Egentlig hyggelig

Helt siden Per Danielsen (52) klabbet til Einar Gerhardsen har han kjempet mot overmakta.

DET ER NOE med måten ordene til Per Danielsen glir ut av munnen på. Velformulerte setninger framført i et sakte tempo, ofte etterfulgt av et selvsikkert flir. Advokaten nøler ikke med å opptre fornærmet på vegne av klienter. Men hvor mye tåler han selv?

-  Det kommer stadig tøffe karakteristikker av deg?

-  Hva tenker du på?

-  Atle Antonsen og Johan Golden hadde nylig et innslag om deg på Kanal24.

-  Og hva var det?

-  Det vet jeg ikke om jeg tør å gjenfortelle.

-  Det må du jo nå.

-  De sa at du var et makkverk av en advokat som ikke hadde vunnet en sak på 20 år. At du var et skjelett med påmalt hud. Ræva som menneske. Udugelig som advokat.

Per Danielsen venter to, tre, fire sekunder før han smilende svarer:

-  Ja, det var jo tøft. Men så outrert at alle skjønner det faller på sin egen urimelighet.

-  Du føler deg ikke krenket?

-  Nei. Hadde det vært på ramme alvor, ville det vært noe annet.

ADVOKATEN og statsviteren serverer svart kaffe i hvite plastkopper på sitt store hjørnekontor i Oslo sentrum. Møblementet vitner ikke om at han driver et av byens mest lønnsomme advokatkontor. I hjørnet en slitt skinnsofa. I taket ti lysstoffrør. Midt i rommet et møtebord i lys furu omringet av stoler nok til hans åtte ansatte. På veggen henger et innrammet brev fra det svenske kongehuset, datert 5. august 1992. Kong Carl Gustaf hadde kritisert norsk selfangst, og på vegne av selfangerne forlangte Danielsen en unnskyldning fra Carl Gustaf. Til svenske medier uttalte Danielsen at «Både Norge og Sverige har innskrenket monarki, men bare Sverige har en innskrenket monark». Og det kom altså brev signert den svenske riksmarkskalken: «Etftersom uppgifterna både i press och TV var samstämmiga och avsåg en synnerligen viktig naturvårdsfråga, var det naturligt för Hans Majestät att uttala sig i frågan. Dette skedde utifrån ett material, som nu efteråt har visat sig vara inte helt korrekt.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Mennesker gjør feil, sier Danielsen og får igjen denne tilfredse minen:

-  Det er bare noen som av og til har litt vanskelig for å innrømme det.

AVISENE OMTALTE det som kaos, men Danielsen kaller det en bagatell da han 25. april havnet på gangen under en pressekonferanse på Hotel Continental. Det var dagen det ble det kjent at Damm hadde signert bokavtale med bokhandleren i Kabul. Og plutselig hadde bokhandler Rais hyret advokat Abid Q. Raja.

-  Hva skjedde egentlig?

-  Jeg var ikke blitt informert om at advokat Raja skulle hjelpe bokhandleren med å forstå enkelte ord og uttrykk i kontrakten, ettersom han snakker samme språk. Det var da naturlig at han deltok på pressekonferansen. Og unødvendig at også jeg deltok.

-  Er du bokhandlerens advokat nå?

-  Jeg har hele tiden vært, og er fremdeles bokhandler Rais\' advokat.

-  Blir det sak mot Åsne Seierstad?

-  Vi arbeider fortsatt med å gjennomgå grunnlaget. Det er ikke tatt endelig stilling.

OM DEN SISTE tids debatt om advokatbransjen er ikke Per Danielsen nådig.

-  I bransjen stikkes kniver i ryggen på hverandre. Advokater slåss om oppdrag og snakker nedsettende om hverandre. Før var det en viss standard, nå er det blitt helt rått blant noen av strafferettsadvokatene. Her på huset driver vi ikke med narko og vold, mer sivil juss. Derfor er vi ikke vitne til mye. Men i økokrim-sakene ser vi tendensen til råskap klart.

-  Er det en fordel å være såkalt kjendisadvokat?

-  Det er enkelte som svinger seg opp fordi det har skjedd et tragisk drap eller ran. Sånn er det bare.

-  Har ikke du hatt nytte av kjendisstatusen din?

-  Det kan det ikke sees bort fra. Men på lang sikt overlever du ikke som advokat om du gjør en dårlig jobb.

PER DANIELSEN BLAR i noen papirer, korrigerer frisyren. Den er dandert som Carl I. Hagens, bare fyldigere og mer gyllen i fargen. Mørk bukse og jakke, blankpussede sko og smil.

