Dopfri på Plata

June Dahle (24) gikk på heroin og hadde mistet tilliten til mennesker. Et forsøk med det omstridte legemiddelet Subutex reddet henne.

HUN ER TILBAKE på Plata ved Oslo S der junkiene henger. For et og et halvt år siden var June Dahle (24) selv en del av dette klientellet. Satte heroinsprøyter og solgte dop.{ndash}Jeg bodde her nede i to år. Nå er jeg jævlig glad for at det er slutt, sier June, som var 19 år første gangen hun prøvde heroin.Gamle kjente flokker seg rundt henne. June bøyer seg ned og løfter opp hunden sin, Tamlin. Hun holder den franske bulldoggen tett inntil seg, mens folk subber rundt med øyne som tinntallerkener.{ndash}Nå er det deg og meg{ndash}ikke dem og meg, visker hun til hunden.Hver dag i ett år har June gått til Østbanens apotek som ligger 200 meter unna og fått utdelt sin daglige tablett {ndash} Subutex {ndash} som hun mener har reddet livet hennes. Alle forsøk på å bli nykter mislyktes, inntil hun fikk bli Norges første forsøkskanin med Subutex som hjelpemiddel til å bli både rus- og medikamentfri.Fagfolkene var skeptiske til at hun ville benytte apoteket som er nabo med Plata, men June skar igjennom.{ndash}Skal jeg forbli nykter, må jeg klare å gå forbi de folka hver dag. SUBUTEX - subutex1.jpg -->er et lett opiat, lettere enn metadon, som nøytraliserer heroin. De som spiser det, får ingen rus av heroin og dermed heller ingen overdoserisiko. De får heller ikke abstinenser eller sug etter dop. En annen fordel er at man, i motsetning til metadon, slipper å ta det resten av livet. Det er i hvert fall teorien som June er med på å dokumentere i et forskningsprosjekt universitetet gjennomfører på MARIO-senteret i Oslo. 100 unge heroinmisbrukere får Subutex i ni måneder. De siste tre månedene skal bruken gradvis trappes ned til null. Alle får psykologisk behandling i tillegg til Subutex.Ideen er at bruk av Subutex en begrenset periode skal lette veien til rusfrihet og tilbakeføre heroinmisbrukeren til et normalt liv på en kostnadseffektiv måte uten å gå veien om dyre institusjoner med lange ventelister.Etter flere år med stor skepsis fra fagmiljøer, er studien endelig kommet i gang.June er den første heroinmisbrukeren i Norge som har gjennomført hele programmet. Hennes erfaringer kommer nye misbrukere i avvenning til gode.{ndash}ER DET TØFT å være tilbake på Plata igjen som rusfri?{ndash}Jeg får oppmuntring og støtte fra dem jeg kjenner her. De gleder seg over at jeg klarer å være nykter, sier June. I motsetning til misbrukerne rundt oss er hun klar og bestemt. Én ting savner hun faktisk fra narkomiljøet.{ndash}Nærheten og det å snakke om følelser på en direkte måte. Det ordinære samfunnet er mye kaldere på dette området, og sosialkontoret er utrolig flinke til å tråkke på deg. Det sliter jeg mest med, sier hun.En junkie skjener bort til oss. {ndash}Ja, skriv masse dritt om sosialkontoret. Dem bare plager vårs, sier hun og gjør krav på tusentipset.SUBUTEX ble første gang tatt i bruk i Norge i 1997 av psykiater Torbjørn Tvedten i Skien. Han kjente til positive erfaringer i Frankrike der mer enn 50000 narkomane er behandlet. Antallet overdosedødsfall er redusert med 70 prosent på fire år. Tvedten importerte Subutex fra England uten registrering hos Legemiddelverket. Det måtte bli bråk.{ndash}Til tross for veldig positive resultater, ble jeg møtte med enorm skepsis fra fagmiljøer, Legemiddelverket og Helsetilsynet, sier Tvedten.Det gikk så langt at han i 2000 fikk skriftlig advarsel fra Helsetilsynet for uforsvarlig legevirksomhet.