Drepte 12 skolekamerater

Men Dylan (17) og Eric (18) forsøkte å jevne hele skolen med jorda. I dag er det fem år siden.

DET VAR PÅ HITLERS FØDSELSDAG. Med hettejakker og frakker styrtet de to studentene ved lunsjtider inn på skolens kafeteria med et helt arsenal av våpen. Det var vel beregnet. Eric Harris (18) og Dylan Klebold (17) var selv elever ved Columbine High School i Denver, Colorado. De visste at det var akkurat nå flest var i kafeteriaen. De hadde allerede plantet to bomber her. De skulle etter planen gå av 11.00, men gjorde det ikke. De første skuddene avfyrte de 11.19 på parkeringsplassen etter å ha sprunget dit fra fotballbanen. 11.25 var det første offeret skutt, Rachel Scott har fått sin egen minneside på nettet. HAN VAR FARETRUENDE NÆR. Erlend Valsø Nilsen fra Trondheim var elev ved Columbine, og han var på skolen den dagen. I dag, fem år etter, har han ikke så lyst til å snakke om opplevelsen, som var skremmende for han. - Jeg liker ikke å snakke så mye om det, hva jeg følte og så videre. Men jeg var på skolen da det skjedde, jeg var vel bare to - tre minutter unna kafeteriaen da det startet, forteller Valsø Nilsen til Magasinet på nett i dag. Heldigvis hadde han forlatt bygningen i friminuttet og var i parken da drapsmennene slo til. - Jeg fant det ut da jeg kom tilbake, da var skolen stengt. Jeg så folk komme skrikende ut av skolen, forteller han. HAN KJENTE ERIC OG DYLAN. Erlend gikk ett år på Columbine High School fordi faren hans fikk jobb i USA. I dag er han 23 år og har for lengst kommet tilbake til hjembyen Trondheim. Som 18-åring gikk han i en sosial og hyggelig klasse, men drapsmennene skilte seg ut. Han fortalte den gang at han oppfattet Eric som «ganske negativ og aggressiv». - Men jeg hadde aldri trodd at han kunne gjøre noe sånt. Truslene var ikke annet enn det man ellers kan høre om på en skole. Jeg var ikke redd han, og trodde ikke han kunne gjøre noe farlig. Eric Harris gikk i trønderens tyskklasse, mens han hadde gym sammen med Dylan Klebold. Ingen av Erlends nære venner ble drept eller såret i angrepet. NORDMANNEN VAR HELDIG. For i kafeteriaen satt rundt 900 elever og spiste lunsj. Hadde været vært dårlig ville Erlend ha sittet her også, slik han pleide. Eric og Dylan hylte og lo mens de valgte ut hvem de skulle drepe. De skjøt mengder av salver rundt seg og fortsatte til biblioteket. Elevene skrek vilt. Noen var truffet, de andre livredde. De forsøkte å gjemme seg. Eric og Dylan skjøt på sine hjemmelagde bomber for å få dem til å detonere. Hadde det fungert ville antakelig mange hundre elever ha blitt drept. Bord og stoler veltet og de elevene som kunne la på sprang mot utgangsdøren eller til et gjemmested. De som ynket seg i smerte ble drept. En kvinnelig elev som tryglet for livet, ble også drept. Det var ikke helt tilfeldig hvem de tok. I flere timer plukket de systematisk ut idrettsinteresserte og representanter fra «sossen» inne i kafeteriaen og i biblioteket. Det var hevn. Noen hadde gjort narr av de to einstøingene og skoletaperne, som heller ikke likte latinamerikanere og svarte. De to guttene hadde i tillegg plasser ut en rekke bomber rundt på skoleområdet. De fleste av dem gikk heldigvis ikke av. POLITIET KOM RASKT PÅ PLASS, men spesialstyrkene gikk ikke inn. De ble stående utenfor og høre på at barna ble skutt. De mente det var for farlig å gjøre noe. Fjernsynskanaler overførte direkte fra dramaet mens folk døde. Flere elever forsøkte å ringe 911 som allerede var overbelastet. De ringte derfor en TV-stasjon, og amerikanske TV-seere kunne på direkten høre deres bønn om hjelp. En gruppe elever skrev en lapp og holdt opp mot vinduet. De ba om legehjelp til læreren sin som lå på gulvet og blødde i hjel. Noen av elevene kom seg vekk. De ble hjulpet ut av vinduene av politifolk. Flere kom seg ut dørene, og de ble bedt om å holde hendene over hodet, for å unngå at en eventuell gjerningsmann flyktet. De lamslåtte foreldrene samlet seg i nærheten og ventet på at barnet deres skulle komme ut i live. De to drapsmennene avsluttet massakren med å skyte seg selv i biblioteket. I etterkant fant politiet en rekke bomber gjemt på skoleområdet, samt i bilene og hjemme hos dem. De hadde planlagt å sprenge hele skolen i lufta. Eric Harris hadde ei hjemmeside på nettet med oppskrift på hvordan man lager rørbomber. HAN BLE LAM. De to drepte 12 elever og en lærer. 