- Elsket fotball før jeg begynte å elske menn

Vi har besøkt fotball-VM for homofile.

BUENOS AIRES (Dagbladet.no): På idrettsanlegget Parque Sarmiento nord i Buenos Aires pågår åttendedelsfinalene for fullt. Feilpasninger, rå driblinger og geniale stikkere.

Nivået er ujevnt. Harde taklinger og knuffing blandes med målkalas.

- Vi er regjerende mestre, sier briten Paul Finney stolt til Dagbladet.no mens han snører på seg fotballskoene.

Paul jobber som prosjektleder i et legemiddelfirma i Nottingham. Hans største fritidsinteresse er fotball. Hele sitt voksne liv har han spilt på amatørnivå. De siste ti årene har han vært ving i Stonewall, en klubb med utelukkende homofile spillere.

- Det er godt å kunne ta en øl med laget etter kamp og kunne prate om hva som helst, ikke bare om damer og pupper, sier Paul og ler.

Paul Finney er en av de 500 fotballspillerne som deltar i årets utgave av IGLFAs International Gay and Lesbian Football Association) verdensmesterskap for homoseksuelle. Turneringen har blitt arrangert årlig siden 1997.

I ÅR ARRANGERES mesterskapet for første gang i Sør-Amerika.

Det er et bevisst valg av IGLFA for å synliggjøre de homoseksuelle på kontinentet. Flertallet i Latin-Amerika er katolikker eller tilhører andre konservative religiøse grupper.

- Elsket fotball før jeg begynte å elske menn

Få foreldre aksepterer at barna deres velger å leve sammen med en av samme kjønn. Og mange våger ikke en gang å være venn med en homofil.

Derfor velger mange homofile i Latin-Amerika å ikke komme ut av skapet.

I visse storbyer kan man likevel ane tegn til forandring. Det beste eksempelet er Buenos Aires, en innvandrerby som er kjent for sin modernitet. De siste årene har Buenos Aires blitt kjent som «homovennlig»

I rådhuset i Buenos Aires var det helt naturlig for myndighetene å hjelpe organisasjons-komiteen til homo-VM med logistikk og gratis leie av fotballbaner.

- IGLFA spurte oss om vi ville være vert for mesterskapet. Vi svarte ja på flekken, forteller Claudio Andrilli, idrettsansvarlig i Buenos Aires\' kommunestyre til Dagbladet.no.

Ifølge Andrilli takket de ja av to grunner.

- VI VIL VISE AT byen vår har kunnskap, infrastruktur og evne til å arrangere internasjonale idrettsstevner. Og for oss er det viktig å bekjempe alle former for diskriminering.

Marco Bustamante, turneringens pressetalsmann, deler oppfatningen av Buenos Aires som en homovennlig by.

Men det fins likevel problemer.

- Mange innbyggere i Buenos Aires har en åpen innstilling til homoseksuelle. Men det er fortsatt vanskelig for mange homofile å fortelle om legningen sin. De risikerer å bli diskriminert på arbeidsplassen og å bli utstøtt av familie og venner. Vi organiserer turneringen fordi ingen skal være redd for å si: «Jeg er homo», sier Bustamante.

Det er første gang Paul Finney besøker Argentina. Han ble mildt sagt overrasket over hvordan argentinerne behandler homoseksuelle.

- Ettersom det er et katolsk land trodde jeg de skulle være mer uvennlig innstilt til oss. Men jeg har ikke hørt en eneste negativ kommentar her i Buenos Aires. Tvert imot, taxisjåførene og folk på gata ønsker oss lykke til når vi forteller at vi er med i homo-VM. Jeg er imponert over åpenheten, sier Paul før han jogger bort til Stonewalls felles oppvarming.

DEN UNGE ELEKTRIKEREN Sergio spiller for SafGay, et av de fire argentinske lagene i turneringen (den består av klubblag fra ulike nasjoner, ikke landslag). Han syns det er utrolig gøy at årets mesterskap avholdes i Buenos Aires.

- Alle argentinere elsker fotball, uansett seksuell legning. Selv likte jeg fotball fra barnsben av. Det gikk lang tid før jeg oppdaget at jeg likte menn, flirer han.

Sergio sier han aldri har blitt trakassert på grunn av legningen sin, og at situasjonen for de fleste homoseksuelle er ganske god i Argentina.

Men han er samtidig en av de som ikke tør å fortelle åpent om sin homoseksualitet. Før intervjuet vil han forsikre seg om at jeg ikke skriver for en argentinsk avis.

Sergio forteller at han mer eller mindre kom ut av skapet for noen år siden. Han har fortalt at han er homofil til noen venner, men ikke til arbeidskameratene.

Og absolutt ikke til sin egen familie.

- Familien min er veldig konservativ og aksepterer ikke at menn velger å leve sammen. Jeg vil ikke at de skal få vite at jeg er homofil. Da hadde de aldri villet se meg igjen, sier Sergio.

