- Egoistiske verdensmestre med puter under armene

Er du født mellom 1980 og 1995? Les dette.

JEG ER EN «MILLENNIER».

Iallfall hvis jeg skal tro de fremste amerikanske ekspertene på arbeidsliv, trender og ulike generasjoner.

Jeg er nemlig født tidlig på 80-tallet, og hører dermed til generasjonen som akkurat nå overtar kontorer og arbeidsplasser over hele verden. Populære amerikanske aktualitetsprogrammer som 60 Minutes og Oprah Winfrey Show har tatt for seg fenomenet som på amerikansk kalles «millennials».

Vi som er født mellom 1980 og 1995 er mange. I USA teller millennials-generasjonen 80 millioner mennesker. 

Per 1. januar 2007 var det 875 605 mennesker mellom 15 og 29 år i Norge, ifølge SSB.

Men hvilken påvirkning har vi millenniere på arbeidsplassene som vi er på god vei til å overta fra babyboomerne og generasjon X?

VI SOM FIKK VÅR første jobb i årene rett før eller rett etter årtusenskiftet er radikalt annerledes enn våre eldre kolleger, skal vi tro ekspertene.

Vi er bare opptatt av oss selv og iPodene våre, klarer ikke elementære ting som å spise med kniv og gaffel - og selv om vi ikke gidder å gjøre en ekstra innsats, forventer vi å få en lederstilling ei uke etter at vi har begynt i ny jobb. Visstnok.

I programmet 60 Minutes på den amerikanske tv-kanalen CBS intervjuer reporter Morley Safer reklamebyråtoppen Marian Salzman, som har ansatt og fulgt opp millennials i flere år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Noen av dem er utrolig smarte og ressurssterke, de jobber hardt og kjenner til hvilke verktøy som får jobben gjort. Men mange er fullstendig ustoppelige - de vil ha alt gjort på sin måte. Vi andre blir sett på som gamle, unyttige og modne for pensjon, sier Salzman.

Hun mener at dagens sjefer er nødt til å være både psykologer og diplomater for å kunne hanskes med den nye arbeidsstyrken.

- Du kan ikke være streng når du snakker med dem. Du må ikke gi uttrykk for at du er skuffet over dem, og iallfall ikke be dem om å leve og ånde for selskapet de er ansatt i. Fordi de lever og ånder for seg selv, og det opptar mye av tiden deres, sier Salzman.

IFØLGE 60 MINUTES-reportasjen er det foreldrene våre som har skylda.

- Disse ungdommene har klatret opp Mount Everest og vært med på å grave ut Machu Picchu, men de har aldri rørt et stemplingsur, sier rådgiver Mary Crane.

Hun er en av flere konsulenter som nå gjør store penger på å gi råd til bedriftene som ansetter den nye arbeidsstokken. Disney, Ernst & Young og Merrill Lynch er blant de store selskapene som betaler dyrt for å lære hvordan de skal håndtere millennials-generasjonen.

- Den generasjonen som nå begynner å fylle opp arbeidsplassene, har vokst opp med en forventning om at de automatisk blir vinnere og at de alltid får belønning om det så bare er for å møte opp, mener Crane.

Hun påpeker at vi millennials har store tekniske kunnskaper, men at en barndom fylt av trofeer ikke har forberedt oss på arbeidslivets harde realiteter.

- Konsekvensen for sjefene fra babyboom-generasjonen, som nå er i 50- og 60-åra, er at de må være coacher, ikke sjefer. Hvis du forteller denne generasjonen at «du må gjøre det og det og det», vil de rett og slett bare gå sin vei, sier Mary Crane i reportasjen.

FRAMTIDA BESTÅR AV SJEFER som smigrer og kryper for sine unge ansatte, hevdes det.

- Det er ikke den samme arbeidsmoralen lenger, mener Wall Street Journal-skribent Jeffrey Zaslow.

Han sammenlikner forskjellen mellom de to generasjonene arbeidstakere slik:

- Før hadde vi pianolærere som forventet at vi øvde, og foreldrene våre forventet at vi jobbet hardt for å lære. Nå sier foreldrene «ha det gøy, bare lær deg å spille!». Forventningen om å stå på og jobbe hardt for å oppnå noe, er der ikke lenger.

Mer enn halvparten av ungdommene som fullfører college i USA, flytter hjem til foreldrene når de skal ut på arbeidsmarkedet.

- Ikke bare er «skammen» forbundet med det å flytte hjem igjen forsvunnet, men dette blir sett på som en veldig smart, økonomisk klok beslutning, sier rådgiver Mary Crane.

Dette fungerer som et sikkerhetsnett, en mulighet til å takke nei til en jobb de ikke liker, mener hun.

- VI VET AT VI HAR MULIGHETEN til å skifte jobb ofte, sier Jason Dorsey. Amerikaneren hører til generasjonen født mellom 1980 og 1995, og har skrevet to selvhjelpsbøker for sine med-millennials.

- For foreldrene våre eller til og med for generasjon X var det utenkelig å ha en CV med fire jobber på ett år. Det er vår virkelighet. Og vi kommer til å fortsette å bytte jobb og prøve ut nye ting til vi finner ut hva som er perfekt for oss, sier Dorsey.

Den unge forfatteren tror det er oppveksten vår som har ført til denne holdningen. Foreldrene våre har fortalt oss at vi kan bli hva som helst når vi blir voksne, forteller han.

Samtidig som vi millennials ikke har et like høytidelig forhold til arbeidslivet som våre foreldre, setter vi privatliv, familie og venner høyt. Det blinde karrierejaget er på vei til å forsvinne, hevdes det i reportasjen.

