Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Emaljedronninga

Ei ny bok og en ny utstilling vil plassere Grete Prytz Kittelsen (90) der hun hører hjemme: Utenfor Arne Korsmos skygge.

Hun er femte generasjon gullsmed, har reist verden rundt, utviklet sine egne teknikker og produsert flere hundre unike verk, de siste som 86-åring. På Triennalen i Milano har hun vunnet det som regnes som designernes Oscar, «Grand Prix», i tillegg til to gullmedaljeutmerkelser. Hun står bak emaljeskålene som hele Norge kjenner, enten som fylt av mandler på stuebordet hjemme på sekstitallet, i hylla hos bestemor eller utstilt til auksjon etter at designet hennes har vekket interesse hos en ny generasjon de siste åra.

Grete Prytz Kittelsen har satt sine egne, markante spor i designhistorien. Likevel nevnes hun fortsatt oftest i samme åndedrag som sin tidligere ektemann, arkitekten Arne Korsmo.

- Det er litt uvant å skulle framheve sin egen deltakelse. Jeg tilhører jo en generasjon der det stort sett var mennene og deres innsats som ble framhevet. Damene har hatt en tendens til å forsvinne ut av historieskrivingen fra denne tiden.

Dette sier designer Grete Prytz Kittelsen i den nye praktboka om hennes liv og virke som ble gitt ut samtidig med åpningen av separatutstillingen av hennes arbeider på Kunstindustrimuseet i Oslo sist helg. Karianne Bjellås Gilje, redaktør for boka «Grete Prytz Kittelsen - emalje og design» og initiativtaker til den nyåpnede utstillingen, vil hente Prytz Kittelsen ut fra Arne Korsmos skygge.

- Dette er feminisme i praksis. Jeg vil gjerne framheve Grete og hennes produksjon. I designmiljøet står hun som sin egen selvstendige person, men utenfor designkretser må jeg ofte nevne at hun var gift med Arne Korsmo for at folk skal skjønne hvem jeg snakker om, sier Bjellås Gilje.

- Men hvis man viser fram en av emaljebollene hun har laget, drar absolutt alle kjensel på dem, legger hun til.

Prytz Kittelsen var en del av bevegelsen som etablerte Scandinavian Design-begrepet, en glansperiode for design i Skandinavia fra 1945 til 1965. Gjennom 60 år har hun jobbet med brukskunst - «vakre hverdagsvarer», som brukskunstbevegelsen gjerne kalte det. Målet har hele tida vært å lage brukbare og pene gjenstander som er rimelige å produsere for å gjøre dem tilgjengelige for folk flest.

- Tiden selv og oppgaven selv har vært mine to største inspirasjonskilder. Kanskje aller mest det å analysere selve oppgaven, blant annet bruksområde, materiale, teknikk, produksjon og pris, sier Prytz Kittelsen i boka.

Det er de fargerike emaljebollene og fatene Grete Prytz Kittelsen er mest kjent for, selv om hun også har laget smykker. Som femte generasjon i rekken av gullsmeder i Tostrup-familien, hadde hun god ballast hjemmefra. Det var etter andre verdenskrig at karrieren startet for fullt.

- Jeg fikk et par nydelige perler av min far, sammen med formaningen om å lage et par øredobber av dem til meg selv, for å komme i gang. Øredobbene ble laget. Jeg var i gang, forteller hun i boka.

I krigsåra hadde Grete bodd i Stockholm, der hun og den allerede etablerte arkitekten Arne Korsmo hadde giftet seg på tampen av krigen, hos byfogden i en lunsjpause. Tilbake i Oslo etablerte hun sitt eget kontor på loftet i Tostrup-gården til familiebedriften. Arne Korsmo gikk tilbake til stillingen som lærer for møbelstudentene ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Paret begynte etter hvert å designe nyskapende gjenstander for Tostrup-firmaet.

- Å kunne utvikle seg som avantgardistisk kunstner i etterkrigstida i så eksklusive materialer som sølv og emalje er helt unikt. Grete understreker selv at hun har vært i en svært privilegert situasjon, som skiller seg fra samtida, og hun er takknemlig for mulighetene hun har fått, sier Karianne Bjellås Gilje.

