De var uatskillelige. Alexander Dale Oen og Stig Leganger-Hansen startet samarbeidet i en svømmehall i Loddefjord i 2000. Alex som en eplekjekk og uerfaren unggutt på 15, Stig som en uskolert trener. Ti år seinere var gutten blitt mann, treneren blitt moden og norsk svømmesport hadde fått en opptur uten sidestykke. Det handlet om ekstrem dedikasjon og stor indre motivasjon, om 800 treningsøkter i året, 200 mil i bassenget. Det handlet om store drømmer, og enda større gjennomføringsevne. Stig og Alex var norsk svømmesports dream team.

«Stig: Du har gjort en jobb de færreste hadde greid. Du trente meg til å bli ein av de beste. At du har holdt ut er ein prestasjon i seg selv … Du kjem alltid til å være min trener, uansett hva som skulle skje i framtida. Tusen takk for at du ga meg muligheten til å bli god i noe, og eg håper eg gir deg den samme følelsen. Sist, men ikke minst: Tusen takk for OL-sølvet, eg hadde ikke klart det uten deg. Din svømmer, Alex».» Brev fra Alexander Dale Oen til Stig Leganger-Hansen etter OL 2008

I 2008 kom den første, store triumfen: Alexander Dale Oen svømte inn til sølv i Beijing-OL. Tre år etter vant han norgeshistoriens første VM-gull i svømming. Samtidig løftet Stig fram andre svømmere til semifinaler og finaler i EM og VM. Han fikk tilnavnet «medaljegarantisen».