Dyr har også mareritt

Finnes det en sær-skandinavisk drøm?

DRØMMENE VÅRE fungerer som trening i å håndtere farer og trusler, skrev Magasinet på nett i går.

Vi har snakket med den finske professoren Antti Revonsuo om siste nytt i hans drømmeprosjekt.

- Vi er i ferd med å publisere nye resultater i to anerkjente forskningstidsskrifter, forteller søvnforskeren til Dagbladet.no.

HVORFOR DRØMMER VI, og hvorfor finnes mareritt? To gåter mange har fundert over. Finnen er professor i psykologi ved universitetet i Turku (Åbo), og mener han har svaret.

Revonsuo har studert drømmemønstre, og enkelt forklart går teorien hans ut på at vi ubevisst bruker drømmestadiet til å trene oss opp til å håndtere trusler og farer i hverdagen.

- Den ene studien viser at voksne, friske mennesker i Finland opplever flere og mer alvorlige truende situasjoner i drømme enn i det virkelige liv, sier han.

- I den andre har vi samlet resultater fra flere prosjekter hvor teorien har blitt satt direkte på prøve. De aller fleste resultatene støtter teorien. Vi har også regnet ut hvor mye «drømmetrening» man gjennomsnittlig går igjennom i løpet av et år. Det er snakk om flere hundre faresituasjoner hvert år, altså god anledning til å trene seg opp i gjenkjenne og unngå farer.

- Hvordan planlegger du å forske på dette i framtida?

Dyr har også mareritt

- Så langt har vi sett mye på tall, og fokusert på kvantitet. Vi har studert mengden av faresituasjoner i drømmene til ulike grupper. Vi har samlet inn store mengder data fra folk som har sovet hjemme og rapportert hva de har drømt.

- I framtida ønsker vi å lage søvn-laboratorier slik at vi kan vekke forsøkspersonene og få ferske rapporter direkte fra de som drømmer. Vi vil også se nærmere på de individuelle trusselscenarioene i folks drømmer, forklarer Revonsuo.

Små, nærmest ubetydelige opplevelser på dagtid - for eksempel en vannkran som lekker litt eller bekymringer fram mot en eksamen - fører ofte til mareritt som viser et «worst case»-scenario, ifølge professoren:

At hele huset oversvømmes eller trues av flom, eller at eleven ser for seg en så vanskelig eksamen at man ikke klarer å svare på ett eneste spørsmål.

- Det ville vært utrolig interessant å finne ut av hvilken informasjon som gjøres om til slike mareritt, og hvilke prosesser i hjernen som fører til dette, sier Revonsuo til Dagbladet.no.

- Hvor sikker er du på at teorien din stemmer?

- Vel, jeg foretrekker å se på bevisene. Og for øyeblikket mener jeg at trusselsimulasjons-teorien klarer å forklare mange trekk ved drømmene våre: Hvorfor vi har flere negative enn positive drømmer, hvorfor mareritt eksisterer, hvorfor barn ofte har vonde drømmer, hvorfor det å bli forfulgt og angrepet er et universelt drømme-tema, hvorfor mennesker som er utsatt for traumer drømmer om dem i ettertid, og så videre.

- Og teorien har klart å forutse mange nye funn. For eksempel resultatene som viser at vi føler oss truet oftere når vi drømmer enn i virkeligheten. Sånn sett er teorien rett og slett mer treffsikker og vellykket enn andre drømme-teorier. Men selv om den treffer bra i det store og hele, er ingenting meislet i stein, selv ikke innen vitenskapen, mener Revonsuo.

Teorien har sine svakheter. Blant annet er det vanskelig å teste eller måle direkte hvor stor innvirkning drømmene har på den mentale opptreningen og atferden vår. Likevel byr rotte-eksperimentet, som er nevnt i den første artikkelen, på relativt klare bevis på at innvirkningen er stor, hevder finnen.

- Hva med de forskerne som hevder at drømmenes funksjon er å la oss fantasere eller tenke kreativt?

- Jeg har ingenting imot ideen om at drømmer hjelper oss å tenke kreativt, eller at drømmer inneholder fantasier. Men jeg tror ikke dette er den opprinnelige, utviklede biologiske funksjonen til drømmene våre. Dyr drømmer, og det gjorde også menneskeapene vi er i slekt med - som levde for tusener av år siden.

