Dumpet og alene

Fatima (21) kom til Norge fra Pakistan som nygift og gravid for 16 måneder siden, men det arrangerte ekteskapet fungerte ikke. Hun er en av mange som blir dumpet og etterlatt i skam.

VI KALLER HENNE FATIMA. På brudebildet ser hun ikke ut som noen lykkelig brud. Hun ble gift med en norsk statsborger i januar i fjor. Ekteskapet var arrangert av foreldrene, og vielsen ble holdt på tradisjonelt vis i Pakistan. Ifølge 21-åringen havnet hun i unåde hos svigerfamilien etter bryllupet. Hun forteller om slag, spark og husarrest i sitt nye norske hjem. Etter et halvt år tok de henne tilbake til Pakistan. Der skulle hun dumpes. Der fødte hun også sin sønn, før hun ble nødt til å flykte tilbake til Norge. Nå kjemper hun fortvilet for å få barnet sitt hit.Hvert år hjelper den norske ambassaden i Islamabad i Pakistan unge, drapstruede og dumpede kvinner med å rømme fra skjebnen som fraskilt og utstøtt. {ndash}Sommerferien er høysesong for disse sakene, sier ambassadesekretær Nils M. Justesen. Mens Justesen snakker med Magasinet, tikker en ny nødmelding inn til hans kontor: Nok ei jente trenger hjelp.Justesen forteller at det for tida er et rush av henvendelser fra dumpede og tvangsgiftede kvinner til ambassaden {ndash} mange av dem er drapstruet. Det er i skolens sommerferie det skjer, og nå er 2. generasjons innvandrere gifteklare.{ndash}Dette er daglige saker hos oss. Jeg er forbauset over at ikke flere av dem kommer opp til overflaten. Nordmenn skjønner ofte ikke alvoret i disse sakene, forteller ambassadesekretæren.Fatima er med andre ord ikke alene. Men det hjelper ikke den fortvilte, unge mora, som forteller sin historie på et krisesenter i Oslo.FATIMAS HISTORIE ER RYSTENDE, men dessverre ikke enestående. Mange arrangerte ekteskap sprekker etter kort tid og etterlater kvinner i skam. For noen uker siden fikk politiet en telefon fra en fortvilet ungjente som gjemte seg på do på Gardermoen. Hun reddet seg unna flyreisen til hjemlandet for å bli giftet bort, i siste liten. De fleste blir med.{ndash}De fleste som blir tvangsgiftet, holder kjeft og lider i stillhet. Når noen bryter ut, tar de en stor risiko. De har god grunn til å være redde, og vi tar dem alltid på alvor. Her nede skyter man, og da er det for seint, sier Nils M. Justesen i Pakistan.HØSTEN 2000 finner Fatimas svigerforeldre, som har vært godt etablert i Norge i flere tiår, ei jente i Gujarat de mener kan være ei fin kone til sønnen. De blir enige med jentas foreldre om ekteskap.Når pakistanske foreldre jakter på potensielle ektefeller til sine barn, vektlegges kriterier som svigerforeldrenes materielle standard, utdanning og respekt eller ære i lokalsamfunnet. Fatimas far driver forretningsvirksomhet i Saudi-Arabia.Jenta hentes fra Gujarat for å gifte seg med sønnen og flytte til Norge.I JANUAR 2001 tar den tiltenkte ektemannen permisjon fra sin faste jobb i Oslo og reiser til Pakistan. Paret gifter seg tradisjonelt i landsbyen Kharial. Bryllupet står 13. januar.Bruden er kledd i rød- og gulmønstret drakt med gullenke hengende fra nesen til øret. Hodet er også dekket av et rødgult, skinnende plagg. Fatima viser oss brudebildet. Til tross for den vakre kjolen, fest og seremoni vi nordmenn forbinder med glede, ser bruden trist ut.Fatima sier hun var veldig glad på bryllupsdagen, men at pakistanske bruder skal se triste ut, fordi de på denne dagen forlater far og mor.I MARS 2001 bærer det til Oslo for å starte det nye livet med mann og svigerfamilie. Det går ikke bra. Etter kort tid begynner de nygifte å krangle om bagateller. Men også om alvorligere ting, som medgiften på en og en halv million rupier {ndash} rundt 250000 norske kroner {ndash} som Fatima sier hun var forespeilet ved ekteskapsinngåelsen, noe som er vanlig i pakistanske giftermål.Avtaler om medgift består ofte av to deler. En kontantoverføring ved ekteskapsinngåelsen og en avtale om utbetalinger framover i tid.FATIMA HAR FORKLART til politiet at hun ble lugget, slått i ansiktet og slengt mot dører og vegger i leiligheten. Noen dager skal hun ikke ha fått mat.