10 av dem ble skutt mens de krøket seg sammen under bordene og i skapene i biblioteket. To skjøt de på utsiden av skolen. Mer enn 20 ble skadd. Mange av dem for livet. En av elevene, Sean Graves, ble lam fra brystet og ned. Han måtte også se vennen Daniel Rohrbough bli skutt og drept rett foran seg. Han er en av de få som orker å snakke om tragedien i dag. Han overlevde fordi drapsmennene trodde han allerede var død av skuddene. - Å se vennen min dø er fortsatt traumatisk, men det er i fortida. Jeg vil ikke være slem, men nå må jeg bare fokusere på i dag. Jeg må se framover på det positive, sier mannen som i dag er 20 til nyhetsbyrået AP. DE VIL BARE GLEMME. Andre overlevende vil fortsatt ikke snakke offentlig om det de opplevde. Lance Kirklin var en av dem som ble skutt og overlevde. I fjor ble han far for første gang. Anne Marie Hochhalter er fortsatt lam, hun går på college. Hennes mor begikk selvmord seks måneder etter massakren. Mark Taylor ble truffet med over 12 kuler. En av dem sitter fortsatt fast i kroppen hans, nær hjertet. Han har hatt problemer med å fullføre skolen og få jobb. Faren forlot familien i 2001 etter 31-års ekteskap. Han taklet ikke presset med sønnens problemer. Familien har fått hjelp av Frelsesarmeen for å klare seg. Sean Graves, Daniel Rohrbough og Lance Kirklin ble overfalt utenfor skolens kafeteria. Graves så på mens Dylan Klebold skjøt Kirklin i ansiktet og deretter avfyrte skuddet som drepte vennen Rohrbough. Drapsmannen tråkket på Graves som ikke klarte å bevege beina. Han skjønte skuddene hadde gjort ham lam. Han ble liggende og vente på legehjelp. DE LIKTE IKKE DE FLINKE. Folk spurte seg om hva motivet bak den forferdelige nedskytingen var. De to problemungdommene ble snart knyttet til den såkalte Trench Coat-mafiaen, en gjeng som besto av rundt 15 - 20 ungdommer. Ifølge klassekamerater spilte de spill fra andre verdenskrig, hadde hakekorset sydd fast på de svarte frakkene og de diskuterte ofte Hitler og gotiske myter. Gruppen skal også ha musikeren Marilyn Manson som ett av sine idoler. Og et år forut for massakren begynte rivaliseringen mellom idrettsungdom og guttegjengen med kallenavn, skubbing og utestenging. De to ble mobbet for å være homofile og «innavlstyper». En video frigitt av sheriffen i januar i år viser de to guttene i sine karakteristiske frakker som trener på å skyte. Denne videoen spilte de selv inn seks uker før tragedien. Den var en del av en skoleoppgave. De to smiler og hyler inn i kameraet og avfyrer våpnene sine flere ganger. De to spilte inn flere videoer, og de viser at de to planla skytingen i detalj. De var klar over at de selv kom til å dø, og de sørget for at det ikke skulle falle noen mistanke på andre, venner eller familie. SKYT FOR Å DREPE. Den første nødoppringingen til 911 kom ifølge Atlantic Online klokka 11.19 den dagen. Nesten alle ofrene ble drept i løpet av de neste 17 minuttene. 11.23 ankom den første politibetjenten. I løpet av få minutter var nesten tusen politimenn på plass. Men de gikk først inn i bygningen 12.06, 43 minutter etter at den første politimannen ankom. 12.08 skjøt de to guttene seg selv. Flere av de sårede ble ikke brakt ut før rundt 15.00, og den skutte læreren døde av blodtap før leger nådde fram til han. Politimennene som jobbet ved Columbine fulgte ordrene. Strategien i det amerikanske politiet hadde helt til da vært å lage en mur rundt området og få kontroll på åstedet. Deretter venter de på spesialistene, SWAT-teamet, som hadde som oppgave å forhandle med drapsmennene. Man skulle kun storme åstedet om det var nødvendig for å redde liv, slik som når én og én ble henrettet. Columbine har forandret det amerikanske politiets taktikk. Tusenvis av politimenn landet over har nå blitt opplært til å gå rett inn i bygninger for å jakte ned, drepe eller avvæpne desperadoer så fort som mulig. Taktikken som kalles rapid-response er