Ytterst på Aker Brygge i Oslo sitter en gjeng voksne damer og nyter vårsola og hverandres selskap. Lizzie Nilsen (68), Eva Kristine Eriksen (79) og Anne Kristine Edwardsen (68) er med i venneklubben «Mangfold» som møtes flere ganger i måneden for å spise lunsj, gå tur eller bare prate om løst og fast. De er alle enslige, og de regelmessige sosiale sammenkomstene er en viktig del av pensjonisttilværelsen. For tida er det bare Anne Kristine som er engasjert i frivillig arbeid, men temaet får alle tre til å lene seg fram over bordet.

– Flott! slår Anne Kristine fast på spørsmålet om hva hun tenker om at myndighetene baserer seg på at eldre frivillige skal bidra mer i eldreomsorgen.

– Så lenge vi er spreke er det jo supert å kunne bidra. Jeg kjenner 85-åringer som garantert ville vært glade for å føle at det var bruk for dem. Flere er så spreke som ungdom og går gjerne fjellturer i 1300 meters høyde, fortsetter hun.

– Ja, det er jo derfor de er spreke! sier Lizzie. Hun er langt mer ambivalent til spørsmålet.

– Jeg er selvfølgelig ikke imot at pensjonister jobber frivillig, men hvis myndighetene baserer seg på frivillighet, kan det fort bli litt tvang. De må i hvert fall være klare til å bistå med nødvendig hjelp. Jeg har erfaring som pårørende til en pleietrengende og vet hvordan det blir når man er tilgjengelig. Da belaster kommunen eller bydelen familien med flere oppgaver enn de ellers ville gjort.