Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Drømmen om Everest

Det er femti år siden et flagg ble plantet på toppen av Mount Everest. Mens du leser dette kjemper to nordmenn seg opp den samme ruta, fullt klar over farene som lurer i fjellveggene. Så langt har 175 mennesker møtt en iskald død på vei mot verdens høyeste fjelltopp.

FJELLKLATRERE VERDEN OVER drømmer om å bestige verdens høyeste fjell - Mount Everest. Det lille platået de drømmer om ligger 8848 meter over havet, er mindre enn et gjennomsnittlig soverom, og består av en snøskavl og ei steinblokk. For å komme dit må du gå og klatre i ukevis i særdeles tynn luft. På veien risikerer du storm, snøskred, høydesyke og forfrysninger, og du må krysse de fleste smertegrenser. Så langt har 175 mennesker mistet livet i forsøket. Den asiatiske fjellgiganten har i snart et århundre øvet en magisk tiltrekning på fjellklatrere og hardhauser fra alle verdenshjørner. Ifølge statistikken på nettstedet Everest History har 1665 mennesker til nå karret seg opp til toppen, mens over fem tusen har måttet snu med uforrettet sak. Og til tross for et utall tragedier og skrekkhistorier, er det stadig kø for å legge ut på helvetesturen. I DISSE DAGER er nordmennene Børge Ousland (41) og Jon Gangdal (48) på vei oppover Mount Everest. De er med i en jubileumsekspedisjon som feirer at det er femti år siden fjellet ble besteget for første gang. Gangdal er godt kjent i traktene etter å ha ledet to ekspedisjoner til Everest, uten selv å komme til toppen. - Jeg har jobbet mye for at toppen ikke skal bety for mye, sa han til Dagbladet like før avreise. Begge to er klar over at å toppe Everest er risikofylt. - Det viktigste for meg er å komme tilbake i live. Hvis jeg må bryte, er det sikkert en god grunn til det, og da er det ikke noe nederlag, sa Ousland. Han har som tidligere krysset både Sør- og Nordpolen på ski, og har nå kursen mot «den tredje polen». I femti år gamle fotspor. DEN 29. MAI 1953 ble den 33 år gamle newzealanderen Edmund Hillary og den 39-årige sherpaen Tenzing Norgay de første menneskene vi vet satte sine bein på toppen av Everest. Klokka 11.30 plantet de tre medbrakte flagg på jordas høyeste punkt, og skrev med dèt innledningen til et nytt kapittel av historien. Hillary og Norgay var del av en britisk ekspedisjon under ledelse av obersten John Hunt. Britene hadde allerede tapt kappløpet om Sør- og Nordpolen, og var oppsatte på å «erobre» fjellet. Ifølge Dagbladets dekning av strabasene la ekspedisjonen ut fra Nepals hovedstad Katmandu den 10. mars. Med seg hadde de 362 bærere, 20 veivisere og fem tonn oppakning. 89 dager seinere nådde altså to av dem målet. DET ALLER FØRSTE dokumenterte forsøket på å bestige Mount Everest går tilbake til 1921, og ble ledet av den irske obersten Charles Howard-Bury. Det var vanskelig å komme seg til foten av Himalaya-fjellene. Verken Nepal eller Tibet var lystne på å slippe til de utenlandske klatrerne, som måtte ty til diplomati og personlige appeller til dalai lamaen for å slippe inn. I tillegg til atkomstproblemer hadde Howard-Burys menn liten kunnskap om ekstreme høyder, og hvordan vær og vind påvirker kroppen i lavt atmosfærisk trykk. - Det er nesten som om det rundt de øverste delene av disse enorme fjelltoppene er strukket et sperrebånd som ingen mann kan krysse, sa Eric Shipton, en av datidas mest erfaren fjellfolk. Den britiske ekspedisjonen nådde aldri toppen av Mount Everest. To av medlemmene nådde imidlertid 7000 meters høyde, og etablerte det som seinere ble kjent som den nordlige ruta. Èn av disse var den 34 år gamle fjellklatreren George Leigh Mallory. I 1924 ga Mallory seg i kast med sin tredje Everest-ekspedisjon. Året før spurte avisa New York Times hvorfor han i det hele tatt ville prøve seg på det mektige fjellet. - Fordi det er der, svarte han. Denne gangen ville George Mallory bruke oksygen på flaske, som han tidligere hadde sett på som «usportslig», ifølge tidsskriftet Nova. Mallory mente det var umulig å nå toppen uten ekstra oksygen, men han var ikke i stand til å betjene apparatene selv. Derfor hadde Mallory med seg 22 år gamle Andrew «Sandy» Irvine. Den 6. juni 1924 la de to ut fra den nordlige baseleiren etter å ha spist stekte sardiner til frokost. De planla å nå toppen tre dager seinere, men slik skulle det aldri gå. Den 8. juni ble Mallory og Irvine observert av geologen Noel Odell, som fulgte etter et stykke bak som støtte. Ifølge Odell så han de to som svarte prikker i det fjerne idet de forsvant inn i tåka langs nordeggen. DETTE VAR SISTE gang at Mallory og Irvine ble sett i live. Inntil 1. mai 1999 var forsvinningen deres Everest-historiens mest omtalte mysterium. Da snublet en ekspedisjon på filmoppdrag over de vel bevarte levningene av et menneske nedenfor den nordlige eggen. Huden som var synlig over snøen var elfenbeinhvit og glatt, men klærne røpet at liket hadde ligget der i årtier. Det viste seg at dette var den forsvunne George Leigh Mallory. Etter liket å dømme hadde han overlevd et fall, men ikke vært i stand til å komme seg videre. Han lå på magen med brukket bein og skulderskader, med hendene strukket ut til siden som for å unngå å skli nedover fjellsida. Etter 75 år fastfrosset i isødet ble Mallory stedt til hvile der han ble funnet. MALLORY OG IRVINE er langt fra de eneste som har møtt en ensom død i Himalaya. Klatring i ekstrem høyde er svært farlig, og Everest-historien teller 175 omkomne på vei til eller fra Mount Everest. Det verste ulykkesåret hittil er 1996, da 15 mennesker døde. Èn av disse var den newzealandske ekspedisjonslederen Rob Hall, som hadde hele seks toppturer bak seg. «Jeg kommer ikke lenger nå. Jeg kommer til å dø her, jeg elsker deg.» Slik avsluttet Hall den siste telefonsamtalen med sin gravide kone. Han var gått tom for oksygen og væske, og det var klart at han aldri ville komme seg ned fra «fjellenes mor». Samtidig som livet ebbet ut av Rob Hall, ledet Jon Gangdal sin ekspedisjon oppover fjellsida. - Vi er ved godt mot, men alle dødsulykkene de siste dagene har gjort sterkt inntrykk på oss, sa han på satellittelefon til Dagbladet. Det er mange måter å dø på i disse fjellene, og de dødsfall skjer på turen ned. Været og feilvurderinger tar flest liv, men også dårlig planlegging, fallskader, dårlig oksygenutstyr og snøskred krever sine ofre. Det er vanskelig å bære omkomne ned fra slike høyder, og døde blir ofte lagt igjen i fjellet. Til evig tid. I DAG ER ALLE Everest-turistene klar over fjellets farer. Likevel vil stadig flere oppover fjellsidene. Kanskje av samme grunn som pionerene før dem. I et brev til sin kone før han forsvant, skrev Mallory: «Har vi beseiret en fiende? Nei, ingen andre enn oss selv». solvi.glendrange@dagbladet.no

