Drømmefangeren

Hele livet jaktet Thor Heyerdahl på paradiset. Han fant det i en fraflyttet italiensk landsby. Sønnen Bjørn Heyerdahl (67) lever farens drøm i Colla Micheri.

Det er en grå tirsdag i paradiset, men det gjør ikke noe: Under en sort paraply langer Bjørn «Bamse» Heyerdahl (67) ut. Han leder oss nedover og oppover på ujevn steingrunn, gjennom smugene i landsbyen Colla Micheri. Her, på den gamle Romerveien, har verdenshistorien marsjert før oss: Napoleon med sin hær - og Bamses far, Thor Heyerdahl. Bamse peker ut døra til altmuligkvinnen Renata, Osterian som serverer de herligste måltider i helgene, og en blå sarkofag som halvsøsteren Marian har laget. Over muren ser vi det gule huset som hans far bygget og donerte til en religiøs orden som tok seg av foreldreløse barn.

- De kvittet seg med barna og bygde dyre leiligheter. Ikke rart paven har råd til gulltøfler og gullhatt, sier Bamse.

Vi passerer ferskentreet som plantet seg selv da en arbeider spyttet en stein på bakken for to år siden, skipsrederens hus og et par tøfler og noen blomsterpotter på en tram. Enkelte steder er gatene så smale at spilene i paraplyen skraper mot husveggene. Bamse viser oss bakerovnen som Thor fikk oppført. Den er stor som et hus og skulle forsyne hele landsbyen med brød. Ovnen kom aldri i bruk. Folk stakk heller ned til bakeren i byen ved havet. Men nå er noe skjedd: Bamse peker over en liten hageport der landsbyen slutter: På terrasser med dyrket mark, trær med pærer, fiken, oliven, appelsiner, sitroner.

- Plutselig vil alle ha sin egen hageparsell. Selv om folk har råd til å kjøpe den maten de vil, har de lyst til å dyrke sin egen mat. Det er moro til og med for fintfolk, sier Bamse.

Så krysser vi plazaen og svinger rundt hjørnet, vis-à-vis den lille rosa kirken, hvor Pave Pius holdt gudstjeneste i 1814 og som Thor Heyerdahl har restaurert. Herfra går stien oppover kollen.

- Min fars pyramide, sier Bamse.

- Keops ville vært misunnelig.

«I search for nothing less than our origin»

Drømmefangeren

(Thor Heyerdahl i Snorre Evensbergets biografi «Oppdageren»)

Eventyrer og vitenskapsmann, kunstner og forsker, iscenesetter og oppdager. Thor Heyerdahl var en nysgjerrig mann som visste å utnytte sitt og omgivelsenes potensialer.

- Min mor påsto at han hadde ett mål fra han var barn: Å bli berømt. Det tror jeg hun hadde rett i, men jeg tror også at han hadde et høyere mål med berømmelsen. Han visste at den var nødvendig for å få oppmerksomhet rundt de tingene han var opptatt av, sier eldste sønn Thor jr.

- Han klarte å få drosjesjåfører og bønder mer opptatt av forhistoriske folkevandringer enn av Bibelen. Det var en bragd som viser hvilken kommunikator han var. Etter hvert utnyttet han berømmelsen til å rette verdens søkelys på hvordan vi er i ferd med å ødelegge vårt eget livsgrunnlag, sier Thor jr.

Allerede under Ra-ekspedisjonen i 1969 varslet Heyerdahl FN om oljeforurensningen i Atlanterhavet. Engasjementet førte til kongresshøringer i Washington og samarbeid med organisasjoner som Green Cross og World Wildlife Fund.

- Utgangspunktet var en oppriktig kjærlighet til naturen, sier Bamse.

- På mange måter var han datidas Al Gore, sier Thor jr.

Thor Heyerdahl var en utradisjonell vitenskapsmann, som hele livet måtte tåle kritikk fra fagmiljøene. Han var nysgjerrig og utålmodig, og ventet ikke alltid så lenge som andre mente han burde, før han lanserte en teori. Kanskje forsto han at han ikke ville lykkes med å omskape hele verden til et harmonisk naturparadis i sin egen levetid. Kanskje var det derfor han brukte så mye tid på å skape et paradis rundt seg selv.

Foto: Ole Chr. Frenning
Foto: Ole Chr. Frenning Vis mer

Fortsatt finnes treutskjæringen Thor Heyerdahl lagde som 18-åring. Alle ingrediensene er der: Palmene, havet og sola, fjellene, snøen og en elg. 22 år gamle dro han og kona Liv til sydhavsøya Fatu Hiva. I ett år levde de to som Adam og Eva i Edens hage. Men det var her i Colla Micheri han kom aller nærmest drømmen om et jordisk paradis.