IDRETTEN BÅDE ÅPNER og lukker dører. USA har flest lag i turneringen, hele ni stykker. Mange av spillerne er latinamerikanske innvandrere i USA.

En av dem er salvadorianeren Marco Antonio Vides.

Han takker fotballen for at han har kommet seg ut av skapet.

- For sytten år siden spurte en venn om jeg ville spille på fotballaget hans, et lag der alle var homofile. Jeg har vært fotballfantast hele livet, så jeg hadde lyst til å bli medlem i klubben. Jeg ble imponert av at de andre spillerne ikke så ut til å skjemmes over sin seksuelle legning. Så jeg bestemte meg for at dette ikke var noe å skamme seg over og for at jeg skulle være meg selv fullt og helt, forteller Vides.

Dave Raval fra London er dommersjef i IGLFA. Til daglig dømmer han i det engelske seriesystemet og arbeider med fotballforbundet FAs kampanje mot homofobi.

Dave er glad for den holdningsendringen som har funnet sted i forhold til homoseksuelle i Storbritannia. Men på idrettsarenaen er det fremdeles store problemer.

DEN ENGELSKE FOTBALLSPILLEREN Justin Fashanu, som spilte for blant annet Norwich, Nottingham Forest og Manchester City og West Ham, ble historisk da han i 1990 sto fram som homofil som den første kjente toppspilleren. Fashanu møtte mye motstand, og fikk et tragisk endelikt da han tok sitt eget liv i 1998.

Fashanu var blitt beskyldt for seksuell trakassering av en 17-åring, og til tross for at saken ble henlagt, valgte Fashanu å ta livet sitt med begrunnelsen «Jeg har allerede blitt funnet skyldig».

- I britisk idrett generelt - og spesielt innen fotball - er homofobien fortsatt sterk og synlig. Mange fotballspillere er fremdeles redde for å fortelle om sin seksuelle legning. De risikerer ikke bare å bli trakassert, men også indirekte å bli tvunget til å slutte med å utøve idretten sin. Derfor er dette mesterskapet viktig, sier dommersjef Raval.

I FORBINDELSE MED turneringen organiserer CHA, foreningen for Argentinas homoseksuelle, sosiale og kulturelle aktiviteter. Spillerne får bli kjent med den vakre storbyen Buenos Aires og underholdningstilbudet som fins der. På programmet står blant annet kunst- og fotoutstillinger.

- Vi vil at spillerne skal få mulighet til å bli kjent med hverandre. Det er viktig at de får utveksle erfaringer med homofile fra andre land, sier Pedro Sotile som jobber ved CHAs juridiske avdeling.

Retten til å kunne registrere partnerskap var en stor seier for Buenos Aires\' homofile.

Nå vil CHA at personer av samme kjønn skal kunne gifte seg og adoptere barn.

De forsøker dessuten å få internasjonelle organisasjoner som OAS (Organisasjonen for amerikanske stater) og handelssamarbeidet Mercosur til å sette fokus på homo- og kjønnsspørsmål.

Og fotball er et av de mest effektive midlene for å bli hørt i Sør-Amerika.

- Det er viktig å synes i media. Jo mer vi synes, desto lettere forstår folk at vi er vanlige mennesker. Denne turneringen har fått oppmerksomhet i massemedier verden over. Det er en stor seier for oss, sier Pedro Sotile.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

tep@dagbladet.no

IKKE ROSENRØDT: Homofile i Argentina risikerer å bli diskriminert på arbeidsplassen og å bli utstøtt av familie og venner, sier pressetalsmann Marco Bustamante.
JUBELBRØL: Omkring 500 spillere deltar i fotball-VM for homofile, som i år arrangeres i Argentinas hovedstad Buenos Aires.
HARDE TAK: Skader er selvfølgelig vanlig også i denne turneringen, men mange ser på fellesskapet som en sjanse til å få et bedre forhold til sin egen legning.
IMMIGRANT: Marco Antonio Vides er opprinnelig fra El Salvador, men bor i USA. Han turte å komme ut av skapet etter å ha blitt medlem av en fotballklubb.
FYSISK TØFT: I duellene er det full tenning og innbitte ansiktsuttrykk. Totalt 26 lag fra 9 nasjoner deltar.
FORSVARER TITTELEN: Paul Finney fra Nottingham i England spiller på Stonewall, som er regjerende mestre. Laget består av homoseksuelle spillere, og spiller i engelsk amatørserie.
REDD: - Jeg vil ikke at familien skal få vite at jeg er homofil. Da hadde de aldri villet se meg igjen, sier den argentinske elektrikeren Sergio.
HELE VERDEN REPRESENTERT: Lag fra Island i nord til Australia i sør er med i mesterskapet.
- MYE HOMOFOBI I ENGELSK FOTBALL Dave Raval jobber i det engelske fotballforbundet, og er dommersjef under VM.