Jeg har vel alltid vært en rebelsk person, en som har sagt meningene mine ganske klart. Og veldig ofte har jeg snakket før jeg tenkte. Jeg var skeptisk til innvandrere, til flyktninger, til det å få muslimsk kultur til Norge. Jeg var redd for at landet skulle bli tatt over av muslimer, med sharialover og det som verre er.

Jeg vil ikke si at jeg var en rasist. Men hvis jeg skulle diskutert med meg selv slik som jeg var før, hadde jeg sikkert blitt kok forbanna. Jeg var klar på at jeg ikke ville ha muslimer til landet, og jeg ville sende dem tilbake til der de kom fra. Jeg kjente ingen fra den muslimske delen av verden.

Uvitenhet, det var det det var. Jeg har rett og slett vært totalt uvitende om andre mennesker og kulturer.