Drømmemannen

Som tenåringer tapetserte Annette Walther (32), Kaja Huuse (29) og Lise Askvik (34) pikerommet med drømmemenn. Virkeligheten ble litt annerledes.

- DA JEG VAR TOLV år, bodde jeg omtrent så langt fra Hollywood som det går an å komme, forteller Annette Walther med et smil. Vi sitter i resepsjonen til TV-studioet hvor «Senkveld med Thomas og Harald» blir spilt inn. Annette er nemlig gift med programlederen Thomas Numme. Men han var langt fra hennes første kjærlighet.- En lørdag dukket plutselig en serie som het «I Ville vesten» opp på TV-skjermen. Han som spilte storebroren, var bare helt utrolig søt!SERIEN HANDLET OM familien Macahan, som bodde på prærien i USA på midten av 1800-tallet. Storebroren ble spilt av den amerikanske tenåringshunken Bruce Boxleitner.- Jeg lurer på om barna var foreldreløse også. I hvert fall tok storebroren Luke seg alltid av småsøsknene sine. Jeg ble nok forelsket i den familiekjære siden ved ham.Samtidig var Luke Macahan en smak av Hollywood-glamour for den norske tettstedsjenta.- Luke representerte noe langt borte, noe uoppnåelig.Likevel har ikke Annette noen anelse om hvor lenge serien gikk på skjermen.- Det er rart med hukommelsen fra de åra. For meg pågikk denne serien i det uendelige, men det kan godt ha vært bare fjorten episoder. Min kjærlighet til Luke var så sterk at det føltes som om jeg hadde kjent ham i årevis.Alle som har tittet innom eller selv har hatt et pikerom, vet hvor viktig idoler er i tenåra. Veggene er tapetsert med muskuløse modeller, tøffe rockestjerner eller søte skuespillere. Kåre Rørhus har skrevet doktoravhandling om ungdom og idoler. Han mener idolene vi velger oss i tenåra, er med på å forme hva vi seinere mener er attraktivt.- BILDER AV FILMSTJERNER og idrettshelter er med på å tegne et bilde av hvilket utseende og egenskaper som er verdt å trakte etter, enten det er mye muskler, kort hår, langt hår, blek eller solbrun hud, sier Rørhus.Han mener det er typisk for aldersgruppa mellom 12 og 18 år å personifisere ønskene, lengslene og dagdrømmene gjennom en bestemt person.- Det ser vi også på de store popkonsertene, hvor det er fjortisene som utgjør kjernetroppen som skriker og besvimer foran scenen. Dette er en periode av livet hvor idolene spiller en veldig stor rolle, sier Rørhus. DA «I VILLE VESTEN» BLE SENDT PÅ NY i fjor sommer, satt Annette tilfeldigvis foran skjermen.- Det ble selvfølgelig en gedigen nedtur. Luke var mye veikere og tynnere enn jeg husket, og så hadde han en litt flat, rar trubadursveis med altfor lang lugg. Jeg lo litt for meg selv da jeg så ham.Men Annette har ikke forkastet Luke helt.- Han var nok en skikkelig snillest i klassen-type, og sikkert dørgende kjedelig. Men bortsett fra en kort periode hvor jeg datet tøffe, kjipe typer som dumpet meg etter ei uke, har jeg alltid falt for de gode gutta. De som sto for de verdiene til Luke, sier Annette.Ektemannen Thomas er intet unntak. Iført matchende svarte høyhalsede gensere og jeans ser de ut som Norges svar på ekteparet Beckham. Annette holder et godt tak rundt mannen, mens han ser forelsket bort på henne.- Thomas og jeg møttes da vi studerte radio i Volda høsten 1994. Jeg hadde lagt merke til ham fra dag én, men snakket ikke med ham, for jeg hadde en sånn barnslig greie med at han var kjendisbarn. Jeg skulle i hvert fall ikke være en av de jentene som gikk bort til sønnen til Yngvar Numme og digga, sier Annette. - Tenk å bruke det mot noen! ler Annette og rister på hodet.Etter hvert ble Thomas og Annette likevel venner, men Annette var fortsatt ikke helt sikker på at dette var «The One». - AAAH! HVOR ER BALLENE HER, LIKSOM? tenkte jeg. Han var jo så snill som dagen er lang, ler Annette.Da Thomas spilte en håndballkamp i Volda, viste han imidlertid en annen side.