den neste Cabezas». José Luis Cabezas og Daniel Pearl bodde i ulike deler av verden, og levde kanskje vidt forskjellige liv. Men én ting har de uansett til felles: De døde begge for en historie. solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Mafiaboss?</HLF> Den argentinske forretningsmannen Adolfo Yabran var mistenkt for drapet på Cabezas. Her holder han et bilde av den drepte fotografen under et besøk hos daværende president Menems kabinettsjef Jorge Rodriguez i juni 1997. Han ble seinere ettersøkt for drapet, og tok sitt eget liv da politiet skulle arrestere ham i 1998.
<HLF>Fikk aldri oppleve å bli far:</HLF> Daniel Pearl, her avbildet på et skolefoto i ungdommem, fikk aldri oppleve å få sitt første barn. Han ble drept etter å ha blitt bortført i Karachi 23. januar i år.
<HLF>Mistet ektemannen:</HLF> Mariane var gift med Daniel Pearl, og venter hans barn i mai.
<HLF>Kidnappernes bilder:</HLF> Daniel Pearl blir tuet med en pistol mot hodet.
<HLF>Hovedmistenkt:</HLF> Sjeik Omar er arrestert og siktet for kidnappingen av den amerikanske journalisten.
<HLF>«Glem aldri Cabezas!»</HLF> Tusener av pressefolk trakk til gatene i protest mot drapet på kollega José Luis Cabezas i 1997. Saken viste et system av korrupsjon og bestikkelser i deler av det argentinske samfunnet.
<HLF>Kidnappernes bilde:</HLF> I e-post til amerikanske medier sendte kidnapperne bilder av journalisten. Her med en avis som beviser datoen for når bildet er tatt.