Du kan ikke stole på andre enn deg selv, og du må klatre uten illusjoner om å bli reddet

Hvert år dør det en klatrer i disse fjellene, men stadig flere vil til toppen.

TOPPEN AV TÅRNET: Sigbjørn Veslegard er på vei opp Cerro Torres karakteristiske istunnel. Foto: TORE BJØRNSTAD
TOPPEN AV TÅRNET: Sigbjørn Veslegard er på vei opp Cerro Torres karakteristiske istunnel. Foto: TORE BJØRNSTADVis mer

(Magasinet): Det surkler idet smeltet snø tilsettes den frysetørkede middagen. Bare blå øyne er synlig inne blant flere lag ull, dun og Goretex.

Snart skal de tre klatrerne med adresse i Sogndal sove i skje på en luftig ishylle i Andesfjellene.

Et par tusen høydemeter under dem strekker sterke brearmer seg inn gjennom dalene, omkranset av noen av de mest spektakulære og lunefulle fjellene i verden.

På oversiden våker Cerro Torre, det mest ettertraktede av dem alle.

- Selve guttedrømmen, mener Sigbjørn Veslegard (29) fra Hallingdal.

Og målet for ekspedisjonen.

Han kjenner minusgradene bedøve armer og bein. Sammen med Tore Bjørnstad (30) fra Elverum og Anna Karin Berggren (28) fra Sør-Sverige er han to dagsmarsjer og 2500 høydemeter unna nærmeste landsby, i Patagonia sør i Argentina.