UT AV SKALLET: - Jeg har alltid følt meg som en jente, sier Emma Elllingsen (14). Hun skiftet navn fra Tobias til Emma for fire år siden. Foto: PAUL PAIEWONSKY
UT AV SKALLET: - Jeg har alltid følt meg som en jente, sier Emma Elllingsen (14). Hun skiftet navn fra Tobias til Emma for fire år siden. Foto: PAUL PAIEWONSKYVis mer

Emma (14) ble «Født i feil kropp» - og valgte å gjøre noe med det. Slik har hun det i dag

Livene til Emma, Miriam, Michael og Lise-Marie ble forandret for alltid etter tv-suksessen.

Tobias gikk i fjerde klasse og satt og så på tv. På sendeplanen sto en amerikansk dokumentarfilm om folk som var født i feil kropp. Ikke det første temaet man skulle tro ville fenge en tiåring. Men for Tobias var dette en skjellsettende opplevelse. Noe kunne gjøres.

I 2001 utvides familien Ellingsen fra fem til sju med tvillingguttene Tobias og Truls. De første åra er de like store og tunge, like som tvillinger flest. Men seinere skal interessene deres gå i ulike retninger, Truls er opptatt av fotball, mens Tobias begynner med dans. Etter fjerdeklasse blir de bror og søster.

Forløsende

- Jeg har alltid følt meg som ei jente, sier Emma Ellingsen (14) som skiftet navn fra Tobias til Emma for fire år siden. Hun forteller at den amerikanske dokumentaren hun så den gangen, var forløsende. Etter hun hadde sett den sendte hun en tekstmelding til moren sin. Tobias ville bli jente.

TVILLINGER: Emma ble født som Tobias, her sammen med tvillingbror Truls. I dag er han et hode høyere og ti kilo tyngre enn henne.
TVILLINGER: Emma ble født som Tobias, her sammen med tvillingbror Truls. I dag er han et hode høyere og ti kilo tyngre enn henne. Vis mer

- Det tok litt tid å finne ut hva jeg skulle svare, sier Tina Ellingsen, mor til Emma.

-Vi så det, skjønte det, men ante ikke hvordan. Jeg husker at pappaen til Emma spurte: «Kan du ikke vente til du blir 18 år, så kan du flytte inn til Oslo hvor man forsvinner litt i mengden og leve som du vil?». Sånn begynte vi, sier Tina Ellingsen.

I fjor delte fjorten barn og voksne historien om hvordan det er å være «født i feil kropp», i dokumentarserien med samme navn. En av dem var Emma, som tidlig fant ut at det å være født som gutt ikke stemte overens med hennes kjønnsidentitet. Historien om den gangen hun ikke lenger følte at det å være Tobias var en mulighet, fikk enorm seerrespons.

- Jeg hadde håpet at vi skulle få fortelle vår historie, bare få den ut og vise folk at dette her får vi til. At alle har det bedre og at ting faller på plass når man bare får leve som den man vil. NRK Vestfold kontaktet oss for noen år siden, men da var vi ikke klare til å snakke om det. Denne gangen var vi det, forklarer mamma Tina Ellingsen til bekreftende nikk fra Emma.

TV 2 kan bekrefte at det kommer en ny sesong av dokumentarserien i 2016.

Flere medlemmer

Når Magasinet besøker familien Ellingsen hjemme på Tjøme i Vestfold, har de akkurat kommet hjem fra sommerleir. Harry Benjamin Ressurssenter arrangerer årlig en samling for familier i samme situasjon. Et positivt resultat av tv-serien, er at medlemstallet i interesseorganisasjonene har økt. Siden i fjor har medlemstallet økt med cirka femti prosent. At det har blitt større åpenhet og at andre som har kjent på at noe ikke stemmer, våger å uttrykke det.

POSITIVE: Mamma Tina og Emma er glade for at deltakelsen i «Født i feil kropp» har ført til større åpenhet og at flere finner. Foto: PAUL PAIEWONSKY
POSITIVE: Mamma Tina og Emma er glade for at deltakelsen i «Født i feil kropp» har ført til større åpenhet og at flere finner. Foto: PAUL PAIEWONSKY Vis mer

Emma spurte foreldrene om hun fikk lov å skifte navn i starten av femteklasse.

- Vi lurte på om hun ikke kunne vente til jul og tenke litt på det. Men det kunne hun ikke. Da var det nok, sier Tina Ellingsen.