- Det er ingen tvil om at jobben kommer i andre rekke, mener Jason Dorsey.

- Vi har sett foreldrene våre få sparken og ofre mye for arbeidsgiverne sine, og resultatet er at alt vi gjør, gjør vi for oss selv. Og vi er fast bestemte på å få det til, avslutter han.

- DETTE ER HYPERAKTUELT for det norske arbeidsmarkedet, mener Elin Ørjasæter. Hun har jobbet som hodejeger og personaldirektør i flere år, og er nå kommentator på nettstedet E24.

- I Norge har vi en mangel på arbeidskraft som vil vedvare, og dermed kan ungdom tillate seg å shoppe jobber. Med vår solide økonomi kan norske ungdommer tillate seg å ta større hensyn til selvutvikling enn til en trygg jobb, sier Ørjasæter til Dagbladet.no.

- Folk tør å shoppe jobber på grunn av relativt små lønnsforskjeller og et bedre velferdssystem enn vi hadde for femti år siden, sier hun.

Ørjasæter trekker også fram den flate lønnsstrukturen og den likhetsorienterte skolen vår som viktige medfaktorer til at norske millennials har en annen holdning til lojalitet og arbeidsmoral enn sine forgjengere. 

Arbeidsgiverne må håndtere dette ved hjelp av oppdragelse, mener hun.

- Jeg opplever at mange unge arbeidstakere i Norge er takknemlige for å få klare beskjeder og oppgaver. Det er ikke viljen det står på, sier Ørjasæter.

Hun mener at ungdom i dag er vokst opp med å bli båret på gullstol, med så mange materielle goder at det ikke lenger er nødvendig å for eksempel ta en deltidsjobb etter ungdomsskolen.

- BANALT SAGT HAR de en lavere arbeidsmoral, det koster ikke lenger like mye å krangle med sjefen. Den positive siden av dette er jo at man viser at man ønsker eierskap til de beslutningene som tas, presiserer den erfarne arbeidslivseksperten.

Mange unge møter problemer i møte med arbeidslivet, blant annet er veksten i antall uføretrygde størst blant de yngre, ifølge Ørjasæter:

- Men dette er noe litt annet enn millennials. Noen av dem som får problemer, stiller større krav enn det de selv presterer og leverer på jobben. De kan for eksempel vegre seg for å ta utdanning eller de vegrer seg for å gjøre en innsats på jobb.

Ressurssvake unge mennesker som bare krever uten å levere, forstår ikke hvorfor de ikke kommer seg inn i arbeidslivet, forteller hun.

- Jeg er selvfølgelig klar over at enkelte uføretrygdes også av andre årsaker. Det er for eksempel mye tøffere krav til teoretisk forståelse og språkkunnskaper i arbeidslivet nå enn før, og mangler man det, hjelper det ikke med innsatsvilje, sier Ørjasæter.

- Hvordan forbereder norske bedrifter seg på å møte den nye generasjonen arbeidstakere?

- Jeg har ikke sett noen tegn til at norske ledere jamrer seg over de unge. Tvert imot kan det være like vanskelig med 50-60-åringer på arbeidsplassen. De mange sykemeldingene er det for eksempel ikke ungdommene som står for.

- Hva må lederne gjøre for å takle millennials-invasjonen?

- Jeg tror lederne må oppdra de unge på en del enkle, elementære ting - som å la være å snakke i mobil eller med hverandre bak butikkdisken. Men det er et stramt arbeidsmarked, og lederne er nødt til å gi og ta.

- Mange unge har et ønske om å gjøre det bra, og de sjefene som tør å si fra om elementære ting, gi klare retningslinjer og evner å motivere sine arbeidstakere til å bygge noe og «bli med på laget», vil lykkes. Det å si klart ifra er også å ta unge arbeidstakere på alvor.

- Men du kjenner ikke til at norske bedrifter hyrer konsulenthjelp for å håndtere denne generasjonsforskjellen?

- Nei, og jeg tror norske ledere takler dette bedre enn amerikanske. I Norge bruker man mer tid med familien, og jeg tror lederne her hjemme har gode naturlige forutsetninger for å prate med og hanskes med en 22-åring.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon (hvor 1 av 3 journalister tilhører millennials-generasjonen), og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

MILLENNIER-MOR: Ørjasæter har selv barn i «millennials»-generasjonen, her sønnen Leo som var 13 år i 2004. Arbeidsgiverne må håndtere den nye, særegne generasjonen arbeidstakere ved hjelp av enkel oppdragelse, mener hun.
DEN NYE ARBEIDSPLASSEN? «Millennials»-generasjonen er født mellom 1980 og 1995, og inntar i disse dager arbeidsplasser over hele verden. Vi som tilhører denne generasjonen, er tekno-avhengige og forventer suksess, men har ikke den samme arbeidsmoralen som våre 50- og 60-årige sjefer, mener ekspertene.
JEG-PHONE: Vi «millennials» er svært opptatte av teknologi, og Apples iPhone passer perfekt til livsstilen: Mye moro og enkelte jobbfunksjoner tilgjengelig når vi må.
- HØYAKTUELT FOR NORGE: E24-kommentator og tidligere hodejeger og personaldirektør Elin Ørjasæter mener norske ungdommer kan tillate seg å shoppe jobber og tenke på seg selv først. - Vi vil ha en vedvarende mangel på arbeidskraft, påpeker hun til Dagbladet.no.
ALL PLAY AND NO WORK: Familie, venner og private sysler er viktig for millennierne, mens jobben kommer i andre rekke.