Doktor IKEA

Svenske Anna Jonsson (31) har tatt doktorgraden i økonomi på IKEA - og funnet hemmeligheten bak den internasjonale suksessbedriften.

- Jeg fikk aldri være på ballrommet på IKEA da jeg var liten, sier Anna Jonsson.

Kanskje det er derfor den unge, blide svensken har dedikert fem år av sitt liv på å grave seg ned i IKEAs indre organisasjon.

Nå sitter hun på en av IKEA-kafeens høye stoler i varehuset i Malmö, og gomler med vellyst på et halvt rundstykke med gulost.

For en kort halvtime siden holdt hun foredrag for studentene på Lunds universitet - om IKEA - og nå er hun i gang igjen. Man skulle tro hun var lei. Men det stråler i de turkise øynene når hun legger ut om kunnskapserfaring, om internaviser, IKEA-idealer, mentorskap, logistikk, innkjøp og smilende ansatte.

- De siste fem åra har IKEA åpnet hundre nye varehus verden rundt og doblet omsetningen. De gjør det helt selv, og det skjer helt organisk, forteller Jonsson begeistret.

Doktor Anna Jonsson har altså funnet hemmeligheten bak IKEAs internasjonale suksess. Hun har dybdeintervjuet 68 IKEA-ansatte, de fleste på seniornivå og med lang fartstid i bedriften. Hun har bodd fire måneder i Japan og vært med på åpningen av nytt varehus der, og hun har gransket IKEA-etableringen i Kina og Russland. Hun har bladd seg gjennom manualer, brukt intranettet og lest fellesmailer til hele konsernet. Hun har skrevet sin doktorgrad i foretaksøkonomi og holdt disputas foran en fullstappet aula i Lunds universitet, og snart, riktig snart, skal hun nok gå til anskaffelse av doktorringen til åtte tusen kroner - en maskulin sak i gull, som man får bære når man har tatt doktorgraden. Hun skal kanskje droppe hatten, som koster like mye. Kanskje hun skal nøye seg med krans til to hundre. Alt må være på plass til den offisielle seremonien i Lund Domkirke - som varer i fire til fem timer og er en veldig seriøs affære.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når du blir doktor, gifter du deg med akademia, forteller Anna Jonsson.

Men først altså svaret på Jonssons årelange forhold til IKEA. Svaret er så klart komplekst. Men man kan begynne med et engelsk ledelsesbegrep. «Knowledge management».

- «Knowledge management» har blitt et moteord, men noen steder har man jobbet med det lenge, som hos IKEA, sier Jonsson.

Hun forklarer at grunnlegger Ingvar Kamprad tidlig forsto at han selv ikke kunne reise rundt fra varehus til varehus, og fortelle alle hvordan uniformene skulle se ut og hvordan varene skulle stå stablet i hyllene. Derfor ble det tidlig lagt stor vekt på overføringen av kunnskap mellom de ansatte. Alle ansatte, på alle nivåer, skulle kunne alt. Det skulle lønne seg for de ansatte å dele informasjon og kunnskap med kollegaer.

- Hvis du deler informasjon, så tilbyr vi deg karrieremuligheter. Da kan du vokse innenfor organisasjonen, sier Jonsson.

Fellesmanualer var noe alle skulle ha tilgang til, ikke bare mellomledere og sjefer. For IKEA skulle likevel være det samme overalt - et svensk IKEA, i Tyskland, i Israel, i Malaysia og Kuwait. De samme kjøttbollene, de samme Billy-hyllene og de samme uniformene på de ansatte.

- Det er en heftig følelse å stå på IKEA i Japan og se at det kunne vært her i Malmö. Kundene blir møtt i Kina på samme måte som i Sverige. De lar kundene gå og kikke for seg selv, og maser ikke på dem, selv om det er det de ville gjort i en annen butikk i Kina, forklarer Jonsson.

Man skulle tro at kunnskap om markedet var noe av det viktigste. At man nettopp i Kina skulle lage et IKEA der de ansatte skreik ut tilbud til alle som våget seg inn dørene. Men sånn har det altså ikke blitt. Og det fungerer.

- I Russland kom mange av jentene som skulle begynne å jobbe på IKEA i fine drakter og med høye hæler. Det var kanskje litt skuffet over at de måtte skifte over til uniformer, forklarer Jonsson.

Hos IKEA går selv ledelsen i uniformer. Alle ansatte, i alle IKEA-varehus verden over, har de samme uniformene.

- Jeg tror også mange i disse landene blir tiltrukket nettopp av at konseptet er så annerledes, tror Jonsson.

- IKEA har en veldig vi-mentalitet. Selv vikarer blir stilt spørsmål i jobbintervjuet som skal avgjøre om de har riktige innstilling for å passe inn på IKEA. Det er ikke alle som liker den familiære stemningen. Så enten blir man lenge, eller så forsvinner man etter kort tid, mener Jonsson.

- Det høres kanskje litt rart ut …, fortsetter hun. - … men det som slo meg da jeg gjorde intervjuene, var at alle var så glade og smilte hele tiden. Det var bare én jeg pratet med som ikke var glad. Og han skulle slutte om kort tid. Det må vel være et bevis på at folk trives? Jeg synes det er ganske fantastisk. Det er også veldig spennende med et annerledes syn på karrieren. Hos IKEA trenger man ikke ha så lang og fin utdannelse, man får en sjanse likevel. Man kan jobbe seg oppover, sier Jonsson.

Anna Jonsson legger ikke akkurat skjul på at hun er imponert over bedriften IKEA. På spørsmål om hun kunne tenke seg å jobbe for bedriften hun nå kan så mye om, svarer hun med et nølende smil.

- Nei, jeg vet ikke. Enn så gjerne vil jeg gjerne forske litt til, og gjerne forske mer på IKEA og kunnskapsoverføring. Men hvis jeg blir lei forskningen så vil jeg absolutt være åpen for å jobbe hos IKEA. IKEA har jeg ikke blitt lei av.

Denne saken står på trykk i dagens Dagbladets Søndag. Du kan lese flere saker fra Søndags-magasinet på denne samlesiden.

IKEA-MODELLEN: Alle varehus, alle uniformer og enhver liten kjøttbolle skal være lik i alle 31 IKEA-land, verden over. Om alle IKEA-forskere er like blide som Anna Jonsson, sier forskningen ingenting om.
YDMYK IKEA-DOKTOR: - En doktortittel er viktig for enkelte. Det er veldig mandig å være stolt av en sånn tittel, men det er ikke helt min greie. Jeg synes det er litt flaut. Og litt morsomt og rart, sier Anna Jonsson.