{ndash}Det er ganske alvorlig, men jeg hevdet at de var helt på jordet og ikke faglig oppdaterte. Nå er jeg optimist og konstaterer med glede at regelverket fra september i fjor er oppdatert og mener noe helt annet. Motstanderne faller, konstaterer Tvedten fornøyd.Forskningsprosjektet June deltar i, bygger på en studie Tvedten gjorde av 38 pasienter før Subutex var godkjent. Tvedten er igjen tatt inn i det gode selskap og er en av de faglige veilederne i forskningsprosjektet. {ndash}DU SOM ER så pen, kan vel ikke være på kjøret, sier en på Plata til June. Hun har hørt det før.Sammen med to venninner på Grønnåsen ungdomsskole i Tromsø ble hun nysgjerrig på hasj da hun var 14 år. Da hun var 16, sniffet hun amfetamin. Hun fikk kjæreste og samboer som var fire år eldre. Han introduserte sprøyter og heroin.Kontakten med foreldrene ble dårlig da de oppdaget at dattera brukte heroin i 19-årsalderen.June og kjæresten flyttet til Oslo, og i nesten to år hadde hun fast jobb som kantinemedarbeider. Hun argumenterte overfor kjæresten at de skulle slutte med heroin, men det ble satt sprøyter hver helg. Sommeren 1999 dro samboerne på dopferie i Europa med bil.{ndash}Etter det strakk heroinbruken seg langt inn i ukedagene. Plutselig oppdaget jeg at jeg var blitt avhengig. Kroppen klarte ikke å komme opp uten heroin, sier June.FRA DEN DAGEN har hun forsøkt å bli nykter igjen. Hun reiste til Tromsø og tok abstinensene hjemme hos mamma. Første gang under dekke av å være forkjølet, siden kom sannheten for en dag. Mor og datter prøvde å finne hjelp i Tromsø, men tilbudet viste seg å være magert. Hun prøvde blant annet å komme inn på Færingen, men der måtte hun først gjennom en avrusningsperiode der hun ble lagt inn på sykehuset i Tromsø sammen med vanlige pasienter på 4-manns rom. Det fungerte ikke.June dro til Oslo og la seg inn på Akutten, avrusinga på Ullevål sykehus og på M3 som eies av rusmiddeletaten i Oslo. Men hun sprakk hver gang. Hun reiste til Hellas med tabletter for å døyve abstinensene. Informerte ruskonsulenten på sosialkontoret før hun dro om at hun ville trenge hjelp til blant annet å skaffe bolig når hun kom tilbake. Hun ble rusfri i 14 dager.{ndash}Men jeg ga opp fordi jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte på sosialen. Jeg ville bli nykter hele veien. Trodde jeg kunne få med kjæresten på det, men han holdt meg bare tilbake. Til slutt var det som å henge etter fingertuppene utfor et stup og med samboeren klamrende fast til beina mine. Første forutsetning for å redde eget liv, ble å kvitte meg med ham. Jeg innbilte meg at det var kjærlighet, men det var amfetamin og heroin som holdt oss sammen, sier hun.JUNE FORLOT TYPEN, flyttet ut av leiligheten og havnet på hospits.{ndash}Jeg var utkjørt og ensom. Følte meg veldig narkoman. Levde bare for å skaffe dop og kunne ikke havne mye lenger ned, sier June.Det var da hun begynte å gå på Plata.{ndash}Et par år til og jeg kunne blitt nødt til å prostituere meg, tror hun. I ettertid er hun glad hun også styrte unna innbrudd og annet som kunne skade andre direkte.{ndash}Til tross for at rus legger lokk på følelser, så hadde jeg hele veien en rimelig moralfølelse.I FEBRUAR i fjor ringte June faren. Han kom til Oslo for å hjelpe.{ndash}Vi fikk god kontakt igjen. Det var helt herlig. Det var familien som holdt meg oppe da jeg holdt på å gi opp. Tanken på dem fikk meg til å holde ut da jeg ikke så noen glede i livet for egen del. Faren hjalp henne. Hos PUT, psykiatrisk ungdomsteam fikk June høre om forskningsprosjektet og mente selv det måtte være løsningen for henne. Det ble dratt i gang et pilotprosjekt med June som eneste deltaker.{ndash}Det var ekstra motiverende å få et eget prosjekt bare for meg. Jeg har fått en kjempesjanse som jeg ikke vil kaste bort.June har fått Subutex og vært nykter i et år, går på yrkesrettet attføring og jobber på Foreningen for omplassering av dyr. Det var der hun fikk Tamlin.