{ndash}Jeg fikk ikke lov til å bevege meg utenfor leiligheten eller skaffe meg venner, forteller Fatima. Hun hevder også at slektningene til ektemannen plaget henne. Hun skal ha blitt slått av både mannen og svigermora, som truet med å sende henne tilbake til Pakistan.Fatimas svigerfamilie ønsker ikke å uttale seg om saken, men bestrider hennes påstander om vold. Flere av de andre jentene i Fatimas skjermede bokollektiv har liknende historier, men ingen våger å fortelle dem åpent.SOMMEREN 2001 overtaler svigerfamilien Fatima, som er gravid, til å reise på ferie til Pakistan. 1. august bærer det av sted med svigerfar som reiseleder. Fatima får aldri tilgang til eget pass på turen. Hun sier at svigerfaren tok full kontroll over hennes dokumenter.I sin politiforklaring har svigerfamilien sagt at Fatima reiste til Pakistan for å få avstand til mannen og kranglingen, men at vold ikke forekom. De har også forklart at de håpet forholdet skulle bedre seg ved at ektefellene var fra hverandre en periode.I NOVEMBER 2001 kommer sønnen til verden i Pakistan. {ndash}Etter fødselen begynte min manns familie å plage meg igjen. De sa de ikke ville ha meg. Da jeg overhørte en telefonsamtale de hadde til Norge, skjønte jeg hva planen gikk ut på. De diskuterte hvordan de skulle skaffe pass til babyen, men ikke til meg, hevder Fatima, som ikke kunne forvente bosettingstillatelse i Norge før tre år etter inngått ekteskap. Hennes versjon er uten tvil:{ndash}Skilsmissen var planlagt. De skulle dumpe meg.Seks dager etter fødselen tar mannens familie barnet fra henne og anmelder Fatimas familie. De påstår blant annet at hennes familie er ansvarlig for at 25 skudd ble avfyrt mot bilen hans. I JANUAR 2002 tar ektemannen ut skilsmisse i Pakistan. Han har tatt seg fri fra jobben igjen og reist etter. I Pakistan innvilges skilsmisser automatisk etter tre måneder.I politiavhør har slektningene forklart at ektemannen leverte kopi av skilsmissepapirene til den norske ambassaden fordi han fryktet at ekskona ville reise til Norge.Fatima fortviler. Framtidsutsiktene i Pakistan er dystre for en ung kvinne, skilt etter kort tids ekteskap, og med en oppholdstillatelse i Norge som snart vil gå ut.Hun tar kontakt med den norske ambassaden, forklarer situasjonen og ber om hjelp slik at hun og barnet kan returnere til Norge. {ndash}Ambassaden sa at de ikke kunne utstede pass til barnet fordi barnets far ikke samtykte, forklarer Fatima. Det til tross for at han selv altså er norsk statsborger med fast jobb i Oslo på det tidspunktet. {ndash}Ambassaden ringte ikke til ham for å spørre om tillatelse heller. De sa bare at de ikke kunne gi nødpass, fordi de ikke visste om barnet var norsk, forteller hun.Etter norske utlendingsforskrifter er barnet automatisk norsk statsborger hvis faren er norsk og barnet er født før foreldrene ble skilt. Det er Fatimas sønn.I MARS 2002 ser ikke Fatima noen annen utvei enn å reise {ndash} uten babyen. Hun ankommer Oslo 23. mars, dypt fortvilet.{ndash}Hvordan var det mulig for deg som mor å forlate barnet?