Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Dristig reddhare

Kristin Tosterud Holte (25) studerte geriljakrigsteori på Cuba og jobbet i Venezuela da det var militærkupp. Men å debutere som forfatter gjør henne kvalm av redsel.

Les nettmøtet med Kristin Tosterud Holte! - DET HAR VÆRT grusomt! Jeg har vært forferdelig nervøs for å gi ut denne boka. Først etter lang tids kvalme begynner det å føles litt bedre. Kristin Tosterud Holte snakker om romandebuten «Gjesten». {ndash}Det er skremmende å se en drøm gå i oppfyllelse. For i virkeligheten blir det ikke sånn som man har drømt om. Jeg gjorde ett eller to intervjuer før jeg hadde fått anmeldelsene, og da var jeg eplekjekk. Jeg var høyt oppe og trodde at det kom til å skje fantastiske ting. Det gjorde jo ikke det. Jeg mener, det har gått greit, men ikke fantastisk. {ndash}Er du skuffet over kritikkene?{ndash}Jeg ligger ikke og gråter om natta. Men man er jo sårbar. Og full av hat-tanker!{ndash}Var kritikkene så fæle?{ndash}Kanskje ikke i Dagbladet og VG, men jeg har også opplevd ren slakt. I forlaget sier de at kritikerne er blitt tøffere mot debutanter fordi det utgis så mange bøker nå. Og det er vel egentlig greit. En bøddel er en bøddel, en kritiker er en kritiker.«GJESTEN» HANDLER OM en sliten, gift hotellvert i Oslo som blir tiltrukket av en ung gjest på hotellet: En mystisk, russisk mann ved navn Andrej, som har rømt fra faren sin. En morgen dukker faren opp. Sammen med hotellverten finner han den unge mannen død i senga. Faren nekter å akseptere at det virkelig er sønnen som er død, og legger ut på en reise gjennom Europa for å lete etter ham. Med hotellverten på slep. {ndash}For meg handler boka om at vi mennesker ikke vil tilpasse oss verden slik den er. Jeg har møtt så mange menn som dem i boka. Menn som lar livet styre dem mer enn de styrer livet. Menn som alltid er litt misfornøyde. Barkrakkmenn. Jeg får veldig forskjellige reaksjoner på historien. Noen sier at de leste boka fra begynnelse til slutt uten å slippe den. Men det sier de kanskje fordi de kjenner meg. Nabokona sier hun leser to sider hver kveld og sovner som en stein.FORFATTEREN LER HØYT. Hun ser ikke ut som et hevnlystent nervevrak der hun sitter morgenfrisk og rask en tidlig morgen i frokostsalen på Hotel Continental i Oslo. Pen i tøyet, med den blonde hestehalen samlet i nakken. Intervjuet må skvises inn før kontortid i Utenriksdepartementet.{ndash}Jeg har fått et vikariat i protokollavdelingen. Det er den avdelingen som holder kontakt med andre lands ambassader i Oslo.{ndash}Hva gjør du?{ndash}Jeg er en ordentlig byråkrat. Jeg stempler papirer, for eksempel. Stempling er en viktig del av jobben.{ndash}Hva slags papirer?{ndash}Det er hemmelig. Jeg kan bare si ett stikkord: parkeringsbøter.{ndash}Så det er du som sletter ambassadørenes parkeringsbøter!{ndash}Den slutningen var det du som dro.{ndash}Satser du på en karriere i utenrikstjenesten?{ndash}Jeg kunne tenkt meg å bli diplomat. Aller helst vil jeg skrive. Men foreløpig ikke på heltid. Det er for tidlig å sette meg på et loft, gå inn i meg selv og bli der. {ndash}Har du prøvd å skrive på heltid?{ndash}Jeg gjorde et mislykket forsøk en gang. Jeg reiste til Roma og bodde der i et år for å skrive. Ut av det kom det en diktsamling ingen unntatt meg har klart å lese gjennom. {ndash}Må du ut og oppleve ting for å kunne skrive? {ndash}Jeg liker å se på folk. Poeten Rilke har sagt at en poet må vite hvordan små blomster lukker seg. Det høres romantisk ut, men han kunne like gjerne sagt at en poet må vite hvordan folk spiser grøt eller hvordan dobbelthaker folder seg. Du må kunne observere.FØRSTE ROMANFORSØK, «Forråtnelse», ble refusert. Deretter skrev Kristin Tosterud Holte «Gjesten» mens hun jobbet et år på den norske ambassaden i Caracas i Venezuela. {ndash}Jeg hadde drevet politisk arbeid med den opposisjonelle bevegelsen på Cuba, kunne spansk og hadde litt kjennskap til Latin-Amerika. Så jeg fikk jobben. Og det skjedde masse. President Chavez ble kuppet og kidnappet. Etter to dager kom han igjen som stor seierherre. Da hadde det vært gjennomført en telefonkrig, sies det.{ndash}Telefonkrig?{ndash}Mellom to grupperinger av militære som truet hverandre. Men de angrep heldigvis ikke. Det er ennå ustabilt i Venezuela, men Chavez har vært en populær president blant de fattige. Han er utrolig karismatisk. Hver søndag sendes et tv-program som varer i fem{ndash}seks timer hvor presidenten bare sitter og snakker. Folk kommer med sine klager. Hvis en kvinne forteller at kua hennes har dødd, kan presidenten bestemme at hun skal får ei ny ku. Og så klapper alle. Jeg var helt forelsket i Chavez. Ble ofte sittende hele søndagen og se på tv.CUBA OG CASTRO, JA. På vaskeseddelen fra Cappelen listes Tosterud Holtes imponerende cv opp. Der står idéhistorie, litteraturvitenskap og statsvitenskap i Oslo, filmstudier i Praha {ndash} og filosofi og geriljakrigsteori på Cuba.{ndash}Ville du blitt en god geriljasoldat?{ndash}Ja! Jeg ville vært en god taktiker, men ikke så flink til å løpe og skyte. {ndash}Hvorfor i all verden valgte du å studere geriljakrigsteori?{ndash}Jeg studerte filosofi på Cuba, og da har du ikke noe valg. Geriljakrigsteori inngår i filosofistudiet. På Cuba tenker de mer praktisk på filosofi. Der er filosofi noe de bruker for å oppnå revolusjon. Og da leser man Fidel Castro og Che Guevara. Jeg ble bedt om å holde foredrag om hvordan kapitalismen ødelegger mennesket. Med meg selv som eksempel. Det føltes som et AA-møte: «Hei, jeg heter Kristin, jeg er kristen og kapitalist.» {ndash}Hva fikk en kristen kapitalist ut av studiet?{ndash}Det var mest en kuriositet. Jeg lærte ikke så mye som menneske. Men jeg er interessert i stormannsgalskap som tema {ndash} det skal min neste bok handle om. Og det er virkelig stormannsgalskap når ei lita gruppe finner ut at de skal starte en revolusjon. Og klarer å ta makten.{ndash}DU HAR GJORT mye spennende i en alder av 25 år. Er du en eventyrer?{ndash}Nei, jeg er livredd!Kristin Tosterud Holte sperrer forskrekket opp et par blå øyne.{ndash}Jeg ville aldri tort å dra på backpacking, for eksempel. Kanskje fordi jeg har sett mye rart. Etter å ha vært en stund i Latin-Amerika utsetter man seg ikke frivillig for risiko. Så jeg er blitt en forkjemper for elektriske gjerder. bente.froytlog@dagbladet.no Les nettmøtet med Kristin Tosterud Holte!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media