{ndash}Jeg er blitt et nytt menneske. Det er så godt å våkne opp og være frisk hver morgen.Men likevel er det ikke enkelt.{ndash}Det er ensomt å bli nykter. Det går sakte å finne et nytt nettverk etter å ha lukket døra til gamle bekjente. TV-en var min beste venn før jeg fikk hund, sier June.HUN MÅTTE forlenge prosjektet fra 9 til 12 måneder fordi den første nedtrappingen ikke var vellykket.{ndash}Nedtrappingen fra 0,2 til null milligram Subutex ble for vanskelig og brå, forklarer hun. Jeg fikk abstinenser og var langt nede psykisk med depresjoner. Akkurat da ble det problemer med sosialkontoret også. Det er som om de har radar og værer at jeg skal på nedtrapping og er i en sårbar fase.{ndash}Fikk du ikke lyst til å gi opp og skaffe dop da nedtrappingen feilet?{ndash}Jeg kontaktet legen. Vi har for lite erfaring med dette, men vi skjønte at fire dagers nedtrapping ble for raskt etter mange harde år på narkotika. Problemet med den siste nedtrappingen i programmet, fra 0,2 til null milligram Subutex, er at abstinenser og plager ikke er til å unngå. Den siste og vellykkede nedtrappingen tok June sammen med moren i Hellas i oktober.{ndash}Hvorfor gikk det bedre?{ndash}Det er helt utrolig hvor mye det psykiske har å si. Jeg la alle bekymringer igjen hjemme, festet og hadde det gøy. Det var varmt. Jeg hadde familie rundt meg. Fikk masse energi og faktisk ingen plager der nede. Dessuten{ndash}og jeg burde kanskje ikke si det{ndash}men alkohol kan være til hjelp, selv om det ikke anbefales for alle.{ndash}Hva gjør du når suget melder seg?{ndash}Jeg slår bare tanken fra meg. Dessuten har sinne og stahet hjulpet meg mye.Regelen om 25-års aldersgrense for å få Subutex i Norge får det til å koke i dama. De fleste EU-land har 18-årsgrense.{ndash}Poenget må jo være å gi hjelp så tidlig som mulig. Aldersgrensen er altfor streng, konstaterer hun.MEN det er et stort men. June er redd for at pårørende og andre kan få falske forestillinger. At Subutex nærmest er et vidundermiddel som gjør narkomane friske bare de spiser en tablett hver dag. I en overgangsperiode nå tar June legemiddelet Revia {ndash} et slags antabus mot narkomani {ndash} for å bidra til å forhindre sprekk.{ndash}Det er kjempeviktig med tett oppfølging i ettervern, økonomisk, sosial og psykologisk hjelp. Subutex er bare et godt hjelpemiddel som tar bort de verste abstinensene og suget slik at den narkomane kan finne styrke i seg selv til å kjempe seg tilbake. Men det virker bare for opiatavhengige og ikke andre typer narkotika. Viljestyrken er alfa og omega for å klare det.June har aldri følt seg så klar for det streite samfunnet.{ndash}Nå har jeg energi og er kampklar. Vil være med å kjempe for Subutex. Jeg vil bruke meg selv til å få gjennom en forandring. Det vil gi en del av selvrespekten tilbake.Hun jobber på FOD-gården. 24-åringen har også holdt foredrag for studenter i helsevesenet og vil gjerne gjøre mer av det.{ndash}Det var sjokkerende å oppleve hvor lite de visste.Men på et område går det langsomt {ndash} det sosiale.{ndash}Det tar tid å skaffe seg nye, gode venner. Men jeg gjør små framskritt, jeg er optimist og jeg tror det kommer etter hvert. rune.moen@dagbladet.no

<HLF>På gamle trakter:</HLF> - Skal jeg forbli nykter, må jeg klare å gå forbi de folka hver dag, sier June, som hver dag henter Subutex-dosen sin på apoteket som er nabo med Plata.
<HLF>Blant dyr:</HLF> June mistet tilliten til mennesker. Nå jobber hun blant 26 hunder og 30 katter hos Foreningen for omplassering av dyr, FOD, like utenfor Oslo. Foto: Arne V. Hoem
<HLF>Dopfri:</HLF> June Dahl (24) ble reddet av legemiddelet Subutex.