- Dermed er det rimelig å anta at den biologiske funksjonen til drømmene våre er noe grunnleggende og essensielt, noe som er viktig for å overleve. Og noe vi deler med dyrene og våre tidlige slektninger, nemlig å unngå farer og trusler. Kreativitet og fantasier er ganske nylige bieffekter, men ikke drømmenes opprinnelige funksjoner, mener psykologiprofessoren.

- Hvordan vet vi at dyr drømmer, og hvordan vet vi at våre steinalder-forfedre drømte?

- Denne kunnskapen er basert på det faktum at å drømme er biologisk grunnleggende for mennesker, på samme måte som våre indre organer er biologisk programmert til å fordøye mat eller immunsystemet biologisk innstilt til å bekjempe mikrober. Menneskets hjerne er programmert til å drømme når vi sover.

Så vidt forskerne vet, drømmer alle mennesker i alle verdensdeler (selv om ikke alle husker drømmene like godt). Uavhengig av kultur og tida de lever i. Dagens mennesker er biologisk helt like menneskene som levde for 50 000 eller 100 000 år siden.

- Dermed vet vi at de hadde samme hjerte og immunsystem og hjerne som vi har, til tross for at organer og mykt vev ikke legger igjen konkrete spor i fossiler, forklarer Revonsuo.

- Videre er det ingen grunn til å tro at mennesker er de første og eneste pattedyrene som drømmer. Tvert imot er det sterke bevis, blant annet gjennom labstudiene til Michel Jouvet, for at katter drømmer under REM-søvn. Hvis spenningen i kattenes muskelmasse holdes kunstig høy under REM-søvn, fortsetter de å sove. Men de kan for eksempel begynne å jage usynlige mus eller bli skremt av ikke-eksisterende fiender. Den mest sannsynlige forklaringen på dette, er at de drømmer, og begynner å spille ut drømmene sine inne i buret i laboratoriet, sier han.

- Alle pattedyr har ganske lik hjerneaktivitet når de sover, også under REM-søvn. Dermed er det svært lite trolig at drømmer er unikt for mennesker, men heller en tilstand av bevissthet som alle pattedyr har. Forskjellige dyr drømmer sannsynligvis om trusler, fiender og hendelser som er viktige for rasens overlevelse, og de får dermed mye «overlevelses-trening» når de drømmer.

- Du beskriver typiske barnedrømmer (monstre og uhyrer) og typiske voksendrømmer (mordere, ranere, ulykker). Finnes det noe vi kan kalle en typisk nordisk eller skandinavisk drøm?

- He he, det tviler jeg på. Selvfølgelig finnes det temaer i drømmer som har med klimaet å gjøre: Drømmer om å gå på ski eller skiulykker, for eksempel, eller mareritt om å kjøre på sleip is og glatte veier slik at man mister kontrollen. Dessuten det som har med historie å gjøre: Man kan drømme om at landet blir invadert av tyskerne eller russerne.

- Men jeg tror innholdet i drømmene våre blir mer og mer globalisert. Dagens ungdommer drømmer i stadig større grad om de samme kjendisene, terroristene, skrekkfilmene og videospillene. Det er ofte den samme underholdningen og de samme mediene som gir oss følelsesmessig input, uansett hvor i verden vi er, avslutter Revonsuo.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

IKKE BARE MENNESKER: Dyr drømmer også. Og de følger samme drømmemønstre som oss, ifølge finsk søvnprofessor.
KATTEFORSØK: Franskmannen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Michel_Jouvet">Michel Jouvet</a> studerte for over 40 år siden katters drømmemønstre. Forsøkene viste at katter jager mus i søvne, og at de kan bli skremt av fiender de møter i drømme.
MICHEL JOUVET: Franskmannens studier viste blant annet at katter drømmer om å forsvare seg mot angrep, og om å utforske verden rundt seg.
SAMME ULLA: Å drømme er like biologisk grunnleggende for alle pattedyr, mener Antti Revonsuo. Finnen tror at å trene på å håndtere faresituasjoner i drømme er essensielt for overlevelsesinstinktet.
DRØMMEJOBB: Antti Revonsuo er søvnforsker og professor i psykologi ved universitetet i Turku (Åbo).