-  Jeg tenkte det kunne være greit for deg å ha denne lista, sier han og deler ut to ark som kalles ei huskeliste. Det er en oversikt over advokatens liv og virke i stikkordsform, med innspill supplert av hans medarbeidere. Du kan si mye om Per Danielsen, men beskjedenhet synes ikke framtredende.

Under punktet «Karakteristika» står det følgende: Regnet som allsidig, som en jussens libero, liker særlig utfordring mot overmakt, arbeidsjern, slipper aldri taket, usedvanlig stayerevne. Vant egen skattesak i 2000 etter å ha slåss siden 1989, fikk deretter erstatning fra Staten .

Etter en fyldig utfylt CV, der det også opplyses at han var tilknyttet Aftenpostens politiske avdeling, kommer vi til kategorien klienter: Fra iransk oljeselskap til mannen i gata med fri rettshjelp. Advokater, dommere, Jan Simonsen og Carl I. Hagen og en femåring som har sak mot politimester Anstein Gjengedal.

Av det mer private har han gjenopptatt pianospillingen og oppmuntrer yngstemann i hans spilling. Påvirket av kona, som er advokatfirmaets kontorsjef og bergenser, til å bli Brann-supporter. Savner fortsatt sin mor sterkt, som døde i 1991. Gift for annen gang, har tre guttebarn. Ellers bedriver han tida med å rake løv, beskjære frukttrær, forbereder rettssaker og skriver på juridiske fagartikler. Og sånn går dagene for advokaten med livsmottoet «Jo større medalje, desto større bakside».

PÅ KONTORPULTEN LIGGER Åsne Seierstads bok krydret med gule lapper. Bortenfor en stor stabel rettsdokumenter.

-  Hvor mange injuriesaker har du gående nå?

-  Mellom fem og ti, en sak kan vare i flere år. I Norge er det ikke mer enn maks ti nye saker hvert år, og vårt firma har vel godt over halvparten. Men av hele vår virksomhet teller injuriesaker økonomisk bare 10-20 prosent. Vi driver mest med forretningsjuss, men det blir ikke lagt så mye merke til.

Trygve Hegnars Kapital skrev i fjor at Danielsen tapte alle injuriesakene han hadde vært involvert i over en periode på tre år. Det var basert på en oversikt utarbeidet av injurieekspert Cato Schiøtz.

-  Det er direkte useriøst å lage statistikk ut fra så få saker. Det er saker som er anket, og dermed ikke avsluttet. Jeg har studert statistikk på Universitetet i Oslo, så dette kan jeg.

-  Men du har tapt de fleste injuriesakene?

-  Nei. Vi har vunnet over halvparten av sakene de siste fem åra. Etter klage er advokat Schiøtz irettesatt av myndighetenes disiplinærorgan for advokater for sitt usaklige utfall mot meg. Og Hegnar er jo spesiell, han liker å forfølge noen utvalgte. Ingen andre redaktører misbruker makt til egen fordel som han.

-  Så Kapital og andre som sier du taper mest, kan ikke telle?

-  Riktig. De kan ikke telle. Men de har vel ikke full oversikt, heller.

-  Når kontaktet du sist en potensiell klient for et injuriesøksmål?

-  Det har jeg aldri gjort. Det er jeg som blir oppringt med spørsmål om å se på saker.

INTET OPPDRAG ER for stort eller lite for Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS - mot en timepris på 1700 kroner uten moms. Men advokaten får ingen prosenter av eventuelle erstatningssummer.

-  Nei, det er forbudt i Norge. Dessverre for mange klienter. Og vi har gått glipp av mange millioner. I forretningsjussen, vel å merke.

Danielsen har så han klarer seg. Villa på Nordstrand. Standsmessig bil og motorsykkel. En italiensk yacht på 42 fot av typen Gobbi Atlantis.

-  Penger er ikke en drivkraft, men en hyggelig bieffekt av god og effektiv drift i mange år. Det er veldig ok å hjelpe folk til å få sin rett, å kjempe mot overmakta er utfordrende. Om det så er Økokrim, pressen, en mektig arbeidsgiver, stat eller kommune. Jeg liker å hjelpe folk som blir tråkket på. Det er mitt samfunnsengasjement.

-  Kan din type og medieprofil stå i veien for sakene du brenner for?

-  Det har jeg ikke opplevd. Og det finnes ingen saklig grunn til å oppleve det.

-  Hvem er offer, og hvem er overmakta i en tid der alle forsøker å grabbe til seg offer-rollen?