{ndash}Jeg vet det nesten ikke selv. Det var veldig tøft. Jeg har mistet så mye, men måtte bort derfra. I Pakistan vil jeg være til skam for hele familien. Samfunnet vil ikke godta meg fordi jeg ble skilt etter kort tids ekteskap.FATIMA FORTVILER over at det største som har skjedd i livet, er tatt fra henne. Stolt viser hun fram et lite album med bilder av sønnen. Hun har også hengt opp et bilde av pjokken på inngangsdøra til rommet sitt på det skjermede bokollektivet for kvinner på flukt fra mishandling og tvangsekteskap. Hennes sønn, som altså er norsk statsborger, lever nærmest som gissel i Pakistan. Han er riktignok i godt hold hos sin mormor. Han er god og rund, men Fatima vil ha guttungen opp til seg i Norge. Barnets far og begge foreldrenes familier sier at de også vil ha gutten til Norge {ndash} alle er tilsynelatende enige om det. Likevel har det til nå ikke vært mulig å få til.Eksmannen har gått til rettssak i Pakistan, og dermed kan ikke norske myndigheter hente gutten. Det ville være å blande seg inn i et annet lands indre anliggende.{ndash}Hvis jeg noen gang får se sønnen min igjen her i Norge, kommer jeg til å bli gal av glede, sier Fatima. Hun sliter med å beholde fatningen når hun forteller om de vanskelige tingene. Er syltynn og rolig av vesen. Vi får bare korte glimt av de mørke øynene. Hun kaster små, undersøkende blikk på oss og ser stort sett i en annen retning eller ned i bakken når vi møter henne. Fatima snakker lavmælt, kort og fort.I APRIL 2002 blir den 21-årige mora drapstruet, og krisesenteret frykter for hennes sikkerhet. {ndash}Jeg ble drapstruet av en slektning som kjører drosje i Oslo. Vedkommende sveivet ned vinduet og ropte til meg på åpen gate, sier Fatima.Krisesenteret får nå ordnet en plass på det skjermete bokollektivet.I MAI 2002 overføres hun til kollektivet med hemmelig adresse. Hun skal få voldsalarm og setter i gang med fire timer norskundervisning daglig.I Pakistan er sønnen levert tilbake til Fatimas familie, men eksmannen har gått til sak for omsorgsretten til gutten. Fatimas familie må vise fram gutten for retten for å bevise at han har det godt. Det funker. Han er fremdeles god og rund.I JUNI 2002 tror Fatima at ting er i ferd med å snu: Hun stråler og forteller at den kvinnelige dommeren i en pakistansk byrett har gitt omsorgsretten til henne.{ndash}Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da foreldrene mine ringte og fortalte at jeg fikk medhold i retten fordi så altfor mye allerede er tatt fra meg, sier hun.Men det viser seg at kjennelsen ikke er endelig. Det vil gå minst en måned til før saken er ferdigbehandlet i pakistansk rett.{ndash}Jeg er veldig redd for at gutten min skal bli bortført, sier Fatima.Mange av jentene på det skjermede bokollektivet har liknende historier. De berømmer Fatima for å fortelle om sin vanskelige sak til pressen.{ndash}Du ble truet på livet i Oslo, og drapstrusler er også framsatt i Pakistan. Hvordan tør du å fortelle åpent om saken din?{ndash}Eksmannen min har ødelagt livet mitt allerede. De eneste som kjenner meg i Oslo, er hans familie, og de har aldri brydd seg om meg uansett, hevder Fatima. {ndash}Egentlig er jeg ikke redd for noe {ndash} bare å bli baksnakket.Fatimas advokat og ledelsen ved det skjermede bokollektivet mener hun er tryggere ved at opinionen kjenner hennes situasjon, og at det kan gi henne styrke.FATIMAS ADVOKAT, Cathrine Thiis-Evensen, har gjort hva hun kan for å løse saken hennes, men det er fremdeles ingen løsning i sikte.