Eldregeneralen

Vidar Nordli-Mathisen (48) sa nei til å lage «Big Brother». Til gjengjeld kan han skape en internasjonal tv-suksess med «Eldrebølgen».

«RONDO», «WIESE» OG «SOMMERØYA». En gjennomsnittlig sofapotet kan ikke ha unngått å få med seg ett eller flere av Vidar Nordli-Mathisens underholdningsprogrammer de siste åra. Bakmannen har klekket ut konsepter i NRK, i TV2 og i produksjonsselskapet Rubicon TV. Nå for tida befinner han seg i Dinamo Story. Det var her ideen til «Eldrebølgen» ble unnfanget og solgt inn til NRK.{ndash}Vi har ikke møterom eller kantine, så vi får ta intervjuet her, sier han og viser vei ned ei trapp og inn en gang med kontorer på rekke og rad. Dinamo-gruppen har vokst så raskt at det ikke lenger er plass til alle de ansatte i konsernets staselige hovedhus høyt oppe på Fornebulandet. Historiefortellerne i Dinamo Story er forvist til et trangt tømmerhus nedi veien. Ivar Vereide, Lotto-reklamens far og kollega på «Eldrebølgen», springer forbi. På et kontor skimtes det krøllete hodet til Claus Wiese. Vi går inn den neste døra.{ndash}Det er litt tomt her ennå, unnskylder Nordli-Mathisen.{ndash}Men dere ser i alle fall hvem som betyr noe for meg, sier han og peker på tre små bilder.{ndash}Hvem er det?{ndash}Yngstedatteren min, Gandhi {ndash} og deltakerne i «Eldrebølgen». He-he.SILIKONFRI SONE. Ute i den kommersielle tv-verdenen rister de forvirret på hodet av «Eldrebølgen». Det er «mot normalt» når et program med gamliser blir en suksess. {ndash}Pensjonister er den minst ettertraktede av alle seergrupper. Derfor vekker vi oppsikt med serien. Ingen har laget noe som likner. Bransjebladet Variety skriver at «NRK beats Big Brother with grey power». Danske aviser skriver at noe sånt aldri ville vært mulig i Danmark. {ndash}Ville det?{ndash}Ja, selvfølgelig. Det er en myte at folk bare vil se unge, vakre mennesker på skjermen. Å hevde det er like dumt som når Knut Haavik sier at Se og Hør gir folk det de vil ha. Jeg tror ikke folk vet hva de vil ha. Men de vil ha historier som rører dem emosjonelt. På en eller annen måte. Da trenger det ikke å handle om ungdom og skjønnhet. Fordelen med å bruke eldre deltakere i en realityserie er at de har levd lenger og opplevd mer enn 20-åringer. De er tryggere på seg selv og har ikke samme behov for å ta på seg en maske.For NRK og Dinamo Story kan «Eldrebølgen» bli et lite gullegg. På det internasjonale tv-markedet handler det om å utvikle formater, programkonsepter, som kan selges videre til andre land. De fleste underholdningsprogrammene på norsk tv, enten det er «Big Brother», «Vil du bli millionær» eller «Beat for beat», er hjemmesnekrede versjoner av internasjonale suksesser.{ndash}Jeg er overbevist om at «Eldrebølgen» lar seg selge som format, også til kommersielt fjernsyn. Vi har allerede fått forespørsler fra USA, England, Nederland og Frankrike. Før de har sett serien.{ndash}Hvor mye er det å tjene på et slikt salg?{ndash}Vanskelig å si. Et salg til en av de store kanalene i USA ville vært hyggelig butikk. Foreløpig er det ingen skandinaviske selskap som har klart å selge et format til Statene. Vi håper vi blir de første. Nå legger vi strategien fram mot tv-messa i Cannes i slutten av mars. Det blir ikke et stort jippo, men vi kommer til å møte de riktige personene.{ndash}Seniorene er blitt ei kjøpesterk gruppe. Er «Eldrebølgen» et skreddersydd format for å selge reklame rettet mot eldre?{ndash}Nei, og jeg ber om å bli trodd på at jeg gir katten i hva reklamebyrået i Dinamo-gruppen klarer å få ut av dette her! Jeg blir provosert hvis noen tror at vi har laget «Eldrebølgen» for å tjene penger. I så fall ville vi valgt et prosjekt med mindre fallhøyde. Når det er sagt, synes jeg det er rart at næringslivet har så liten tro på eldres betydning som konsumenter.VIDAR NORDLI-MATHISEN var 12 år da familien fikk fjernsyn hjemme i stua i Harstad. Det var i 1967, og guttungen satt klistret foran skjermen og så «Falkeklubben» med Rolf Riktor.{ndash}Men det var så lite sendinger at vi til og med så på prøvebildet med gullfisker. Vi hadde favorittfisker og satt og ventet på at slørhalene skulle slåss. He-he.I dag kreves det sterkere virkemidler for å holde på seerne. Da Nordli-Mathisen var direktør i Rubicon, nektet han likevel å produsere «Big Brother». {ndash}Den avgjørelsen er jeg faen meg stolt av, sier han i dag.{ndash}Jeg tapte noen millioner på det {ndash} både personlig og for Rubicon.{ndash}Noen millioner?{ndash}Ja, i alle fall to millioner i reine kroner på min egen lønn det ene året.{ndash}Det koster å ha prinsipper.{ndash}Jeg synes ikke det. Jeg har ei kone som er førskolelærer, og kan ikke komme hjem og klage på at jeg gikk glipp av to millioner så lenge jeg tjener mer enn gjennomsnittet. {ndash}Synes du «Big Brother» ble så ille?{ndash}Det ble akkurat som jeg trodde det skulle bli. Selv om jeg ser på det med mildere øyne i dag. Når man har gått over ei grense, kan det være vanskelig å skjønne i ettertid hvorfor man var imot. Jeg er ingen moralist, jeg er like frynsete som andre. Mitt standpunkt til «Big Brother» handlet ikke om at jeg trodde vi ville ta anstøt som nasjon. Det jeg etterlyste var en prinsipiell diskusjon i bransjen. Om bruken av ekstreme virkemidler og flytting av etiske grenser. Jeg synes ikke det er riktig å flytte grensene i et underholdningsprogram som «Big Brother» {ndash} som lages bare for å tjene penger. Jeg synes heller vi skal tillate folk som har viktige historier på hjertet å gå langt. Som når Arne O. Holm tar opp barneporno i «Brennpunkt». PÅ 80-TALLET, da NRK-monopolet falt, var unge Nordli-Mathisen en av de mange som ble lokket til å prøve eterens frislupne gleder. Også foran kamera. {ndash}He-he, det var i lokalfjernsyn, sier han, litt beskjemmet.{ndash}Jeg jobbet i Akershus Arbeiderblad, og vi fikk noen millioner å leke oss med et drøyt år. En jævlig artig periode. Vi laget et ukentlig magasinprogram fra nærmiljøet, og hadde vel 10 000 seere hver torsdag. Alle måtte gjøre alt, så jeg måtte også være programleder.{ndash}Det går rykter om at opptak fra sendingene dine har vært stor underholdning på internfester i NRK?{ndash}He-he, det stemmer vel. {ndash}Har publikum gått glipp av et stort programledertalent?{ndash}Nei, det tror jeg ikke! Jeg har programledervenner som mener at alle som jobber med tv, egentlig drømmer om å være programleder. Men den kjøper jeg ikke, sier han bestemt og flirer. {ndash}Jeg synes faktisk det er mye mer interessant å dirigere programlederne. bente.froytlog@dagbladet.no.