Elskovsredet

Noe spennende venter deg i Portugal. I byen Sintra kan du gå utforske kongefamiliens kosepalass og andre eldgamle severdigheter.

VROOOOM! Det hviner ikke i bremser akkurat. Vi er i en fullpakket buss på vei opp en trollstiglignende, smal brosteinsbelagt og svingete vei. Det er så bratt. Sjåføren har lynlim på høyre sko og kjører i 80. Vi eksosklatrer opp til toppen av Sintra, den vakreste byen i Portugal. For vi skal bestige toppen. Rundt oss er det bare grønt og grønt. Appelsinene henger tunge på trærne, og eføyen snylter seg opp over trestammene. Det var ingen utvei, taxi hadde ikke vært bedre. I Portugal er sjåførene enten dopa, fulle eller fartsblinde. En av dem siklet. En feit tysker har nettopp satt seg på hånda mi, selv om jeg sa det var opptatt. «Das ist nicht moglich!» parerte han. Men alle kan være så plagsomme de bare vil. Det preller av, for vi har dratt til varmere strøk i mars, en smart måned å feriere i denne turistmagneten på. Det er ingen kø i sikte. Vi holder oss fast i bussetene og er fortsatt glade for at vi ikke besteg Sintrafjellet til fots. Det er noen gærninger som gjør det også. Sintra, tre kvarter utenfor Portugals hovedstad Lisboa, har stått på Unescos liste over kulturminner siden 1995. Skal du bare besøke ett sted i landet er det hit du bør dra. For i åskammen i denne frodige småbyen dukker det opp stadig flere store og små tårn, snirklete kråkeslott og digre palasser. Du kan besøke dem alle. DE KONDISJONERTES TUMLEPLASS. På toppen av Sinatrafjellet ligger det vi leter etter. Den fabelaktige utsikten over Altlanteren, og bonusen Lisboas stusselige forsteder. Sintra har i flere hundre år vær feriested for de rike og kondisjonerte, de intellektuelle og forfatterne hang her for å kjøle seg ned i de varme sommermånedene. HC Andersen hadde skrivestue her, og det samme hadde den engelske poeten Lord Byron. Han skrev hjem til sin mor at dette var det vakreste stedet i Europa. STEINTRAPPENE TIL TOPPEN. Vi overlever bussturen og tar fatt på eldgamle trappetrinn. Maurerborgen fra det sjuende århundret slanger seg opp fjellet. I gamle dager fungerte den som et fort, nå kan den inntas for turister med kondisjon. Muslimene kom fra Afrika styrte Portugal i flere hundre år. De hadde øyne for fine tomter, og her bygget de forsvarmastodonten. Den smarte cisternen som gjorde dem overlevelesdyktige i månedsvis kan du se ennå. Ruinene etter et kapell står igjen her. Premien for å klatre opp steingamle, ujevne steintrapper og gå deg vill i urskogen i det bratte terrenget er utsikten. Altanterhavet åpenbarer seg, og i det fjerne ser vi sandstrendene. Nordmenn har vært her før. Den norske kongen Sigur Jorsalfare var her med sine korsfarere på 1100-tallet, og i samarbeid med portugiserne fikk de jaget ut muslimene. EN VILL FANTASI. På nabotoppen til det gamle mauriske palasset får vi øye på hovedattraksjonen. Her står det elleville Pena-palasset og blinker i rosa, gult og blått. Her bodde den portugisiske kongefamilien om sommeren. Palasset er alt annet enn diskret, de spisse tårnene og kulrunde kuplene ser ut som noe fra Disney. Det er kitch og det er storslått. Slottet er en merkelig blanding av mange stilarter, og det som ser ut som å være fra middelalderen er ikke det. Det er bygget for å se gammelt ut. Forbi etterligningen av en eldgammel dør kan du gå over klaffbru som selvfølgelig aldri har virket. Det var ikke meningen heller. Og mens den romantiske perioden dominerer den ene inngangen, er det ny-arabisk, barokk, persisk renessanse og manulinsk i den neste. Den noe selvopptatte arkitekten har udødeliggjort seg selv med en statue. Han har blitt en middelaldersk knekt i bronse, og på en høyde i parken våker han over palasset. ELSKERINNENE MÅTTE OGSÅ BORT. Kongefamilien måtte flykte fra landet da revolusjonen kom, og slottet deres har slått slik de forlot det i 1910. Her kan du gå i rommene som de kongelige trippet i for 100 år siden. I motsetning til de fleste andre slottene i Europa er Pena fullt møblert. Du kan se kongens baderom, som har både dusj og vannklosett. Det ser ikke så lusuriøst ut i dag, men å kunne dra ned etter seg på den tida var nymotens. I dronningens gamakker kan du titte på den vakre himmelsengen, se konjakkglassene som står klare til å tømmes og drømmme deg bort i den store ballsalen med den virkelig rare nipsen. Her ligger broderiene etterlat, bøkene stablet på de fint utskårne borne, pianoene skal snart spilles på og det ser ut som noen snart skal til på et oljemaleri. Rommene er innredet i stiler fra forskjellige land. Her er det rom med steinvegger som er malt for å se ut som tre, turbankledte maurere som nonchalant holder elektriske lysekroner. Det eneste virkelig gamle som står igjen her på tomta som har vært bebodd i århundre, er et kloster og et kapell. Ute i hagen står den lille hytta som Fernando II bygget til elskerinnen. Han, som egentlig var fra Bayern, var gift med den unge, portugisiske dronningen Maria II. Han hadde mange andre som behaget ham. Han ble kalt kunstnerkongen, og startet byggingen av drømmepalasset for sine elskerinner og resten av familien. Palasset sto ferdig i 1885. Det samme året døde Fernando. SIGHTSEEING MÅ HVILE. Vi strener gjennom kjøkkenet, slapper av på dronningterassen, får med oss et siste blikk av Atlanterhavet og gjør oss klar til en ny berg og dalbanetur med bussen. Det er kø til skrekkferden. Den feite tyskeren skal også med. Han tråkker oss på føttene for å komme først inn i bussen. Nede i byen igjen er det ettermiddag, og tid for å ta en absint på en av fortausrestaurantene, vakle på stilletthæler i trange gater, teste varene i en portvinsbutikk og innta posisjonen i en av byens små kneiper. I Sintra kan man bli værende i ukesvis. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

