Dødens olympiade

Ti dager før OL ble flere hundre drepte studenter fjernet i søppelbiler. Les om OL-massakren Mexico fortsatt prøver å holde skjult.

OL I SKANDALE. Oppkjøringen til de olympiske leker i Aten denne sommeren har fått kritikerne til å rase. Mange mener arenaene ikke kommer til å bli ferdige, og det klages over store mangler ved infrastrukturen. For tre uker siden foreslo den greske miljøvernministeren Giorgos Souflias at OL burde utsettes. Lekene i Aten kalles allerede et Skandale-OL. Det er sterke ord. Og det skjønner du når du om et par minutter har lest hva som skjedde under oppkjøringen til Sommer-OL i Mexico i 1968. BA NIXON BLI HJEMME. Dette året var det studentdemonstrasjoner over store deler av verden. Studentene i Mexico krevde rettigheter og ekte demokrati. De ville bli hørt. Det var en rekke konfrontasjoner mellom politiet og studentene i landet, og i midten av september 1968 invaderte militæret et universitet og arresterte mange studenter. Rektor Barros Sierra trakk seg 23. september. Det førte selvfølgelig ikke til at studentdemonstrasjonene tok slutt. Tvert imot. Situasjonen var så alvorlig at CIA rådet Richard Nixon til ikke å besøkene lekene. CIAs kontor i Mexico fulgte utviklingen svært nøye, og leverte hyppige rapporter hjem til USA. Seks dager før massakren, sa både den meksikanske innenriksministeren, Luis Echeverría, og sjefen for hjemlig sikkerhet, Fernando Gutiérrez Barrios, til CIA at opptøyene snart skulle være under kontroll. 2. oktober 1968 fikk vi vite hva de mente med det. DET VAR TI DAGER IGJEN TIL OL. 15 000 demonstranter hadde marsjert gjennom byens gater. 5000 av dem var samlet ved La Plaza de las Tres Culturas i Tlatelolco i Mexico by da sola gikk ned. Akkurat da tenkte de ikke så mye på kravene sine om demokrati og medbestemmelsesrett. De var heller ikke opptatt av om Ricardo Delgado og Antonio Roldan kom til å ta gull i boksing. De hadde nok med å prøve å holde seg i live etter at politiet og militæret begynte å skyte vilt rundt seg. Dette var natta for det store oppgjøret etter studentdemonstrasjonene som hadde pågått flere måneder. President Diaz Ordaz var redd for at studentene skulle sette Mexico i et dårlig lys. Sommer-OL var svært viktig for landet, spesielt med tanke på turismen. Opptøyene skulle stanses, uansett pris. HEMMELIGE. Det var nedsatt et eget OL-politi, med topptrente soldater. De hadde ansvaret for sikkerheten under lekene. De gikk i sivile klær, men hadde hanske på den ene hånda for å kunne identifisere hverandre. Spesialgruppa het Den olympiske bataljon. Legg merke til navnet. For det tok over 30 år før verden fikk bekreftet hvor sentrale OL-politiet var under massakren. Studenten Florencio Lopez Osuna talte til forsamlingen rett før solnedgang 2. oktober 1968. Han ville ha demokratiske reformer. Det var da opprørspolitiet til aksjon mot studentene. Det så ut til å bli nok en konfrontasjon med steinkasting, kølleslag og kanskje noen molotovcocktails, akkurat som både studentene og politiet hadde vært gjennom mange ganger de siste månedene. Plutselig løste noen ukjente snikskyttere skudd mot politiet. To grønne nødbluss ble skutt opp. 300 militære kjøretøyer buldret inn, sammen med flere tusen soldater. DE DREPTE HELE NATTA. Politiet og soldatene begynte å skyte mot menneskemassen. Demonstranter, tilskuere, forbipasserende og barn ble meid ned. Livredde ungdommer prøvde å løpe, men de var omringet. De ble møtt med geværkuler fra alle retninger. Drapene fortsatte hele natta, politiet og militæret gikk fra hus til hus for lete etter demonstranter. Dødstallene er fortsatt uklare. Meksikanske myndigheter hevdet at 29 mennesker var døde og 80 var skadd. Historikere og journalister som har gransket massakren i ettertid sier tallet i hvert fall er det tidoble. Øyenvitner forteller at flere hundre lik ble fjernet i militære kjøretøyer og søppelbiler. Noen mener at det korrekte tallet på drepte ligger rundt tusen. Hvor mange som ble arrestert, er heller ikke kjent. DE HVITE HANSKENE. Mange av studentene hevdet demonstrasjonen ble infiltrert av en militær spesialgruppe, og at det var folk fra denne organisasjonen som åpnet ild mot politiet for å provosere fram massakren. Studentene sa at spesialstyrken var bevæpnet og hadde hanske på venstre hånd. Det var kjennemerket til Den olympiske bataljon. Beskyldningene ble avvist av myndighetene som reint oppspinn. For tre år siden fikk avisene Proceso og La Jornada en bildeserie dumpende ned i posten. De var tatt 2. oktober 1968, under opptøyene i Tlatelolco. Avsenderen var anonym. Blant de mange fotografiene fra massakren, var det også bilder av studenten Florencio Lopez Osuna, som talte før massakren. Han ble funnet død på et hotell ei uke etter at bildene ble offentliggjort. Og hvis du titter nøye på bildet av ham rett over dette avsnittet, ser du den sivilkledde mannen til høyre for Lopez Osuna. Han har den ene hånda i lomma. På den andre har han en hvit hanske. Det var kjennemerket til Den olympiske bataljon. Studentene hadde hatt rett hele tida. De hadde ikke skutt mot politiet. Det hele var iscenesatt for å få slått ned opprøret før OL skulle begynne. BLE HOLDT HEMMELIG. Mexico prøvde å legge lokk på massakren. Det tok 29 år før myndighetene bestemte seg for å granske hva som egentlig skjedde. Da ble det nedsatt en granskningskomité, som intervjuet 18 personer som var sentrale i aksjonen. En av dem var tidligere innenriksminister Luis Echeverría, som ble president i Mexico i 1970. Han var ansvarlig for aksjonen, og innrømmet at den var nøye planlagt. De skulle stoppe demonstrantlederne. Mexico har nektet å offentliggjøre arkivene sine om 2. oktober 1968. Men flere detaljer er blitt kjent etter at National Security Archive ved George Washington-universitetet i Washington offentliggjorde tidligere topphemmelige dokumenter. Tallet på hvor mange som ble drept, er fremdeles en hemmelighet. 112 nasjoner deltok i Sommer-OL i 1968. De stilte med til sammen 5516 utøvere i 172 øvelser. På den offisielle hjemmesiden til Den internasjonale olympiske komité står det at «Valget av Mexico by som vertsby for OL i 1968 var kontroversielt - på grunn av at byen ligger 2300 meter over havet». Og hvis du fortsatt lurer - Norges kajakk-firer tok gull på 1000 meter og den norske båten Sirene tok sølv i Star-klassen. BLODIG IGJEN. Under sommerlekene i München fire år seinere, var det duket for nok en blodig olympiade. Terrorgruppa Svart September tok israelske idrettsutøvere som gisler, og krevde at palestinske fanger i Israel skulle løslates. 11 israelske idrettsfolk, fem terrorister og en politimann mistet livet. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: ela@dagbladet.no

