Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

- Du mister hodet i morgen

Over 150 kidnappinger. Issa (39) fikk klar beskjed.

- DU BLIR DEN FØRSTE som mister hodet i morgen, hvisket en av kidnapperne i øret til Amir Dawoud Issa (39). En annen kidnapper forsøkte å berolige ham. - Det er bare hans måte å spøke på, skal han ha sagt. Dagen etter kom fem menn i svarte hetter med jihad-banner og kamera inn i rommet.

GISSELHELVETET STARTET to døgn tidligere for den egyptiske mobilteknikeren. Før daggry onsdag 22. september reiste Issa fra Bagdad sammen med et 26 mann sterkt arbeidslag fra selskapet Orascom. De jobbet med utbygging av mobilnettet i Irak. Klokka elleve på formiddagen var de framme ved et sendertårn i ørkenen drøyt 30 mil unna. Alt virket rolig denne formiddagen, og de irakiske vaktene i gruppa lot våpnene ligge i bilen. Før det var gått en halvtime, hørte Issa skudd fra lang avstand. Væpnede menn med hodetørklene som kjennetegner lokale stammer nærmet seg. FØR VAKTENE RAKK å hente våpnene i bilene sine, var de overmannet. Issa forteller til Christian Science Monitor at han på et tidspunkt så den lokale vaktmannen deres spøke og le med overfallsmennene, og antar at han samarbeidet med dem. - De ropte med de mest skremmende, barbariske stemmer. Vi ble alle tvunget til å ligge med ansiktet ned mot bakken. Jeg trodde de skulle ta verdisakene våre og drepe oss, sier Issa. En av de irakiske kollegene hans forsøkte å gjøre motstand, men ble slått i bakken med skjeftet på et gevær. DE BLE IKKE SKUTT. Etter aggressiv utspørring om hva de gjorde i området, ble fire egyptere og fem irakere fra Orascom tatt til fange og lastet inn i biler. Med våpen pekende mot dem, ble Amir Dawoud Issa og kollegene kjørt østover mot Ramadi. De hadde ikke kjørt langt før de stanset foran en ny gruppe bevæpnede menn. En diskusjon oppsto mellom kidnapperne og den andre gruppa om hvem sitt territorium det var, og hvem som hadde rett til å ta gisler der. Det endte med at kidnapperne fikk beholde sine ni gisler, og kjørte vestover mot den syriske grensen. De ble holdt som fanger i ørkenen den første natta. - Ikke bekymre dere, vi er muslimer og vi dreper ikke uten en god grunn, forsikret kidnapperne. EN SJEIK forhørte den dagen etter. Han ville vite om de jobbet for USA, eller om de spionerte for Israel. Fangene fikk bind for øynene, og ble ført til et nytt sted. Nå ble de ført inn i et hus med mange mennesker, og sjeiken fortsatte å spørre dem ut og anklage dem. Presset skal ha fått en av de irakiske fangene til å bryte sammen og si at de var israelske spioner. - På dette tidspunktet startet resten av oss å be. Vi trodde vi var døde, sier Issa. Selv forsøkte han å forklare kidnapperne at de jobbet for et egyptisk selskap, og minnet om at Egypt hadde kriget mot Israel. NESTE MORGEN ble tre av de fem irakerne løslatt. Men den optimismen det kunne ha skapt, tok snart slutt hos Issa. Det var nemlig denne dagen en kidnapper visket ham i øret at han skulle miste hodet dagen etter. Det spørs hvor beroliget han ble av at en annen hevdet at det bare var en spøk. Amir Dawoud Issa forteller at han ble kjent med en del av gisseltakerne. Den kristne firebarnsfaren fra et fattig strøk i Cairo snakker arabisk. Han inviterte kidnapperne til å spise sammen med dem, og regnet med at et felles måltid ville gjøre det mindre sannsynlig at de ble drept. DET SKULLE BLI VERRE. Morgenen etter kom fem menn i sorte hetter inn i rommet. De hadde med seg et videokamera, og satte