«Elling» i New York

Før var de redde for å gå over gata i Oslo - nå er Elling og Kjell Bjarne sluppet løs på kinoer i New York. Og storavisa The New York Times mener filmen gir et fint bilde av mennesker som er litt annerledes.

PETTER NÆSS\' FILM OM DE TO litt annerledes kameratene Elling og Kjell-Bjarne gikk sin seiersgang i Norge etter at den ble sluppet i mars i fjor. 800 000 kjøpte billetter for å se deres kronglete vei fra institusjonen og ut i livet - via en leilighet på «selveste Majorstua». NÅ HAR «ELLING» HATT PREMIERE i metropolen New York. I den anledning har The New York Times svinget kritikerprisen over filmen om den originale duoen. - Dersom den ikke hadde blitt spilt med slik naturalistisk presisjon, ville Petter Næss\' vesle, godlynte film blitt uspiselig sukkerspinn, skriver storavisas filmanmelder Stephen Holden om den norske filmen. AVISA MENER FILMEN ER et gripende portrett av de to kameratene. - For dagens amerikanske publikum er omsorgen overfor Elling og Kjell Bjarne oppsiktsvekkende. I stedet for å bli dumpet på gata med en håndfull pilleresepter blir de tildelt en ren og komfortabel leilighet med telefon, og de får jevnlig besøk av en sosialarbeider som gir dem råd og veiledning, og som har oversikt over framgangen deres, fortsetter anmelderen. Mot denne bakgrunn mener anmelderen at filmen viser et positivt bilde av det norske velferdssamfunnet. Dagbladets filmanmelder kom også inn på dette aspektet i sin omtale av filmen i fjor. Da var imidlertid konklusjonen at Oslo kommune så ut til å komme bedre fra det på film enn i virkeligheten. DET ER I MØTET MED ELLING OG KJELL BJARNE at New York Times-kritikeren henter fram mesteparten av rosen. - Elling og Kjell Bjarne er simpelthen utskudd som har fått en anledning til å blande seg inn med resten av verden rundt dem. Det er ikke noen terapeutiske medisiner i sikte. Selv om den noe distanserte sosialarbeideren gir vennlige råd, er det parets gjensidige hengivenhet og støtte som er avgjørende for framgangen deres. Uten å bli tårevåte heier de hverandre fram, skriver Holden. Som en refs av dagens psykiatriske system framhever han et absolutt fravær av diagnostiske klisjeer i filmen. - Ikke ett ord fra klinisk sjargong er å høre i filmen, skriver Holden, som mener at ved å unngå å bruke uttrykk som «bipolar», «schizofren», «borderline» og «paranoid» har Næss klart å lage en «forfriskende» film om litt annerledes mennesker. - Fraværet tvinger deg til å se i hvilken grad klinisk språk brukes til å avhumanisere og stigmatisere folk, ved å oversette menneskelige trekk til subtile sett av symptomer. «ELLING» HAR ALLEREDE RUKKET å gjøre seg kjent i utlandet. Høydepunktet kom med ble Oscar-nominasjonen for beste utenlandske film. Siden har det gått slag i slag. I Sveits ble «Elling» sett av 20 000 bare i løpet av ei helg. I Norden utenom Norge har over 200 000 fått med seg filmen, og er nå å se på kinolerreter i både Frankrike, Spania, Benelux-landene, USA og Canada. - Jeg har mistet tellingen over antallet land der filmen skal vises. Dette er bare moro, sa produsent Dag Alveberg til Dagbladet i april. I BEGYNNELSEN AV MAI ble «Elling» introdusert for det tyske kinopublikummet. Tyskerne trykket de to originalene til sitt bryst, og til strålende kritikker har «Elling» fylt kinosaler over hele landet. - Sinnssykt god, skrev anmelderne i avisene Die Welt og Berlin Morgenpost. - Filmen egger til latter og ettertanke. Den er et innlegg for toleranse, mot og individualitet som vi sjelden ser i storproduksjonene fra drømmefabrikken i Hollywood, supplerte Hamburger Abendblatt. - Temaet som Elling tar opp, kjenner ingen landegrenser. Skandinavisk film har for tida en svært god klang også blant det tyske publikum, sa Ricarda Lücken i Boxfish Films til Dagbladet i den anledning. I USA STIGER «ELLING»-INTERESSEN. I etterkant av Oscar-nominasjonen deltok filmen på Robert De Niros TriBeCa Film Festival i New York. Filmen gjorde suksess på den anerkjente festivalen, og kontakter ble knyttet. Filmen har siden blitt markedsført i både Boston, Minneapolis, San Fransisco og Los Angeles. Og en Hollywood-versjon av suksessfilmen skal allerede være på trappene. Denne gang med Oscar-vinner Kevin Spacey og Edvard Norton i rollene som radarparet Elling og Kjell Bjarne. Ifølge New York Times\' kritiker kan timingen være avgjørende for resultatet: «Elling» tror så blindt på det menneskelige at det nesten føles anakronistisk, og den er alt for søt. Men siden den kommer på ei særlig mørk tid i historien, er filmen en flyktig påminnelse om båndene som binder oss sammen.» solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Radarpar:</HLF> Elling i Per Chr. Ellefsens skikkelse (til høyre) og Kjell-Bjarne alias Sven Nordin.
<HLF>I aksjon:</HLF> Scene fra filmen der Elling (t.v.) raljerer over Kjell-Bjarnes omgang med den misforståtte poeten Alfonses bil.
<HLF>«Ellings» pappa:</HLF> Forfatteren Ingvar Ambjørnsen har skrevet suksessbøkene om Elling og kompisen Kjell-Bjarne. Filmen er basert på boka «Brødre i blodet». Her er Ambjørnsen på vei inn til premieren på Klingenberg kino i Oslo i fjor.
<HLF>På Oscar-fest:</HLF> Per Chr. Ellefsen (fra venstre), regissør Petter Næss og Sven Nordin på vei inn til Oscar-utdelingen i Los Angeles. Det ble ingen statuett, men trekløveret opplever likevel stor suksess med «Elling».