OFRE:</B> Bildet tatt 3. oktober 1968 viser fem av ofrene for massakren som myndighetene har holdt hemmelig helt fram til i dag. Her ligger de på gulvet i det største likhuset i Mexico City. Disse bildene er noen av de få som ble igjen etter en rekke beviser ble ødelagt og sensurert. <br>Foto: REUTERS/El Universal
I BARE UNDERTØYET:</B> Studentene holdes av soldater i en bygning i Tlatelolco. <br>Foto: AP Photo/Proceso
MARKERTE:</B> Titusenvis av meksikanere marsjerte i 2001 for å markere 33-års dagen for massakren. <br>Foto: REUTERS
ANSVARLIG:</B> Luis Echeverria (til venstre), Mexicos tidligere president, innrømmet til slutt at han var ansvarlig for aksjonen. Her trøster han Jose Ramon Lopez Portillo Romano, sønnen til en annen tidligere president som døde i februar i år.
DEN HVITE HANSKEN:</B> Universitetsstudent Florencio Lopez Osuna var kraftig forslått, men overlevde massakren. Her poserer han for en ukjent fotograf inne i en bygning i Tlatelolco, Mexico City. Mannen til høyre på bildet har en hvit hanske på seg, kjennemerket til Den olympiske bataljonen som hadde ansvaret for sikkerheten for OL. Politistyrkene infiltrerte studentgruppa og fremprovoserte massakren. Dette har meksikanske myndigheter benektet. <br>Foto: AP Photo/Proceso
«SKITTEN KRIG»:</B> Rosario Ibarra og mange med henne i demonstrasjon mot det de kaller den skitne krigen landets myndigheter førte mot venstreaktivister på 60, 70- og 80-tallet. Bildet fra 2002 viser en gledens dag, fordi tidligere prsident Luis Echeverria ble tvunget til å gi sin versjon om massakren før OL i 1968. <BR>Foto: REUTERS/Andrew Winning
SVART SEPTEMBER:</B> Fire år etter ble leken igjen rammet av terroer. I Munchen slo gruppa Svart September til mot israelske idrettsutøvere. Her tysk politi forkledt som idrettsutøvere på taket på en av husene i deltakerlandsbyen.