Einar O. Risa

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Forfatter: Einar O. Risa Bok: «Likeså, skulle han si» (Tiden) Begynnelsen: Jeg har tatt livet fra en mann. Han er ikke mer, sa høyesterettsdommer Thomas C. Berg og stirret bort på gitteret, på firkanten i veggen, på gluggen, på ingenting, på tomrommet som ikke var noe tomrom for det var en mann der og han pustet. Thomas C. Berg kunne høre det, han tiet og hørte pusten der innefra, lavt, lavt, men likevel, den var der, lyden, en jevn pust gjennom gitteret i skriftestolen. Begrunnelsen: Det er et mysterium i den første setningen. Stemmen som snakker fascinerer meg. Hva har skjedd? Hvorfor sitter den mannen der, en norsk høyesterettsdommer i en skriftestol i Peterskirken i Roma. «Jeg har tatt livet fra en mann» er et voldsomt utsagn, og det driver romanen i gang. Det peker på dommerens store angst: Hva har han vært med på? Er han helt sikker på om han hadde rett, da han var med på å avsi en dom? Og hvis han ikke hadde rett, hva skjer når tvilen inntar ham, og ikke lar seg utslette? Så har det selvfølgelig også hendt noe annet, mens han skulle svare sitt «likeså» og avsi en annen dom i Høyesterett. Kona er meldt savnet, og livet hans er snudd opp ned.

    magasinet@dagbladet.no
Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!

Foto: Scanpix