SELVGOD ARKITEKT:</B> Baron von Eschwege som laget Pena-palasset har plassert seg selv som middelaldersk knekt i hagen på høyden over palasset.
TRANGE GATER:</B> Det er smartest å la være å kjøre bil i Portugal. Her kjører de ellers bedagelig anlagte portugiserne som villmenn i trange gater.
TA TUREN TIL SINTRA:</B> Her kan du slentre i trange gater, drikke billig og besøke en rekke store attraksjoner. Pena-palasset på byens høyeste punkt er et av de fineste kongeslottene i Europa.
DET ARABISKE ROMMET:</B> Orienten var en stor inspirasjonskilde for arkitekten og Fernando. Et av de vakreste rommet i palasset er dette. Det arabiske rommet har flotte fresker på vegger og i taket.
INNGANGSPARTIET:</B> I palasset blir du ønsket velkommen med firkantede takker og kanontårn. Det er litt som i eventyret.
<B>TRITON-BUEN:</B> I det andre inngangspartiet dominerer dekorasjoner i den spesielle, portugisiske «oppdager-arkitektur» manuelstilen. Et sjømonster passer på døra.
ELDGAMMELT FORSVARVERK:</B> Det var de muslimske erobrerne som bygget denne borgen på toppen av Sintrafjellet da de styrte landet på 700-tallet. Den skulle hindre at fiendene tok Lisboa.
EN EVENTYRLIG BLANDING AV STILARTER:</B> Vi har besøkt det gamle kongeslottet Pena, og det er som tatt ut Hollywood. Herfra måtte den portugiske kongefamilien rømme da repulikken trengte seg på i 1910. I dag kan du kose deg kongelig her. Palasset er bevart akkurat som det var den gang, og er i dag museum.
<B>DEN ARABISKE FONTENEN:</B> Over hele Sintra finner du vakre fontener som de lokale bruker som kilder for drikkevann. Her Fonte Mourisca i ny-maurisk utforming.