et direkte resultat av Columbine. FOR DET KUNNE HA GJORT MER. Familiene til de som ble drept og skadd i Columbine-massakren har fått erstatning fra delstaten. I de sivile søksmålene ble det konkluderte med at raskere respons kunne ha reddet liv. En rapport fra statsadvokaten i Colorado fra februar i år fastslår dessuten at mer kunne vært gjort tidligere. Politiet hadde kontakt med de to vanskelige guttene 15 ganger over en to-års-periode før de slo til på skolen sin. Det var ting som innbrudd og trusler som var meldt til politiet. I 1998 ble Eric Harris meldt til politiet for å ha kommet med drapstrusler overfor en medelev. Nettstedet The Smoking Gun har dokumentene. I stedet for straff måtte de delta i et forbedringsprogram. Bare en uke før de drepte medelevene sine ble de beskrevet som vanlige tenåringer med en lysende framtid. Du kan lese alt hos Smoking Gun. Fire måneder etter tragedien ble Columbine High School åpnet på nytt. Flagget som hadde vaiet på halv stang siden massakren ble heist igjen og rektor klippet av båndet som hadde sperret skolen. Det var på tide å komme seg videre. Men biblioteket på skolen skal aldri åpnes igjen. Dørene er blitt plombert og skjult bak skap og nye vegger. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

<B>GIKK IKKE INN:</B> Politiet står utenfor Columbines østinngang mens bombe- og SWAT-team forsøkte å sikre åstedet. <br>Foto: MARK LEFFINGWELL/AFP
SKADD:</B> Lance Kirklin var bare 16 år da han ble skutt fem ganger. <BR>Foto: Ed Andrieski REUTERS
BEHANDLET SÅREDE:</B> En av de sårede studentene får behandling utenfor Columbine <br>Foto: AP Photo/Denver Rocky Mountain News, Cyrus McCrimmonMANDATORY CREDIT
PÅ VIDEO:</B> De to drapsmennene var medlem av en gjeng som kalte seg Trench Coat-mafiaen. Her fra videoen de selv tok opp. Eric Harris til venstre og vennen Dylan Klebold til høyre. <br>Foto: AP Photo/HO
<B>OFRE: De likte ikke svarte, sosser og idrettsfolk. Bildet viser 12 av ofrene, øverst til venstre: Cassie Bernall, Steven Curnow, Corey DePooter, Kelly Fleming, Matthew Kechter og Daniel Mauser. Nederst fra venstre: Daniel Rohrbough, William Sanders, Rachel Scott, Isaiah Shoels, John Tomlin, Lauren Townsend og Kyle Velasquez.<br>Foto: AP
<B>FORTVILTE PÅRØRENDE:</B> Flere hundre samlet seg utenfor skolen og ventet på at nettopp deres gutt eller jente skulle komme seg ut i live. <br>Foto: REUTERS
SPILTE INN VIDEO MED SEG SELV:</B> Eric Harris, til høyre, sikter på en skolekamerat med pistolen i denne videoen som ble spilt inn seks uker før massakren. Videoen ble frigitt i februar 2004 av sheriffen i Jefferson County. Eric Harris og Dylan Klebold spilte den inn sammen i forbindelse med en skoleoppgave. <br>Foto: AP Photo/HO
VÆPNET TIL TENNENE:</B> Noen av våpnene guttene brukte. De to hadde antakelig planer om å sprenge hele skolen i lufta. <BR>Foto: AP Photo/Ed Andrieski
FULLFØRTE SKOLEN:</B> Lisa Kreutz ble lam i skyteepisoden 20. april 1999. Her mottar hun vitnemålet 22. mai det samme året. <BR>Foto: AP Photo/The Rocky Mountain News, Marc Piscotty
KRABBET UT VINDUET:</B> En av elevene, Patrick Ireland, reddes ut av skolen gjennom vinduet i andre etasje. Han hadde dratt seg hit med en hånd på gulv fullt av knust glass. Drapsmennene hadde påført ham tre blødende skuddsår. Han klarte verken å bevege høyrearm- eller fot. Store deler av USA og mange i resten av verden fulgte med direkte på TV mens den skadde eleven ble reddet ut. <br>Foto: AP Photo/KCNC-TV
DE VILLE DREPE:</B> Overvåkingsbildene fra Columbine High School viser Eric Harris, til venstre, og Dlyan Klebold med våpen inne på kafeteriaen. De drepte seg selv i skolens bibliotek. <BR>Foto: AP
LIVE:</B> Massakren på Columbine gikk live på TV. Her fra CNN mens drapstallene ennå var uklare. Det skulle til sammen bli 15. <br>Foto: AP
PROBLEMGUTTER:</B> Drapsmennene Eric Harris og Dylan Klebold i årboka fra 1998. <BR>Foto: HO/REUTERS
<B>NORSKE ERLEND HADDE FLAKS:</B> Erlend Valsø Nilsen var elev ved Columbine High School da tragedien skjedde. Bildet er fra 1999. I dag er Erlend tilbake i Trondheim. Han slapp unna med skrekken. <br>Foto: ANNE THURMANN-NIELSEN