I forbindelse med arbeidet med boka har hun hatt mange samtaler med den nå 90 år gamle kunstneren. Grete Prytz Kittelsen bor fortsatt i det særegne huset Arne Korsmo tegnet sammen med arkitektvennen Christian Norberg-Schulz på begynnelsen av 1950-tallet, men hun ønsker ikke å snakke direkte med media nå.

Gjennom Bjellås Gilje kommer hun likevel med følgende uttalelse til Dagbladet SØNDAG, på spørsmål om hvordan det føles å få en stor utstilling og en bokutgivelse om sitt liv og virke:

- Det hele er litt overveldende. Det har blitt en ordentlig bok, en tykk bok, og jeg synes den er fantastisk flott. Denne boka viser i alle fall at jeg har levd og arbeidet lenge! Den viser godt bredden i arbeidet mitt, og når jeg ser gjennom hele boka, så ser jeg jo at det er noen gjenstander jeg er svært glad for. Men andre får karakterisere dem.

Hun har vært sparsom med opplysninger om sitt privatliv, men i boka kommer det tydelig fram at hun har hatt en finger med i spillet i mange av arbeidene som hennes første ektemann gjerne får all æren for. Også huset i Planetveien.

- Det er riktig at det er Arne og Christian som var arkitektene. Det er likevel en tendens til å glemme at husene ikke ville sett ut som de gjør uten meg. Jeg ble, som kvinner flest i min generasjon, opplært til ikke å stikke meg fram. Men jeg har selvsagt vært med på Planetveien helt fra begynnelsen av - på ideene, romløsningene, fargene, sier hun.

På motsatte side, er det ett design hun ofte blir kreditert for som hun helst ikke vil bli assosiert med. For emaljeverket Cathrineholm ved Halden lagde hun flere dekorer på emaljerte boller, skåler, kasseroller og annet til hjemmet. Men én dekor, «Lotus», som med sin karakteristiske form er det best kjente av all hennes produksjon, har Prytz Kittelsen selv har aldri hatt noe til overs for. Den ble nemlig tilført av produsenten.

- Å, gud hvor jeg sloss mot disse lotusbladene den gang! Men husmødrene i Halden ville ha dem, sier hun i boka.

Cathrineholm inviterte nemlig gjester fra «målgruppa», stort sett kvinner fra nærmiljøet, for å få reaksjoner på mønster og farger. Både form og farger ellers er Prytz Kittelsens design.

Sist gang hennes arbeider ble vist fram ved en stor separatutstilling var for 30 år siden. Den gang ble utstillingen kalt retrospektiv, men siden da har hun aktivt fortsatt med å produsere vakre hverdagsvarer. Seinest i 2003 lanserte hun nye emaljearbeider, produsert av det dansk-kinesiske firmaet Chang & Biorck. Den da 86 år gamle designeren reiste til Beijing for å inspisere emaljeverket, og serien var i produksjon til 2006.

Forfatter Karianne Bjellås Gilje sparer ikke på honnørordene, og kaller gjerne Grete Prytz Kittelsen for dronningen av Scandinavian Design.

- Hun er virkelig en ener i skandinavisk designhistorie, noe denne boka og utstillingen bekrefter til fulle. På hennes felt er det ingen over, ingen ved siden av, mener Bjellås Gilje.

Det bekreftet også Nasjonalmuseets danske direktør Allis Helleland på utstillingsåpningen - og nå vil hun eksportere utstilling og bok til Museum of Modern Art i New York og til andre land der Gretes gjenstander i sin tid ble solgt i stort antall.

Denne saken ble første gang trykket i Dagbladets Søndag. Du kan lese flere saker fra Søndags-magasinet på denne samlesiden.

FUNKIS: Glassveggene i huset i Planetveien slipper årstidene inn. - Et deilig sted å være, sa Prytz Kittelsen da Dagbladet Søndag var på besøk i 2004.
HJEMME: Designer Grete Prytz Kittelsen bor fortsatt i huset Arne Korsmo tegnet til dem. Dette bildet er tatt utenfor hjemmet i Planetveien i 2004.
KJENDIS:</B> Dette karakteristiske serviset fra Cathrineholm har de fleste et forhold til. Lotus-mønsteret ble tilføyd av produsenten, og Prytz Kittelsen var ikke fornøyd med dekoren.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media