- Midt i kampen skjelte han ut dommeren på en utrolig uspiselig måte. «Yeeah!» tenkte jeg. «Her blir det butikk!» Siden han vanligvis er så utrolig snill og god, var det godt å se ham ta igjen. Der og da ble jeg forelsket i ham på ordentlig.Nå er paret foreldre til barna Edvard (3) og Magnus (1), og i sommer giftet de seg i en rolig seremoni i Madrid. Selv om det riktig nok ikke ble noen real, støvelkledd cowboy på henne, ser Annette mange likhetstrekk mellom ektemannen og barndomshelten.- Thomas er varm, morsom, familiekjær og utrolig lite brautende. Rett og slett en ordentlig likandes gutt. Det minner jo litt om gode, gamle Luke, smiler Annette.- I hvert fall sånn jeg kjente ham. - DA JEG VAR TRETTEN, bestemte jeg meg for at også jeg måtte ha et tøft idol, forteller Kaia Huuse. Fram til da hadde den spedbygde jenta bare digget folk som Anita Skorgan og Wenche Myhre. Kjernesunne og dyktige artister begge to, men dødelig lite hippe for en tenåring på slutten av 80-tallet.- Siden jeg alltid kjøpte ungdomsbladet Topp, hadde jeg nok av a-ha-plakater, og tenkte: «Dem kan jeg jo like.»Men unge frøken Huuse ville ikke være som alle andre. Så mens venninnene skrev navnet på stjernevokalisten Morten Harket med hjerte rundt, bestemte Kaia seg for å ha den mer tilbaketrukne Magne Furuholmen som sitt idol.- Jeg innbilte meg at vokalisten bare var en kjedelig frontfigur, det var de som sto bak som hadde noe å komme med. Magne skrev jo alle sangene sammen med Pål Waaktaar. Det husker jeg at jeg var veldig opptatt av, selv da jeg var så liten, sier Kaia. - Og så syntes jeg han var veldig barsk, naturligvis.MED PLAKATER AV MAGNE på pikerommet og «Take On Me» på walkmanen var Kaia definitivt en fan. Likevel var hun aldri så fanatisk at hun følte behov for å dra på a-ha-konsert for å hyle etter popidolene.- Nei, jeg var jo ikke opptatt av hele gruppa, det var mest Magne. Men jeg fikk med meg et av reunionshowene i fjor. Da hele salen stemte i på «Living Daylights» idet gutta kom ut på scenen, var det tilløp til et magisk øyeblikk.ETTER UNGDOMSSKOLEN forsvant behovet for et sosialt akseptert idol. Kaia gikk tilbake til å like sine gamle, sære helter, men lengselen etter en barsk, mannlig låtskriver var likevel ikke helt forsvunnet.- Da jeg var tjueen, skrev jeg et brev til Jan Eggum og sendte med noen låter jeg hadde skrevet selv. Jeg syntes Jan var den beste låtskriveren i Norge, og ville gjerne ha en ekspertuttalelse på om det jeg hadde laget var fint eller ikke.Men månedene gikk, uten noe svar fra den populære artisten. - «Å nei,» tenkte jeg da. «Han synes sikkert tekstene er kjempedårlige.»På den tida jobbet Kaia i Jan Eggums plateselskap. Da noen kollegaer så dro henne med på Eggum-konsert, synes hun derfor det var litt pinlig å skulle møte artisten ansikt til ansikt.- Før konserten kom Jan helt overraskende bort til meg og takket for flotte tekster og sa at han gjerne ville produsere ei plate for meg. Da ble jeg virkelig sjokkert. Dette var jo mye mer enn jeg hadde forventet.Den sommeren så tjueto år gamle Kaia mye til den tjuetre år eldre visesangeren.- Etter hvert gled det over i søt musikk, som det heter, smiler Kaia.ALDERSFORSKJELLEN har aldri plaget henne. Kaia tenkte ikke engang over forskjellen før hun en dag skulle forklare Jan hvem Ane Hoel var.