-  Jeg er sterkt kritisk til at overgripere i maktposisjon stadig forsøker å snu sakene på hodet og framstille seg selv som offer.

-  Har du noen gang sagt nei til en sak?

-  Ja, av og til. Om saken ikke er god nok. Noen er dessverre bare kverulanter og vil på død og liv kjøre en sak som bare fører til ulykke.

-  Noen mener det er nettopp det du ofte gjør?

-  Nei, nei. Det er i tilfelle «noens» ondskapsfulle baksnakking. Men jeg er villig til å gå langt. Jeg kan si til en klient at jeg er overbevist om at han vil tape, men så har vedkommende likevel et motiv som kan forsvare at han vil gå til sak. Og da stiller jeg opp.

-  Med stor fare for å tape?

-  Det er name of the game . Jeg tar en ripe i lakken om hensynet til klienten krever det.

-  Hvor går grensen for et krenket privatliv?

-  Det som omtaler seksuallivet ditt, sykdommer, hvordan du har det hjemme, bilde av privatpersoner tatt på restaurant og badestrand. Se og Hør kunne vært saksøkt hver eneste uke, men altfor få tør. Bladet brukte millioner på å slåss i saken mot Rodney og Anette fra Big Brother. De brukte store ressurser på saken for å skremme andre fra å gå til søksmål.

HAN ER oppvokst på Oslos østkant. Faren var pilot fra Østerdalen. Mora lærerinne fra Kirkenes. Familien flyttet mye rundt da faren jobbet i Forsvaret og SAS. Fra Kirkenes til Roma og Libanon. Minnene fra Kirkenes og hans aller første skoleår er ikke bare gode.

-  Det var juling og mobbing hver dag. Da jeg gikk hjem fra skolen, måtte jeg velge rute A eller B. Det var 50 prosent sjanse for å slippe unna mobbegjengen.

-  Hvorfor akkurat deg?

-  Jeg var søring med en helt annen dialekt. Det nytta ikke det, vet du.

-  Var det godt å flytte tilbake til Oslo?

-  Det var greit det var over. Jeg har hatt en trygg og god oppvekst, bortsett fra den mobbingen i Kirkenes. I den store sammenhengen betyr det ikke noe. Jeg bærer ikke nag til noen. Og det var jo lærerikt. Jeg møtte overmakta, og den er det mulig å vinne over. Det er det som er så fint i et samfunn som vårt.

DET ER EN HISTORIE om lille Per som han er blitt fortalt så mange ganger at han nesten husker den. Om vinterdagen i 1957 da faren hadde fått i oppdrag av Forsvaret å fly statsminister Einar Gerhardsen med frue nordover. Per var fire år og fikk være med sammen med mor og lillebror Dag. På en mellomlanding i Bodø fikk Per ei flaske brus med sugerør. I de dager var sugerørene så korte at de stadig datt nedi flaska, og måtte fiskes opp igjen. Dette skjedde også med Per sugerør. Han fomlet, landsfaderen ville hjelpe.

-  Jeg trodde han skulle ta flaska, så jeg dro til ham. En rett på tygga! Så jeg har slått til en statsminister. Det er jo litt morsomt i ettertid, men var ikke vondt ment, sier Danielsen.

Da morfaren hørte historien, ga han barnebarnet 50 kroner i belønning. Morfaren var venstremann.

PER DANIELSEN GIKK på Teisen Gymnas, hjemmebanen til AKP med Trond Øgrim og Pål Steigan. Kanskje ikke så uventet, men Per og Pål ble aldri venner.

-  Jeg så det som en oppgave å rydde opp etter Pål Steigan og hans disipler. Teisen Gymnas var helt rødt da jeg begynte, men snudde til blått. Og jeg var med på det! Det krevde stor innsats å kjempe mot beinharde, intolerante stalinister. De herjet i alt organisasjonsliv, det var et helvete.

Per Danielsen kjempet ikke bare mot kommunister innenlands. Juletider 1972 reiste han til krigsherjede Vietnam. I en måned var 19-åringen utsendt reporter for Unge Høyres medlemsblad «Extra».

-  Jeg reiste fritt i hele Sør-Vietnam med service fra den amerikanske hær og luftvåpen. Jeg fikk tilbud om å være med på bombetokt over forsyningslinjen fra nord til syd, men det takket jeg nei til. Jeg ville ikke utsette meg for noen krigsrisiko, sier han.

Og Per Danielsen angrer ingenting.

-  Jeg er fortsatt tilhenger av menneskerettigheter og demokrati. Og hva er veien dit? I hvert fall ikke kommunisme. Vårt styresett er det beste.

