«Drømmer om Babylon» (21)

    OVERRASKELSEN

DETTE ER HVA jeg fikk øye på da jeg omsider kom nær nok til å se hva som foregikk borte ved monumentet: Det første jeg så var politibetjent Rink som sto med en lommelykt i hånden. Jeg sto skjult blant trærne og stirret på ham. Han var den siste i verden jeg hadde ventet å finne her. Jeg var totalt forvirret. Hva i helvete var det som foregikk? Det neste jeg så var nakken og dens øldrevne eier som sto festet til hverandre med et par håndjern. Nakken så svært ulykkelig ut. Den rike blondinen så ut som om hun virkelig hadde behov for en øl, noe som i hennes tilfelle betød en kasse. Rink hadde full kontroll over situasjonen. Han snakket til dem. "Det eneste jeg er interessert i å vite er hvorfor dere drepte jenta og etterpå forsøkte å stjele liket hennes fra likhuset. Dere kunne jo bare ha tatt henne med dere da dere drepte henne. Det henger ikke sammen. Jeg får det ikke til å stemme. Å stjele liket var begynnelsen på slutten for dere." "Vi har ingenting å si," sa nakken. "Hvem har spurt deg?" sa Rink. "Jeg snakker til damen her. Hun er den som har styrt denne skuta, så du kan bare holde munnen din lukket. Hvis ikke gjør jeg det for deg." Nakken var på vei til å si noe, men ombestemte seg. Politibetjent Rinks nærvær kunne ha den virkningen. "Ok, frøken. Fortell meg sannheten så skal jeg sørge for at du slipper billigere unna. Det er ingen som egentlig bryr seg om ei død hore. Hvis du snakker, kommer dette høyst til å koste deg noen få år." Rink ventet. Omsider fuktet hun leppene og snakket. "Hør her, tjukken," sa hun. "For det første er disse håndjernene for stramme. For det andre trenger jeg en øl. For det tredje er jeg rik og vant til at ting ordner seg, og for det fjerde kan du ikke bevise noe som helst. Alt du har er en haug med usammenhengende indisier som advokatene min kommer til å blåse bort som en sommervind. Når de har fått plassert deg i vitneboksen og lekt seg ferdig med deg, kommer du ikke til å ha noen jobb å gå tilbake til. Du vil bli avskrevet som etterforsker. Eller også vil den neste saken din gå ut på å måke ut etter hestene i politistallen. Har jeg uttrykt meg klart nok?" Ingen hadde noensinne kalt politibetjent Rink "tjukken" før. Han hadde problemer med å tro på at det hadde skjedd. Han sto ribbet tilbake. "Tenk på det," sa hun og kikket ned mot håndjernet med et utspekulert fortvilet uttrykk i øynene. Deretter så hun politibetjenten inn i øynene. Hun lot ikke blikket vike. Jeg bare sto og så på det som foregikk som om jeg var på teater. Billetten kostet ikke mer enn en midnattstur til kirkegården i en stjålet bilen etter å ha skutt en neger i beinet og vært en tur hjemom og lagt den døde kroppen til en prostituert i kjøleskapet. Verre var det ikke. "Jeg tror du bløffer," sa politibetjent Rink. "Du kan umulig være like dum som du ser ut til," sa den rike blondinen. "Har du noen anelse om hvordan tjuefem år med hestemøkk ser ut?" Politibetjenten måtte tenke litt på akkurat det. Rink var en temmelig oppegående etterforsker, men her hadde han møtt sin overmann. Han hadde ikke flere kort i ermet. Det var synd at jeg hadde vært utenfor rekkevidde da politibetjent Rink konfronterte dem med bevisene mot dem. Det ville ha gitt meg en idé om hva som foregikk. Slik det var nå hadde jeg ingen anelse. Jeg famlet totalt i blinde. Jeg var fortsatt lamslått av overraskelse over at politibetjent Rink var der. Hvordan i helvete hadde han funnet ut av hvor vi skulle møtes? Dette spørsmålet svimeslo fantasien min. Jeg hadde ventet meg muligheten av å se nakken og dens rike kompis, men aldri i livet politibetjenten. Så ristet Rink på hodet og stakk hånden i lommen etter nøkkelen til håndjernet. Han løslot nakken og blondinen. Politibetjenten så ikke spesielt fornøyd ut. Den rike kvinnen gned seg på håndleddet og så deretter på politibetjenten med en slags sympati i blikket. "Godt forsøk," sa hun. Nakken begynte å knurre. Den likte å ha overtaket igjen. "Hold kjeft, Mr. Cleveland," sa hun. Nakken sluttet å knurre og forandret seg fra bjørn til lam på null tid. "Vel," sa politibetjent Rink. "Man kan ikke vinne hver gang. Og når jeg først skal tape, så foretrekker jeg å tape for noen som har stil." Den velhavende kvinnen smilte til lovens tjener. Nakken forsøkte også å smile for å tekkes sin eier. Men den mislyktes fundamentalt. Smilet dens lignet på en kinoplakat for en skrekkfilm. "Hva tror du om å ta en øl, fullmektig?" sa hun smilende. "Det fins en taverna et lite stykke nedover veien." Hun ga ham hånden sin. Rink så på den i noen sekunder før han tok den og trykket den vennlig. "Hvorfor ikke?" sa han. "La oss ta en øl." Han hadde virkelig en overraskelse i vente. Les videre i morgen! Her finner du alle utdragene.