«The farmers and fishermen remain the true nobility of modern society working to feed us from the natural world we left behind»

(Thor Heyerdahl i sin livsfilosoferende bok «Grønn var jorden på den syvende dag» fra 1991)

Ingen biler, ingen strømledninger, ikke engang vanntilførsel - men ei klynge med falleferdige hus, smale krøtterstier med esler og høner og to bondefamilier som brødfør seg selv med det naturen gir. Slik var Colla Micheri da Thor Heyerdahl og hans andre kone, Yvonne Dedekam-Simonsen, kom hit for femti år siden. I dagevis hadde en taxisjåfør fartet opp og ned den italienske rivieraen med den verdensberømte, Oscar-premierte eventyreren og hans kone. Til slutt skal taxisjåføren ha parkert bilen og foreslått en fottur. Sammen gikk de opp til restene av et romersk tårn, på toppen av en kolle, hvor sjåførens far hadde pleid å ta ham med på tur da han var gutt. Thor Heyerdahl så de snøkledde alpene som minnet om Rondane og Jotunheimen, han så sola, havet, strendene og ei klynge med sammenfalne steinhus. 44 år gammel hadde han funnet det han lette etter.

Thor og Yvonne dro hjem og hentet døtrene, og snart løp tre lyse småjenter rundt i landsbyen. Far satt i toppen av et gammelt jakttårn og skrev om alt han hadde opplevd. Med jevne mellomrom reiste han ut i verden, men enda oftere kom verden til kollen ved Middelhavet. I løpet av livet ble Thor Heyerdahl personlig venn med Kong Harald, Prins Philip, Gorbatsjov og Fidel Castro.

- Vi ble de blonde prinsessene på kollen, men vi merket ikke noe til at han var verdensberømt. For oss var alle menneskene og journalistene som kom på besøk bare en del av pappas jobb, sier Bettina, som sammen med søstrene Anette og Marian vokste opp i Heyerdahls private Edens hage.

- Alle spennende gjester som besøkte oss i Italia ga oss en flerkulturell oppvekst, men pappas prosjekter berørte ikke min hverdag som barn, sier Marian.

- Når kvelden mørkla kontoret hans, hvor han med vilje aldri fikk lagt inn strøm, så var det middag med familien. Alle søndager var hellige, da var det turer, rydding i skogen eller lange bilturer til fjellandsbyer for å spise 30-retters middag på bonderestaurant.

Under de høye trærne i den digre hagen ble Thor Heyerdahl en litt mildere far enn han hadde vært med sønnene Bamse og Thor jr. i ekteskapet med sin første kone, Liv. Likevel er minnene de «italienske» døtrene og de norske sønnene har om faren forbausende like: De ser ham for seg «i bar overkropp med hakka løftet over hodet» eller «i skogen, engasjert i å redde trær fra brannfare».

- Til tross for at han på sitt mest velstående var mangemillionær, fortsatte han å være en nøysom mann. Han virkelig nøt ei tørr brødskive med svett brunost, sier Thor jr.

Fra konene Liv og Yvonnes ståsted kan nok både tilværelsen og oppdageren ha sett annerledes ut. Begge kvinnene var viktige for Heyerdahls realisering av drømmer og prosjekter. Dokumentaren «Jakten på paradiset» av regissør Bjørn Engvik, som startet på NRK1 lørdag, viser at livet hans ikke var noen enmannsekspedisjon.

- Som alle enere var han en stor egosentriker, sier Thor jr.

- Da Yvonne ikke passet ham lenger, forlot han henne og flyttet til neste kolle for å bygge opp et nytt paradis med en ny kvinne, sier Bamse. Han har stoppet midt på stien, i bakken opp mot romertårnet. Under oss ligger de skjeve hustakene i landsbyen, bortenfor den ligger hagen som likner mest en park, og midt i den ser vi farens skrivetårn. Men Bamse peker mot kollen bakenfor, hvor et rødbrunt tak så vidt kan skimtes i alt det grønne.

- Der flyttet han inn sammen med Liliana, politimannens kone.

«Borders? I have never seen one, but I have heard they exist in the minds of some people.»

(Thor Heyerdahl)

Bamse leder an oppover lia fra landsbyen. Nå er det han som rydder skog og redder trærne på Colla fra brannfare. Han snakker om sin far brubyggeren, og om sin far naturforvalteren - og om ungdommen og framtida. Thor ble født inn i 1. verdenskrig, han ble voksen med Hitler og trusselen om 2. verdenskrig og atombomber. Er det rart han søkte seg tilbake til naturen og ble opptatt av å bygge bruer mellom mennesker? Så snakker vi om alle Thor Heyerdahl-bøkene som er på trappene, om Hollywood som vil lage storfilm om Kon-Tiki - og om ei solpumpe han har store planer med. Går det som Bamse håper, vil den lille saken til noen hundre dollar kunne få store miljømessige og mellommenneskelige konsekvenser.

- Jeg har tro på det enkle. Blir ting for komplisert, blir de ikke noe av, sier han.