I 1974 BLE HAN kastet fra Unge Høyre. I eksklusjonsbrevet het det at han «ledet fraksjonsvirksomhet som ikke er i samsvar med allment aksepterte samarbeidsformer». Brevet var signert leder i Unge Høyre, Per-Kristian Foss. I Stavanger satt det en ung mann som mente det var begått dyp urettferdighet mot partikollegaen i Oslo. Så nestlederen i Rogaland Unge Høyre meldte seg ut av partiet. Han het Jan Simonsen. Siden har Jan stilt som forlover i begge kirkebryllupene til Per. I januar satt duoen side om side i lagmannsretten i den mye omtalte saken mot TV 2 og Carl I. Hagen. De tapte der også. Saken er anket til Høyesterett.

Det er ikke første gang Danielsen er i konflikt med Hagen, hans tidligere venn og klient. Det ble sirkus da advokaten forgjeves forsøkte å forhindre at lillebroren Dag og ni andre tillitsmenn i Oslo skulle bli ekskludert eller suspendert fra Frp i 2000.

-  Jeg har et sterkt ønske om at Simonsen skal vinne i Høyesterett. Saken gjelder viktige demokratiske spørsmål, om retten til å drive politikk. Vi snakker om et minidiktatur i vårt demokrati som må underkastes rettslig etterprøving. Domstolen må sette rammebetingelser for hva slags metoder som kan aksepteres i politiske partier, ikke bare i hundeklubber.

-  Er det litt ekstra prestisje i saken mot Hagen?

-  Jeg legger stort engasjement i alle saker.

-  Men litt ekstra i denne?

-  Jo. Kanskje litt ekstra.

-  Hva er ditt forhold til Carl I. Hagen nå?

-  En grunnleggende forutsetning for å være en god politiker er å være en demokrat. Når Hagen ikke er det, vil jeg ikke ha mer med ham å gjøre. Han har avslørt en diktatorisk side.

-  Dere har tidligere hatt et tett forhold?

-  Ingen andre enn Eli har et tett forhold til Hagen. Men ja, jeg har hjulpet ham i flere saker gjennom mange år. Han har forandret seg siden han i 1988 sammen med Pål Atle Skjervengen kom og ville igangsette injuriesak. Og tidlig på 80-tallet fikk jeg tilbud om å være gruppesekretær for Frp\'s stortingsgruppe. Men jeg ville ikke være politiker.

-  Du har sagt at Hagen mangler empati og går over lik for å komme i regjering?

-  Ja, og det står jeg for. Det er et godt uttrykk som heter at «noen er villige til å selge bestemoren sin for fem øre». Ingen gjør det. Bortsett fra Carl I. Hagen.

-  Er ikke det en ærekrenkende uttalelse?

-  Jo, men tillatt. Fordi det er sant. Tenk på hva Hagen gjorde med Jan Simonsen som han jobbet tett med hver eneste dag i 20 år. Han knuste Jan for åpent tv-kamera foran hele Norge. Helt utrolig kynisk, umenneskelig og illojalt mot et uselvisk menneske som aldri har gjort noe galt av betydning mot Frp.

DET ER SAGT at Per Danielsen er som et såpestykke. Glatt og livsfarlig å tråkke på. Kanskje derfor telefonen ringer så ofte. Denne dagen ringte en fra Nord-Norge, han vil gå til injuriesøksmål mot ei avis som har referert fra en dom. Fra hele landet ringer det folk som føler seg urettferdig behandlet.

-  Du blir stadig kalt en trussel for ytringsfriheten?

-  Bra. Det betyr at jeg blir tatt på alvor.

-  Hvilket inntrykk tror du folk har av deg?

-  Kanskje som en som kan ta hardt i, en angrepsadvokat som tør å kline til. Men klart; når jeg har støtt en del folk på mansjettene i løpet av åra, må jeg leve med at det kan skapes et skjevt inntrykk av meg. Jeg har jo vært ute en vinternatt selv også. Mange vinternetter.

-  Er du opptatt av hva andre mener om deg?

-  Jeg legger vekt på hva klientene mine, venner og familie mener om meg. Ikke noe annet.

-  Det er vanskelig å stille seg likegyldig til deg?

-  Ja? Det blir vel gjerne sånn.

-  Flere som kjenner deg sier du egentlig er hyggelig?

-  Ja, akkurat.

-  Hvordan tolker du det?

-  Det betyr vel at de mener jeg er hyggelig. Gjør det ikke?