Dommeren

I årevis har Amund Bjørklund (30) stått i skyggen av kompisen Espen Lind. Nå skal låtskriveren dømme kommende Idol-stjerner.

DEN HALVT ISLANDSKE tromsøgutten som sammen med sin langhåra kompis flyttet til Oslo som 19-åring, har et annet sett med ører enn andre. Det mener iallfall kollegene hans i årets Idol-jury. Tor Milde, Tone-Lise Skagefoss og Hans Olav Grøttheim beskriver spøkefullt Amund Bjørklund som en mann med forferdelig musikksmak, døv på det ene øret.

-  Jeg tror overhodet ikke på ideen om en åndselite som vet hva som er bra og hva som er dårlig musikk. Da sier man samtidig at alle de som kjøper hitsingler ikke vet hva som er bra for dem, og det blir helt feil. Den gode musikken er den som kommuniserer noe til folk og treffer dem, sier Amund, godt tilbakelent i sofaen i studioet han eier sammen med Espen Lind.

SELV HAR HAN som låtskriver og produsent truffet mange ved hjelp av hiter som Idol-låta «Standing tall», «In love with an angel» med Maria Arredondo og Christian Ingebrigtsen, Arredondos «Mad summer» og «Wild at heart» med David Pedersen. For ikke å glemme den største gromlåta duoen Lind/Bjørklund har skapt: «When Susannah Cries».

Legg merke til at det står Lind/Bjørklund og ikke Bjørklund/Lind. For det har alltid vært Espen som har stukket trynet sitt fram, og journalistene har pliktskyldigst nevnt at hitlåtene ble til sammen med kollega/kompis/støttespiller Amund Bjørklund.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Jeg er ingen artist, og jeg har aldri misunt Espen popstjernelivet. Alt fokuset han har fått - pågående fotografer, journalister, fans - det ligger ikke for meg, sier Amund.

Noe som derimot ligger for ham, er Idol. Fra første gang han så konseptet på engelsk TV, har Amund vært fullstendig hekta. De siste åra har han fulgt den norske versjonen på nært hold, blant annet gjennom å jobbe med tidligere Idol-vinner Kjartan Salvesens debutalbum. Nå tar han steget ut fra studio og inn i dommerpanelet.

-  Jeg gjør dette av ren faglig nysgjerrighet og interesse. Jeg syns det er vanvittig spennende å lete etter talenter, å være med en artist fra støpeskjea. De to journalistene i juryen, Tor og Tone-Lise, ser nok etter en klappet og klar artist, en ferdig pakke. Hans Olav og jeg er begge produsenter, og er kanskje mer åpne for å gi folk en sjanse. Vi ser etter grovtalentet og tenker hva vi kan bygge på utenpå.

SELV HAR AMUND BJØRKLUND bygd seg et godt liv i Oslo, med eget studio på Sagene og en omgangskrets som i tillegg til modellkona Sunniva Stordal og kompis Espen Lind består av blant andre Lene Marlin.

-  De fleste vennene våre er i samme bransje som oss, så det er klart det blir noen nerdete musikksamtaler. Men vi samles ikke til faste middager med tema modulasjon eller akkordoverganger, ler han.

I studioet Espionage, hvor bikkja til Espen Lind tripper nervøst rundt, har mange hitlåter og like mange anonyme treminutters poplåter blitt født.

-  Det å skrive sanger er egentlig ikke en så omstendelig prosess, man har et fast rammeverk og en viss idé om hvor man begynner. Jeg pleier å si at hvis man ikke får en låt til å sitte i løpet av en ettermiddag, er det bare å kaste hele greia i søpla. Så da snur vi på flisa og går i en annen retning med en gang, forklarer han.

Han er en jordnær type, Amund Bjørklund. Ikke snakker han i overskrifter og ikke synes han det er særlig stas å være på TV.

-  Om en låt blir nummer en, to eller fire på den engelske hitlista, er ikke viktig for meg. Så lenge jeg får lov til å jobbe med dette og får være med internasjonalt, betyr salgstall lite. Det at folk kjøper platene, gjør at vi tjener nok penger til å holde på med det vi elsker å gjøre. Sånn sett er det positivt. Men salgstall har aldri vært en drivkraft for meg.

TIL TROSS FOR BJØRKLUNDS tilsynelatende nøkterne holdning til suksess, ligger «The Billboard Book of Number One Hits» øverst i lektyrehaugen på toalettet i studio. Amund og Espen har vært nær toppen flere ganger, blant annet med låtene «Last Goodbye» og «Cry», som henholdsvis Atomic Kitten og Kym Marsh plasserte tett oppunder førsteplassen på de engelske hitlistene.

Atom-kattungene fra England har et kjent navn over hele verden, men det er ikke bare etablerte artister Amund ønsker å jobbe med.

-  For et års tid siden begynte Espen og jeg å lete etter unge sangtalenter til et jenteband, og nå er debutplata til bandet Me Jane ferdig innspilt, forteller han.

Blant årets Idol-aspiranter har dommerne allerede sett seg ut noen lovende spirer de tror kan bli stjerner i framtida.

-  De som skiller seg ut, er de som har en musikalsk sikkerhet, de som vet at de kan synge - og viser det.

SOM JURYMEDLEM er han likevel livredd for å si nei til noen som kanskje kunne blitt noe stort.

-  Nivået er selvfølgelig varierende, og noen ganger blir man virkelig bergtatt. Når det gjelder de som ikke er så flinke, sier vi alltid at det eneste vi kan bedømme, er den sangprestasjonen de gjør der og da. Og at det dessverre ikke var bra nok. Men mellom oss: Det virker som stemmen til mange av guttene og jentene som prøver seg i Idol, høres bedre ut i deres eget hode enn i andres.