Drømmekjendisen

Det har ikke alltid vært så lett å være Wenche Myhre (57) heller.

OM EI UKE KOMMER DEN. «50 beste gjennom femti år». The very best of Wenche Myhre. Selveste Die Wencke. Elsket i Østerrike, forgudet i Tyskland. Den forrige plata het «Viva la diva», og det var vel ingen dårlig tittel? Nå har hun og plateselskapet plukket ut de femti beste blant 700 sanger. Ingen lett oppgave, for hva skal være med? «Sussebass»? «Å-Å-Å Sheriff»? «Det var en ding, dong rena rama sing song, mini-mini flowerpower dress»?- Det er ikke alt jeg har vært enig i, da. Det var noen sanger plateselskapet ville ha med, fordi de hadde vært på listene.Samtidig med den norske samleplata kommer en tysk best-of. «Die Wencke, hits und rariteten», også det en dobbelt-cd. - Når det gjelder den tyske utgaven, har jeg ikke hatt så mye innflytelse. Men fanklubbene har kommet med innspill. Jeg har elleve fanklubber, strødd rundt. Sveits, Østerrike, Tyskland, Sverige, Norge.- Norge også?- Ja. Det er en mann som er fantastisk, Audun Antonsen i Moss. Han har mer peiling på meg enn jeg selv har. Han har et kartotek. HUN GIR IKKE SÅ MANGE INTERVJUER lenger. Ikke til avisene. Heller da til sin venn Lars Gulbrandsen i Se og Hør. Han vrir og vrenger ikke. Aller best liker hun å snakke på fjernsynet, på talkshow. «Der ser folk hva du sier, de ser sjelen din.» Nå står hun på terrassen, det er en deilig utsikt, og et deilig hus. Strandlinjen er lang, man kan se Holmenkollen i det fjerne. Wenche Myhre går på høye hæler, hun er en kvinne midt i livet.- Ser du de hvite bygningene der borte? Hun strekker seg, peker mot noen bygninger på andre siden av vannet. - Det er Fornebu.EN GANG FLØY HUN DERFRA. Til Frankfurt, Hamburg, Berlin. Hun landet på tyske flyplasser, men ikke bare tyske. Hun var enorm i Sverige. Hun var på dansktoppen. Vant trofé i Cannes. Men det var noe spesielt med Tyskland. Det var røde løpere og autografjegere. Deutsche Schlagerfestspiele, Otto-statuetten i gull. Hun spilte inn filmen « Wencke Udo und der blaue Diamant». Hun var Die Wencke, og det er hun fortsatt. Det er bare litt lenger vei til flyplassen. Sist søndag holdt hun konsert i Köln, foran tusenvis av mennesker. Hun ga dem «Er hat ein knallrotes Gummiboot», og tyskerne skrek.- Det er jo en partysang, sier hun. Vi har satt oss inn i kjøkkenet, det er nytraktet kaffe på bordet. - Jeg holdt mikrofonen ut mot publikum, og de skrek gummiboot. Det var unge og bestemødre. Pønkere og politifolk, alle sang. Jeg hadde vannblemmer under beina, lyskastere i fjeset, det var rock\'n\'roll.Telefonen ringer, hun reiser seg.- Hallo, ja? Wolfgang? Ich bin gerade bei einem Interview. Alles klar, ja. Achten Oktober. Ciao.Hun legger på. - Det var Wolfgang, min tyske agent.- Er gummibooten din største hit?- Det er den største, ja.- «Gi meg en cowboy til mann», finnes den på tysk?- Ikke med meg. Men Gitte Henning hadde den på tysk.Gitte Henning, eller bare Gitte, som hun kalte seg, var også stor stjerne i Tyskland på denne tida.- Du fikk kanskje noen brev fra cowboys, da?- Åhhh, masse cowboys. FOR NOEN UKER SIDEN krydde det av tyskere i huset hennes. Seksten fjernsynsmennesker på besøk for å intervjue henne. Hun ler litt av det hele. De ville ha henne til å melke kyr på Kongsgården. De ville at hun skulle vise Norge for tyske fjernsynsseere, slik hun har gjort så mange ganger før. Hun ler igjen. Så forteller hun om en tegning hun fikk i avisa en gang, en karikatur.- Jeg hadde Mercedes-stjerner i øynene og pølser i ørene.