opp et jihad-banner på veggen. Kjente ingredienser i utdragene som er vist fra halshoggingsvideoer. Fra naborommet hørtes skrik. Issa ble ført inn på rommet, der den irakiske kollegaen som hadde «innrømmet» å spionere for Israel, var koblet til elektriske kabler. Issa ble også truet med tortur om han ikke samarbeidet, og måtte svare på spørsmål om sporing av mobiltelefoner. Issa og de andre kollegene slapp tortur. I stedet fikk de på ny bind for øynene og ble forflyttet. Nå endte de opp i det Issa beskriver som et mujahedin-fengsel. DE BLE KASTET INN på et rom uten vinduer, hvor det var mange menn fra før. Flere var i lenker, og Issa forteller at han så en irakisk lege og andre bli torturert. Under hele fangenskapet arbeidet Orascom med å få arbeiderne sine løslatt. Mandag 27. september, fem dager etter at de ble tatt, ble Alaa Maqar løslatt ifølge den egypiske ukeavisa Al-Ahram Weekly. Dagen etter opplyste selskapet at også Tarek Abdel Latif, Medhat Rizq og Amir Dawoud Issa var løslatt. Overfor Al-Ahram avviser selskapet påstander om at de har betalt 2-300 000 kroner i løsepenger for å få teknikerne løslatt. - DET VAR BARE en misforståelse mellom kidnapperne og selskapet. De ville bare forsikre seg om at vi ikke hadde noe med amerikanerne å gjøre. Men de spurte ikke om penger, sier en talsmann for Orascom Telecom Holding. Avisa hevder imidlertid å ha fra velinformerte kilder at selskapet ganske sikkert hadde betalt 800 000 kroner for å få løslatt sine fire ansatte. Eksperter antyder at selskapet kan ha vært nødt til å benekte å ha betalt løsepenger for å garantere sikkerheten til to andre ansatte som fortsatt var gisler i Irak. Dagen etter at teknikerne ble tatt til fange i ørkenen, ble nemlig Orascoms ingeniører Mustafa Mohammed Abdel Latif og Mahmoud Turk kidnappet i Bagdad. De ble først løslatt onsdag sist uke, etter fire uker i fangenskap. FRYKT FOR REPRESALIER mot de to ingeniørene kan ha vært grunnen til Amir Dawoud Issas meget forsiktige uttalelser til Al-Ahram Weeklys utgave 7. oktober. Her sier han at de ble «veldig godt behandlet» av kidnapperne. Intervjuet i amerikanske Christian Science Monitor to uker seinere gir et helt annet bilde. Den australske tv-reporteren John Martinkus var fange i et døgn forrige helg. Før han ble løslatt, måtte han foran et videokamera fortelle at han ble godt behandlet. - Jeg måtte si hvem jeg var, hva jeg gjorde, og at det irakiske Mujahedin hadde behandlet meg bra og med respekt, og lovte å frigi meg fordi jeg ikke jobbet for amerikanerne. Mens jeg leste, så jeg for meg at noen skulle ta tak i hodet mitt og kappe det av, forteller han. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: sigbjorn.strand@dagbladet.no

FAMILIEN VAR REDDE:</B> Amir Dawoud Issa var gissel i Irak. Hjemme i Egypt satt kona Auda Fouad og barna Ebtissam (15, t.v.) og Karim (5) og fryktet for hva som kunne hende ham. <br>Foto: AFP/Scanpix
HJEMME IGJEN:</B> Tarek Abdel Latif, en av de fire Orascom-teknikerne, i bønn etter at han er trygt tilbake på flyplassen i Cairo. <br>Foto: AP/Scanpix
GJENSYN:</B> Mustafa Mohammed Abdel Latif, en av de to ingeniørene som ble løslatt onsdag, omfavnet moren sin da de møttes på flyplassen i Cairo i går. <br>Foto: AP/Scanpix
BLE DREPT:</B> Kenneth Bigley er en av minst 32 utlendinger som er drept av kidnappere i Irak i år. Amir Dawoud Issa så også fem maskerte menn sette opp en jihad-banner og et videokamera mens han var i fangenskap.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media