- «Det var hun som spilte moren til Guro i Anne-Cath. Vestly-serien,» sa jeg. «Du,» svarte Jan. «Jeg var 29 år da den serien gikk.» «Oi!» tenkte jeg da. «Det er visst litt aldersforskjell her likevel!» Den første tida bodde paret i hver sin by. Jan beholdt huset sitt i Bergen, mens Kaia bodde i en leilighet på Majorstua. Så møttes de og var kjærester når begge hadde fri. - Jeg syntes det var romantisk at vi bodde i hver vår by. Vi hadde nok litt hverdagsvegring begge to.Etter fire år hadde paret likevel lyst til å oppleve hverdagene sammen. Nå har de vært samboere i Oslo i to og et halvt år, og er ifølge Kaia fortsatt like forelsket.- Jan og jeg har en veldig sær humor. Vi har begge sans for små, rare detaljer og ler av ting som ingen andre synes er morsomt. Da vi hadde vært sammen en stund, husker jeg at jeg tenkte: «Wow! Tenk at det går an å ha det så gøy sammen med et annet menneske!» Det føltes veldig rart og fint. - FORGIVE ME, LOVE, sier Lise Askvik og smasker et par rødglossete lepper mot munnen til 80-tallshelten Jon English.Bak henne står ektemannen Espen Fosshaug med hendene i lomma og jakka trukket godt opp under rosafrosne ører. Lise snur seg mot ham så håret flagrer.- Kjære! roper hun. - You\'re a much better kisser.Jon English blir heldigvis ikke altfor fornærmet. Han er bare på en plakat og bryr seg verken om det forelskede ekteparet eller det blodrøde leppestiftmerket som nå befinner seg over halve ansiktet hans. Bildet ble tatt da han spilte konsert i Norge på midten av 80-tallet, men Lises kjærlighet til ham begynte lenge før den tid.- DA JEG VAR TRETTEN år, begynte NRK å sende en dramaserie om den irske straffangen Jonathan Garreth som ble sendt til Australia for en forbrytelse han naturligvis ikke hadde begått. Jeg husker hvor imponert jeg ble over livskraften hans og hvordan han led seg gjennom urettferdigheten, sier Lise. Hun bøyer seg ned og drar to slitte LP-plater opp fra en plastpose. Bak en tung lugg skuler de mørke øynene til Jon English tilbake på henne.- Se! sier Lise og peker på det ene platecoveret,- Han har sånne brune, dystre ringer under øynene. Så ut som om han kunne drepe sin egen bestemor, men så var han jo så snill. Det gjorde ham bare enda søtere. Lise begynner å fnise og bøyer seg nærmere.- Og så var det de skjortene hans, da. Jeg innrømmer det.I rollen som 1800-tallshelten Garreth gikk nemlig Jon English rundt med smale rysjeskjorter som klistret seg til den muskuløse straffangekroppen.- De skjortene ble faktisk veldig populære en stund. Til og med Europe hadde sånne, mimrer Lise.- LANGT HÅR OG SMALE HOFTER hadde de også, akkurat som Jon English. Jeg har alltid falt for menn med langt hår og smale hofter. Bare se på Espen. - Hva mener du? Ektemannen hennes er kjekk, han, men håret rekker så vidt ned til ørene. Lise ler og vifter med lange, røde negler. - Nei, drømmeprinsen kom visst i en annen innpakning.Espen møtte hun på Trysil en skjærtorsdag for seks år siden. - Jeg husker jeg så på denne gutten som prøvde å stå på snowboard, men som bare datt og datt. Likevel var han like blid og prøvde igjen like iherdig, sier Lise.I sommer giftet paret seg. - Espen liker faktisk Jon English han også. Det må jo bare være kjærlighet!- Espen likner nok ikke så mye på Jon English, men han har en stoisk ro og en utrolig kul humor. Han er både klok, varm og vakker, en ganske unik kombinasjon. I hvert fall har aldri jeg møtt en sånn mann før, sier Lise og legger English LP-ene ned i posen igjen. susanne.louise.kaluza@dagbladet.no

ANETTE WALTHER:</B> Likte Luke, altså Bruce Boxleitner fra TV-serien «I Ville Vesten». Hun fikk programleder Thomas Numme (33)
KAIA HUUSE:</B> Likte Magne Furuholmen i a-ha. Fikk Jan Eggum (52).
LISE ASKVIK:</B> Drømte omm Jon English fra NRK-serien «Mot alle vindar». Fikk Espen Fosshaug (34) som er It-sikkerhetsansvarlig.