Da han ble født i Vancouver i 1940 fikk moren Liv en levende bjørnunge i fødselsgave av sin mann. Bjørnen fikk navnet Peik, mens guttebabyen ble døpt Bjørn og fikk kjælenavnet Bamse. Storebror Thor, Bamse og Peik sov i samme seng i fire år. Siden har Bamse levd blant ville dyr i Afrika, solgt diamanter i New York og boret olje i Texas. I mange år så han knapt faren, men siden 2000 har han jobbet med å videreføre drømmen om Paradiset på Colla Micheri. Han har sørget for at 20 hus og leiligheter er restaurert eller renovert, for at alle husstander har nye rør og elektriske ledninger og for etablering av Osterian, landsbyrestauranten. Om litt vil en parkeringsplass til fastboende og gjester stå ferdig på nedsiden av byen.

Han stopper foran en hjemmelaget treport. Den er knapt synlig fra stien.

- Jeg er imot gjerder, men jeg ble nødt til å sette opp et lite et her. Turistene kan fortsette oppover, det er flott, det også.

Mellom hengekøyene står hjemmelagde trillebårbord klare til å ta imot vårens første glass med hvitvin. Fra stolene rundt langbordene Bamse har snekret kan heldige gjester nyte utsikten gjennom «vinduene» han har ryddet mellom trærne. På en klar dag vokser Korsika og Elba opp av havet, til venstre kryper kysten sørover. Den spesialbygde ovnen i utepizzeriaen er tom for øyeblikket, men Bamse gleder seg til å prøve den ut. Han har bygget den selv, etter gammel metode. Et kassert badekar står klart for villsvinene. Når vinkjelleren ved siden av er ferdig gravd ut, skal ungene få et lite vindu slik at de i smug kan betrakte dyra som drikker seg utørste. På neste terrasse venter et konferansebord i stein på mennesker som vil la seg inspirere, og litt lenger opp i skogen ligger verkstedet hvor Bamse restaurerer gamle redskaper. På arbeidsbenken ligger et grillspyd som skal drives av vannkraft. Kontoret er en stol med utsikt.

«Help to heal the system we have wounded.»

(Thor Heyerdahl i «Grønn var jorden på den syvende dag»)

Thor Heyerdahl forlot Colla Micheri på 1980-tallet. Han skapte seg et nytt paradis i Tucume i Peru, før han dro videre og lagde enda ett sammen med sin siste kone Jaqueline på Kanariøyene.

- Da pappa nådde en viss alder fant han ut at paradiset er noe du finner inni deg selv. Jeg synes jeg hørte ham si det hele mitt liv, sier datteren Bettina.

Da Thor Heyerdahl følte at hans siste reise nærmet seg, ville han likevel hjem. I april 2002 samlet hele familien seg i Bamses kjeller. Det som i Thors tid hadde vært et kaotisk lagringsrom hadde blitt en liten privat pizzeria. Familien Heyerdahl spiste pizza og drakk rødvin, de snakket om opplevelser i åra som hadde gått og det ble holdt taler. Bamse holdt tale til sin far. Thor holdt tale til sin sønn. Han sa han var imponert over hva Bamse hadde fått til, og over tegneferdighetene hans.

«Har ikke Bamse levd et spennende liv?» Utbrøt Thor jr.

«Jo», svarte Thor senior.

«Jeg misunner ham».

Bamse smiler av minnet.

- Jeg viderefører ikke bare fars drøm. Jeg lever den.

18. april 2002 døde Thor Heyerdahl i sin seng på Colla Micheri. Bamse har plassert urnen hans på familieeiendommen, der utsikten er best: Ved romertårnet, på toppen av kollen - med utsikt til paradiset. ■

rja@dagbladet.no

NATURBARN: Til tross for at han på sitt mest velstående var mangemillionær, var Thor Heyerdahl tiltrukket av det enkle liv. Han beundret bønder som var selvberget, og hvor enn han bodde, forsøkte han å produsere til egen husholdning.
<B>FRAFLYTTET:</B> Den italienske landsbyen Colla Micheri.
Norske tradisjoner: Bjørn Heyerdahl er i dag en av omtrent 30 innbyggere i Colla Micheri. Han flyttet dit for å videreføre farens restaureringsprosjekter.
Thors hage: Nærhet til naturen og jordnære mennesker. I 1958 fant Thor Heyerdahl paradiset i form av den italienske landsbyen Colla Micheri. 42 år seinere slo sønnen Bjørn «Bamse» Heyerdahl seg ned i den lille byen.
GRAVSTEN: Etter statsbegravelsen i Oslo 26. april 2002. tok Bamse sin fars urne med hjem til Italia. Han har hogget ut gravsteinen som befinner seg på privat grunn, ved romertårnet over byen.
Asken og ilden: Overalt i Colla Micheri finnes det spor etter Thor Heyerdahls liv og drømmer. Thor Heyerdahls tidligere arbeidsværelse er overtatatt av sønnen Bjørn.
UTENDØRS:</B> Bjørns «inspirasjonshage» med utsikt over Middelhavet.