Eik uten røyk

En røykfri restaurant er et eldorado for ikke-røykere. Men er de mange nok?

5-retters meny kr. 420

3-retters meny kr. 325

5-viners meny kr. 425

3-viners meny kr. 315

- HVOR I ALL VERDEN får man tak i friske bringebær i februar? undret Fredag og smattet velbehagelig på dessert nummer to på Restaurant Eik, nykommeren på ærverdige Savoy hotell i Oslo.

Quality Hotel Savoy er Petter Stordalens gave til ikke-røykerne; restauranten og hele hotellet er røykfritt. Det luktet godt i lokalet, om ikke akkurat eikeskog. Det eneste som minnet om eik, var faktisk den gamle hjørnedøra ut mot Kristian Augusts gate. Den var til gjengjeld stengt, og inngangen går gjennom resepsjonen. Ellers var det bare de høye vinduene igjen av de tidligere snusbrune Hadelandstuene. Her er ny parkett, hvite duker, gode stoler med armlener, stilig, nytt interiør i grått og hvitt og nytt konsept: Ingen à la carte, men en femretters meny som eventuelt kan kortes ned til tre retter. Som skiftes ut hver uke, ifølge servitøren.

- Bringebærene smakte av sommer, forsikret Fredag. - Fem retter er vanligvis for mye, synes jeg, særlig når to av dem er desserter. Nå er jeg glad jeg tok full pakke.

- Hver for seg var rettene temmelig minimalistiske, svarte Robinson. - Det var en stund jeg trodde jeg måtte stoppe på Tex-Mex-en på vei hjem. Men med mange smaker små gjennom en hel aften blir man jo mett etter hvert.

TRE TIMER TIDLIGERE var de blitt tatt vennlig imot og fikk velge bord i det foreløpig sparsomt besøkte lokalet. Vann kom på bordet sammen med menyen omtrent før de hadde satt seg - en beskjeden meny på gråpapir. Den inneholdt én suppe, én fisk, én kjøtt og to desserter, hvorav man eventuelt kunne velge bort to av rettene.

- Men vi vil jo helst la dere smake hele menyen, smilte servitøren blidt.

- Jeg lar meg overtale, sa Robinson, som også lot seg servere en kir royal med pasjonsfrukt i ventetida - en gul, frisk og syrlig drink.

- Den heter bernino, la servitøren opplysende til. Heldigvis brakte hun deilige oliven og hjemmebakt krydderbrød til bordet, for det ble meget lenge å vente. Til tross for at det lenge så ut som det var flere kokker og servitører enn gjester. Etter hvert som lokalet fyltes opp, følte de førstankomne seg nesten glemt. Fredag studerte taket og fant at ei organisk formet hvit plate skjulte vifter og rør på en estetisk måte. Robinson fant tømmerstokker på de transparente gardinene og fablet over hva det korte navnet «Eik» ellers kom av. Servitøren kunne ikke hjelpe, men Fredag hadde altså lest et sted at det henspilte på kjøkkensjef Ole Jonny Eikefjord. Slik gikk ventetida.

- Vi får tilskrive det startproblemer. De er vel ikke innkjørt ennå, sa Fredag. I samme øyeblikk kom kokken selv med en spennende appetittvekker i form av en «soft crab» - ei strandkrabbe i skallskifte - fritert og servert med pepperrotkrem.

- Nam, sa Robinson og Fredag og var like bløtgjort som krabba.

DEN UTVALGTE VINMENYEN til fem retter (425 kr) bød på et utmerket glass portugisisk Pancas til brokkolisuppa, som ble servert med speilet vaktelegg og mandel i ei ørlita suppeskål. Vinen ble byttet ut med Tariquet til fisken, men nesten drukket opp før fjellørreten behaget å komme. Denne var dampet og lagt på ei seng av sprø miniasparges, med selleripuré og nydelig, varm vinaigrette med løyrom.

- Meget velsmakende, men latterlig lite på tallerkenen, tillot Robinson seg å si, men trøstet seg med at grillet svinenakke ville stå seg bedre som hovedrett.

- Ho-ho, sa Fredag da svinet åpenbarte seg som en liten svinefilet i følge med én mandelpotet på høykant, sopp og smør. To glass Syrah Côte du Rhône var helt greit følge.

DA HADDE KOKKEN i mellomtida igjen stemt sinnene til forsoning med sin absolutt vellykkede hvilerett, et stettglass med mojito granité - en snøball med smak av rom, sukker, lime og mynte, som skulle få herskapet til å orke enda mer mat, ifølge servitøren. Mulig hun syntes Robinson og Fredag var noen matvrak, men det var på det tidspunktet Robinson kikket ut bak gardinet og fablet om Tex-Mex lenger nede i gata.

Monte enebro som fjerde rett viste seg å være et lykketreff av en spansk chèvreost, med følge av fiken og valnøtt i portvinssaus. Og med Churchill Port i glasset var Robinson i den sjuende himmel og nesten mett. Nok et glass og nok en rett gjensto. De før omtalte friske bærene, pent på rekke oppå bakverk (brioche) med vaniljekrem og med sjokoladeis ved siden, fikk følge av en supersøt italiensk muscato. Med en kopp espresso gled det ned. Og Fredag smattet på bringebærene og trodde det var sommer i februar.

- Dristig av Stordalen å erklære krig mot røykerne, sa Robinson da de gikk.

- Kanskje miljøprofilen vil lønne seg, repliserte Fredag og bød fram en pastill.

LUFTIG:</B> Dempet musikk og diskré kjøkkeninnsikt på Restaurant Eik, som må betegnes som en beh agelig nykommer med miljøprofil.