Først til topps: Newzealandske Edmund Hillary (til høyre) og sherpaen Tenzing Norgay er de første menneskene vi med sikkerhet vet satte sine bein på toppen av Mount Everest. Bragden vakte enorm oppsikt i Storbritannia, og Hillary ble seinere adlet av dronning Elizabeth II.  Norgay og Hillary var del av en tretten mann stor ekspedisjonsom la ut fra Nepals hovedstad Katmandu, og tok ei rute via Khumbu-breen og Sørskaret. Foto: Scanpix
Først til topps: Newzealandske Edmund Hillary (til høyre) og sherpaen Tenzing Norgay er de første menneskene vi med sikkerhet vet satte sine bein på toppen av Mount Everest. Bragden vakte enorm oppsikt i Storbritannia, og Hillary ble seinere adlet av dronning Elizabeth II. Norgay og Hillary var del av en tretten mann stor ekspedisjonsom la ut fra Nepals hovedstad Katmandu, og tok ei rute via Khumbu-breen og Sørskaret. Foto: Scanpix Vis mer
<HLF>Forsvant:</HLF> Den britiske klatreren George Mallory, her fotografert under 1. Verdenskrig, forsvant under en Everest-ekspedisjon i 1924. Levningene etter ham ble funnet 75 år seinere. Måten og stedet levningene lå plassert, ga liv til spekulasjonene om at Mallory nådde toppen og var på vei nedover da han døde i 1924. Foto: Scanpix/AP
<HLF>Erfaren i fjellet:</HLF> Dette bildet fra 1909 viser Mallory på Moine-ryggen av fjellet Aiguille Verte i Frankrike. Foto: Scanpix/AP
<HLF>Med oksygen:</HLF> George Mallory mente det var umulig å nå toppen av Mount Everest uten ekstra oksygen. Lokale sherpaer lo av de merkelige flaskene med det de kalte «medbrakt engelsk luft». Foto: Scanpix/AP
<HLF>Fjellet over alle fjell:</HLF> 8848 meter høye Mount Everest er klodens høyeste fjell, og har en magisk tiltrekning på fjellklatrere verden over. I øyeblikket prøver to nordmenn å nå toppen. Foto: Scanpix
<HLF>På vei mot toppen:</HLF> Dagbladet besøkte Børge Ousland (t.v.) og Jon Gangdal før avreise til Nepal. I disse dager forsøker de å nå toppen av Mount Everest. Foto: Tor Arne Dalsnes
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media