«Drept» av legene?

Amerikanske forskere hevder Napoleon-historien må skrives om.

NAPOLEON BONAPARTE døde 5. mai 1821 i ufrivillig eksil på øya St. Helena. I likhet med andre historiske personer har også Napoleon blitt tildelt mer eller mindre troverdige dødsårsaker opp gjennom årene. Den offisielle historien slår imidlertid fast at magekreft ble den tidligere keiserens bane da han var 52 år gammel. I siste nummer av forskningstidsskriftet New Scientist blir en ny teori slått stort opp. Den amerikanske patologiprofessoren Steven Karch har ledet et forskningsteam som har gransket Napoleons liv og mage. Patologene frikjenner i første omgang kreftcellene, og hevder det tvert imot var overivrige leger som tok livet av den gamle revolusjonshelten. DET VAR NAPOLEONS lojale venn og livlege, Francesco Antommarchi, som slo fast magekreft som dødsårsak. Antommarchi sto for obduksjonen av Napoleon, som også ble bevitnet av fem britiske leger. I rapporten føyde livlegen til at også Napoleons far i sin tid døde av magekreft. Langt fra alle var overbevist om at det var Napoleons egen kropp som sa stopp. Det dukket snart opp fargerike rykter og konspirasjonsteorier, blant annet at eks-diktatoren ble myrdet av sin antatt fortrolige, grev Charles de Montholon. Denne teorien fikk fornyet kraft i 2001. Da hevdet franske rettsmedisinere at hårprøver tatt fra Napoleon like etter hans død, viste at han hadde fått i seg større mengder arsenikk. Historikere kastet seg over bøkene på ny, og den britiske ambassadøren på St. Helena, Hudson Lowe, ble pekt ut som arsenikkdrapsmann på oppdrag fra grev de Montholon. Offiseren Montholon skal ha vært i lommene på franske rojalister, som fryktet at Napoleon skulle vende tilbake og ta makten enda en gang. I DEN ALLER NYESTE dødsteorien går Charles de Montholon fri. De amerikanske rettsmedisinerne legger i stedet skylda for Napoelons død på en litt for intensiv behandling fra legeteamet rundt ham. Forskerne har finlest alle legenotater fra Napoleons siste uker, og sammenlignet dem med moderne tilfeller av feilbehandling av mageonder. Mot slutten av livet ble Napoleon ofte gitt et fargeløst salt av de kjemiske stoffene antimon, kalium og tartrat. Det skulle hjelpe ham å kaste opp, men saltet er giftig i for store doser. I tillegg ble den en gang så mektige keiserkongen gitt regelmessige klystèrsprøyter. Denne uttømmende kombinasjonsbehandlingen har ifølge patolog Karch ført til at Napoleon utviklet en alvorlig kaliummangel. Dette kan igjen føre til den alvorlige hjertesykdommen som kalles Torsades de Pointes, som gir galopperende hjerteslag og forstyrrer blodomløpet til hjernen. KARCH TROR en dose på 600 milligram kvikksølvklorid, som legene ga ham som et avføringsmiddel to dager før han døde, var dråpen som til slutt gjorde ende på Napoleon. Dette var en fem ganger større dose enn normalt. Siden kloridet senker kaliummengden ytterligere, er patologene overbeviste om at det var en dødelig medisin for Napoleon. Det finnes mange tilfeller fra moderne medisin på at kaliummangel kan føre til Torsades de Pointes. - Det er svært mye som tyder på at det var dette som skjedde, men det er jo ikke like sexy som teorien om at han ble myrdet, sier Steven Karch til BBC Online. Han medgir at den alvorlig syke Napoleon uansett ville ha dødd av kreft, men at legene forskyndet prosessen. - Arsenikk drepte ikke Napoleon. Det fikset legene.

    (Kilder: New Scientist , BBC, Caplex, Wikipeda)
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til:
    solvi.glendrange@dagbladet.no

SUPERGENERALEN: Napoleon Bonaparte var feltherre og keiser av Frankrike i ti år.
OMSTRIDT SKIKKELSE: Napoleon er blitt skildret og tolket utallige ganger i bøker og film. Her ser vi Napoleon i Marlon Brandos skikkelse i filmen «Desiree» fra 1954. <br> Foto: Scanpix/AFP