{ndash}Ingen tar ansvar for å løse saken, verken UDI, politiet eller ambassaden. Det er spesielt kritikkverdig at politiet ikke har foretatt seg nok. De har ikke avhørt eksmannen eller intervjuet arbeidsgiveren hans, sier hun.Hos politiet er saken ferdig etterforsket. To av eksmannens slektninger er avhørt, en som vitne og en med status som mistenkt for legemsfornærmelse. De har oppgitt at Fatimas eksmann oppholder seg i Pakistan i påvente av at barnefordelingssaken kommer opp for retten, noe den altså gjorde i midten av juni. De har anmeldt Fatima for falsk anmeldelse og hevder det ikke var vold i ekteskapet.Når Dagbladet kontakter familien i Oslo, ønsker de ikke å uttale seg om saken. Politijurist Line Nygaard har fått saken til påtalemessig vurdering.{ndash}Jeg har nettopp overtatt den, og saken er prioritert, men saker som skal opp i retten, må gå foran, sier hun. Nygaard kan ikke si når en eventuell tiltale blir tatt ut, eller når politiet vil uttale seg til UDI.Heller ikke UDI kan løse saken, i hvert fall ikke før politiet har uttalt seg. De har en maksimums saksbehandlingstid på seks måneder, men skal prioritere saker som Fatimas.{ndash}Vi har ikke myndighet til å hente barnet i Pakistan. Først må vi avgjøre om moren skal få arbeids- og oppholdstillatelse, så må vi vurdere om dette er en familiegjenforeningssak, sier avdelingsdirektør Tone Loge Tveter.{ndash}Men barnet er jo norsk statsborger?{ndash}Jeg har taushetsplikt og kan ikke uttale meg konkret om denne saken. Men den er prioritert hos oss.{ndash}Når tar dere avgjørelsen om Fatimas oppholdstillatelse?{ndash}Vi har sendt saken til politiet for å få deres uttalelse. Har bedt dem om å prioritere den og venter nå på svar.Det er en egen bestemmelse i utlendingsforskriftene som omhandler mishandlede kvinner som mister sosial anseelse ved å vende tilbake til hjemlandet etter samlivsbrudd.{ndash}Det stilles ikke strenge krav til bevis. Saken må være rapportert til politiet og være sannsynlig, sier avdelingsdirektøren i UDI.FATIMA ER BARE ETT eksempel på dumping fra arrangerte ekteskap. Ekteskapene er ofte ikke registrert i Norge. Mønsteret er typisk: Mannen tar med kona på «ferie» til hjemlandet, tar ut skilsmisse og returnerer til Norge som ungkar {ndash} fri og frank. Klar for neste kone. Det er mindre bryderi å ha fraskilt kone og barn i Pakistan enn å ha det i Norge {ndash} billigere er det også. Dagbladet kjenner til et tilfelle der en ung kone viste seg å være mannens åttende ektefelle. Tatt til Norge etter arrangert ekteskap og dumpet etter kort tid.Det skjer i flere land enn Pakistan, for eksempel Marokko og Tyrkia, men siden innvandrere fra Pakistan utgjør den største etniske gruppa i Norge, er de fleste tilfellene på krisesenteret pakistanske.SELV OM DUMPING er et stort problem, er ikke sakene fanget opp eller registrert i politiets eller utlendingsmyndighetenes systemer. Derfor kan ikke antall tilfeller dokumenteres.I løpet av sitt opphold på Oslo Krisesenter traff Fatima tolv jenter med liknende historier. Fatimas advokat, Cathrine Thiis-Evensen, har hatt fem liknende saker bare i år. Alle har havnet hos henne helt tilfeldig. {ndash}Jeg har plutselig og tilfeldig fått slike saker. Og dette er ikke engang mitt spesialområde, sier hun.Når Magasinet tar kontakt med Oslo Krisesenter, viser det seg at fenomenet er utbredt der:{ndash}I januar og februar kategoriserte vi alle som søkte tilflukt hos oss. 20 jenter med slik bakgrunn ble registrert. De hadde vært i Norge fra to måneder til to år, opplyser Tone Skjelbostad, som leder krisesenteret.{ndash}Flere hadde fungert i en tjenerrolle for svigerforeldrene, noen av dem bruker selv ordet slave, og de ble truet med hjemsendelse.{ndash}Hva med ektemannens rolle?