- Pølser i ørene?- Ja, Deutsche W|rst.Hun løper og henter tegningen, den henger visst i gangen, og der er hun tilbake. Det er en stor tegning, rammet inn i gull.- Den er jo morsom, da. Mercedes-ringene var visst i ørene, ser du? Og pølsa var i tubaen. - Er du glad i tyske pølser?- Ikke spesielt. STORT SETT HAR Wenche Myhre vært gjenstand for hyggelige artikler i pressen. Hun har sprudlet. Vært glad. Det har vært «Jubel for Wenche» og «Sexy Wenche». Men det har også vært overskrifter som «Wenche ikke bra nok for TVNorge». En gang spurte dessuten Dagbladets anmelder: «Men synger hun godt?»- Publikum er det viktigste for meg, ikke pressen. Ting man sier blir tygd på. Gjennom et intervju kan du komme bak en person, og jeg elsker å lese et godt intervju. Men det du sier blir så ofte vridd på.For noen år siden var Wenche Myhre med på en stor tysk tv-produksjon. En produksjon hun var stolt av, og som skulle være god norgesreklame.- Tyske tv-kanaler betalte millioner for produksjonen, som skulle vise fram Norge. Men så kom det bare sure kommentarer fra kritikerne.Hun sukker. Slike ting går inn på henne. - Men er du ikke redd for at bladene en gang skal slutte å ringe?- I gamle dager sa vi: Pass på så du ikke bruker opp ansiktet ditt. For du kan gjøre så mange intervjuer du vil. Du kan spise ti indrefileter etter hverandre. Men man blir lei av indrefilet også. DET HAR SITTET JOURNALISTER på Wenche Myhres kjøkken før. Hvis det er en hyggelig sak, kan hun da la seg overtale. Hun er da ikke vanskelig, heller.- Vi driver jo med underholdning. Det som er vanskelig, er å prioritere. Se og Hør er veldig flinke, de planlegger hva som skal skje et stykke fram i tid. Vil du være med på det eller det, før jul? kan de spørre. Og du får betalt et honorar når de gjør ting som tar tida di. Har ukebladene et tema du kan leve med, så gjør du det. Som artist må man promotere seg på visse områder. Det er jobben min. - Foretrekker du Se og Hør eller Her og Nå?- Dagbladet eller VG? Dette er mer knyttet opp til personer. Jeg kjenner en hyggelig journalist i Se og Hør, Lars Gulbrandsen. Han vrir og vrenger ikke. Men hvis Her og Nå kommer med et opplegg som jeg synes er ok, så er det klart jeg samarbeider med dem også.- Har du aldri vært redd for å utlevere for mye?- Nei. Jeg setter grensene selv. - Du må være en drømmekjendis?- Drømmekjendis? He-he, det var et stilig navn. Det har jeg faktisk aldri hørt før.FOR 40 ÅR SIDEN forsøkte en sjeik å kjøpe Wenche Myhre. Hun var i Gaza, for å være med og bygge opp et barnesykehus. Sjeiken tilbød to kvinner og et esel i bytte mot Wenche Myhre. En annen sjeik bød 100 000 kroner for den da 18 år gamle Myhre.- Det har vært noen menn?- Ja, men jeg har da giftet meg med dem. Det har ikke vært andre enn de jeg giftet meg med.Hun smiler.- Jeg tror du har hatt flere kvinner i ditt liv enn jeg har hatt menn i mitt. Men mine har stått på trykk. Det er det som er forskjellen.- Den første var Torben Friis Møller, tannlegen?- Torben, ja. En flott, snill og hyggelig mann. Vi har god kontakt, han har nettopp vært her, med kona si.- Så var det Michael Phlegar?- Han var en utrolig fascinerende personlighet. Michael var dyktig og unik. Men det ble vanskelig for ham å få livet til å... ja. Det fikk et tragisk utfall, det er noe som alltid vil stå der som et sår. - Og så Buchardt, hotellmannen?- Arthur, ja. Arthur er en utrolig dyktig fyr, det ble bare ikke sånn. Men jeg har hatt fantastiske menn. - Og nå er det Anders Eljas?- Ja. Anders er god.Hun virker rørt nå. Hun tenker på Anders Eljas, komponisten, musikeren og kapellmesteren. Kjent for å spille hardt på pianoet. En gang spilte han med ABBA. Anders Eljas, den første av Wenche Myhres menn med hestehale.- Han er et godt, stort menneske med et stort hjerte. DE GRÅ SKYENE LIGGER stadig over Nesøya. Men Wenche Myhre har tent telys og satt fram kjeks med sjokoladetrekk. Da hun var seksten år gammel, fikk hun et brev fra en far. Han fortalte at datteren hennes hadde tatt ned Jesus-bildet over senga og erstattet det med et bilde av Wenche Myhre. Sånn har det fortsatt, alle har villet ha en bit av henne. - Skulle du noen gang ønske du ikke var blitt barnestjerne den gangen?- Nei. Jeg kan ikke tenke meg noe annet yrke enn dette. Hun stopper opp et sekund. Ser ut av vinduet, utover vannet.- Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har landet på riktig sted i livet. Jeg strøk i nynorsk. Egentlig ville jeg bli barnelege. Men dette yrket har gitt så mye. Det har åpnet muligheter for et spennende liv. - Men det kan ikke ha vært like lett å være Wenche Myhre bestandig?- Nei. Spesielt var det vondt den gangen med Michael, og barna. Hun snakker om Michael Phlegar, som tok livet sitt i 1981. Hun var skilt fra ham da, men avisene skrev side opp og side ned om saken. - Alt blir så forstørret når du får det i pressen. Du har skolebarn, og det står på forsiden. Hun stopper opp et øyeblikk.- Spørsmålet ditt, om det alltid har vært lett å være meg. Nei, det har ikke det. Ikke alltid. Men jeg tar ikke de store oppturene, heller ikke nedturene. Jeg ligger midt imellom. Det er det som gjør at jeg kan leve et normalt liv.HUN HAR EN ORANSJE GENSER på seg, den er dypt utringet. Håret er høyt. I ørene har hun to store gullringer. Kjell Petter i plateselskapet sa hun holdt seg svært godt, det var nesten ikke til å tro, sa han. - Og nå er du snart seks...- Ikke si det. Ikke si snart seksti. Hun smiler.- Det er lenge til. Jeg er femtisju. - Hvordan holder du deg ung?- Så lenge sjelen ikke er rynkete, holder du deg ung. Jeg tror jeg har en rynkefri sjel. Men hvis du ser nøye på meg, så ser du at jeg har masse rynker. Jeg har det.Hun lener seg fram over bordet, tar seg til armen.- Men jeg er glad i skinnet mitt. Å holde seg ung har med sjelen å gjøre. Inside out. - Og alt er ekte?- Alt er ekte. I swear to God. Husker du Catherine Hepburn? Hun var 95 og sexy. Og Sossen Krohg, en så sterk og fargerik kvinne. Hvis du er på tv, og får sjenerende poser under øynene, da må det være lov å justere litt. Men å ta bort et liv, et ansikt som har levd...Hun drar seg i ansiktet.- Å viske ut det som tegner livet ditt. Nei takk. Jeg tror Finn Graff ville ha vært lei seg hvis jeg hadde gjort det. DET ER EN TØFF BRANSJE, innrømmer Wenche Myhre. Man bør se godt ut. Men folk går for langt, de gjør så mye rart, synes hun.- De har jo sånne greier i leppa, sier hun og demonstrerer. Hun tar fingrene og dytter fram overleppen.- Du mener Botox?- Ja, jeg vet ikke hva det er. Men de ser ut som gakk-gakker hele gjengen.Hun ler.- Blir du provosert av det?- Nei. Folk må gjøre hva de vil med ansiktet sitt. Alle jeg møter i Tyskland nå, har kritt hvite tenner. Jeg står der ved siden av og tenker søren, hva skal jeg gjøre? Men jeg har pene tenner. Sterke, flotte, naturlige tenner. - Som er ekte.- Ja. De er ekte. Du vet, naturen vinner alltid. thomas.holst-hansen@dagbladet.no

HJEMME HOS:</B> På kjøkkenet på Snarøya.