{ndash}Vi har hørt historier der andre enn mannen har slått. Det er viktig å være klar over at heller ikke guttene, særlig ikke de unge, har valgt dette med arrangert ekteskap. Jentene kan ofte bli gående alene med sine svigerforeldre, mens mannen har et helt annet liv utenom, kanskje med en norsk kvinne også.Advokat Thiis-Evensen ser det samme mønsteret.{ndash}Jeg er overbevist om at det er store mørketall. Innvandrerkonene holdes isolert og kjenner ikke sine muligheter og rettigheter i det norske samfunnet. De blir ikke tatt opp i noe system. Det gjelder for mennene å dumpe kona før det er gått tre år, for da får hun automatisk norsk statsborgerskap. Problemet er bare at politiet ikke prioriterer disse sakene, og ambassaden i Islamabad er overarbeidet, sier Thiis-Evensen.POLITIAVDELINGSSJEF Stein Erik Olsen ved Stovner politikammer i Oslo er ansvarlig for prioriteringen av familievoldssaker. Han har ledet et pilotprosjekt i to og et halvt år. Nå er dette blitt et offisielt satsingsområde for politiet, og per 1. juli skulle alle politidistrikt i landet ha en egen koordinator for slike saker. Likevel kjenner han ikke til at dumping foregår. {ndash}Kulturkollisjoner og nye familiære relasjoner vi ikke har tradisjon for i Norge, har ført til at mange nye ting skjer innenfor familievoldssaker som vi skal avdekke. Men jeg kjenner ikke til at dumping er noe fenomen. Jeg vil oppfordre dem som måtte være utsatt for sånt, om å kontakte politiet. Hvis en reise skjer under trusler eller tvang og ikke er frivillig, så er det et brudd på norsk lov, sier OlsenDagbladet kjenner til at på etterforskernivå er man mer kjent med fenomenet dumping. Politiet har foreløpig ikke skilt slike saker ut fra sekkeposten familievold og kan derfor ikke påvise antall tilfeller. I fjor hadde politiet 165 familievoldssaker i Oslo.VED NORGES AMBASSADE i Islamabad hersker det ingen tvil om at dumping skjer i stor utstrekning.{ndash}I slike saker er det ofte skjulte agendaer, sier ambassadesekretær Nils M. Justesen. Han vil ikke kommentere Fatimas sak. På grunn av store kulturforskjeller, to lands lovverk, trusler, mord og mishandling er det vanskelig å få løst sakene raskt. Det er vanskelig å gripe fatt i sakene, fordi det lokale politiet ikke synes vold i hjemmet er interessant. Dessuten spiller det en stor rolle hvor tunge familiene er i det lokale samfunnet og i politiets øyne, og hvilke forbindelser de har. Det er mye korrupsjon, delvis også i rettsapparatet. Før jobbet ambassadens politiutsending mer med narkospaning, men nå er det blitt mer og mer kriminelle ting som dumping og falske reisedokumenter, sier Justesen.De siste dagene har han fått flere dumpingsaker. Og en detter inn på pulten hans, i form av nødmelding sendt som e-post, mens han har Dagbladet på tråden.{ndash}Vi skulle gjerne vært disse sakene foruten. Det er mange tragiske skjebner vi møter, sier Justesen.En av dem sitter i et lukket hus i Oslo og har ventet i fire måneder på å bli gjenforent med det lille barnet sitt. Hun venter fortsatt. rune.moen@dagbladet.no Hva bør gjøres for kvinner som kommer til Norge i arrangerte ekteskap?

<HLF>Alene:</HLF> Fatima (21) er pakistansk statsborger med opphold i Norge. Hennes sju måneder gamle baby er norsk statsborger med opphold i Pakistan. Hennes fraskilte mann er også norsk. Likevel får hun ikke barnet til Norge.
<HLF>Slik bor hun:</HLF> Fatima bor på et skjermet bokollektiv for kvinner på flukt fra tvangsekteskap og mishandling. Adressen er hemmelig.
<HLF>På advokatkontoret:</HLF> Fatima med to av sine støttespillere. Inger Torgersen fra krisesenteret (til venstre) og advokat, Cathrine Thiis-Evensen.
<HLF>Håp:</HLF> Fatimas advokat og ledelsen ved det skjermede bokollektivet mener det kan gi henne styrke at opinionen kjenner hennes situasjon.