Emma smiler. For henne var det ingen andre muligheter. Hun hadde begynt å spare til langt, lyst hår og så ikke lenger ut som en gutt. Nå kunne hun ikke møte opp på dansetrening som Tobias lenger.

- Da sa du til meg: «Mamma, du aner ikke hvordan det er å bli ropt opp med guttenavn når jeg ser ut som ei jente». Det gikk ikke an å hete det lenger, så det ble egentlig bare sånn. For oss andre i familien ble det heller ikke naturlig å bruke det gamle navnet når hun så ut som ei jente. Vi kunne ikke rope «kom hit Tobias» på butikken, så da ble det «du» i stedet.

- Jeg synes det tok litt lang tid å få skifte navn, men det var veldig fint. Jeg fortalte det til venninnene mine først, og de tok det ikke som noe sjokk. De er veldig vant til det, sier Emma.

163 over bakken

På jenterommet står de høye hælene til pynt, sminkebordet er nøye organisert. Mote er en interesse hun håper å kunne gjøre karriere av en dag, helst som modell.

- Jeg har tenkt til å sende inn bilder av meg selv til Julia-bladet, de er ikke så nøye på det med høyde.

Inntil videre strekker hun seg 163 over bakken, nesten tjue centimeter mindre enn tvillingbror Truls.

- Det er noe vi alltid har syntes var litt rart. Han har alltid vært et hode høyere og ti kilo tyngre, sier Tina.

Denne høsten skal Emma starte på pubertetsutsettende behandling, hormoner som hindrer at hun går inn i en mannlig pubertet, da er det mulig veksten vil avta eller slutte helt.

- Det er litt dumt hvis jeg slutter å vokse, men jeg er veldig glad for at jeg skal begynne. Da slipper jeg å komme i stemmeskiftet, få adamseple, skjegg og sånne ting, sier hun.

Egentlig ganske fornøyd

Emma får pubertetsutsettende medisiner en gang i måneden, sannsynligvis til fylte seksten. Prosessen er reversibel frem til hun eventuelt begynner på kvinnelige hormoner.

- Hva tenker du om kjønnskorrigerende operasjon?

- Det vil jeg veldig gjerne gjøre når jeg blir atten.

- Hvordan har du det med kroppen din slik den er nå?

- Jeg er egentlig ganske fornøyd sånn sett.

At Emma startet prosessen såpass tidlig, tror Tina har spart datteren for mange problemer.

- I og med at det kom fram så tidlig, er hun nok sikker på valget når tiden kommer for en eventuell operasjon. Jeg kan egentlig ikke huske at det har vært spesielt vanskelig. Det er jo annerledes for mange andre, som kanskje ikke visste helt hva de følte før de ble tenåringer. Jeg har snakket med mange som har tenkt og tenkt, historiene er mange. Jeg tror ikke du tenker så mye på det i hverdagen?

Tina henvender seg til Emma igjen.

- Nei, jeg tenker egentlig veldig lite på det.

Følte seg mislykket

Emma var ikke den eneste seerne ble kjent med i tv-serien. Miriam Østrem (17), som også ble født som gutt, var 11 år gammel da det ble klart at noe ikke stemte. Hun følte seg som jente fanget i en guttekropp, men var lenge flau over prosessen og gikk med følelsen av å være mislykket.

SKRIVER FOR AKSEPT: Miriam Østrem (17) synes det beste ved å fortelle sin historie er å få høre at hun har bidratt til å redde liv. Nå blogger hun på Miriamsadventures.blogg.no for å hjelpe andre.
SKRIVER FOR AKSEPT: Miriam Østrem (17) synes det beste ved å fortelle sin historie er å få høre at hun har bidratt til å redde liv. Nå blogger hun på Miriamsadventures.blogg.no for å hjelpe andre. Vis mer

- Jeg ante ikke hvordan serien ville bli, men jeg ble veldig positivt overrasket. Den har hjulpet meg med åpenheten og jeg er blitt tryggere på meg selv. Alle de positive tilbakemeldingene og støtten den førte med seg, har gjort meg tryggere. Jeg har lært mye, sier hun.

- Hva opplever du som det mest positive ved å stå fram i serien?

- Det er å høre at jeg kanskje har reddet liv. Jeg har blitt fortalt mange ganger at jeg har hjulpet andre og bidratt til noe veldig bra. For mange er det å komme ut tidlig det beste.

På tidspunktet seerne møtte Miriam i dokumentarserien, handlet mye om å få lov til å starte på hormonbehandling.

I Norge er det Rikshospitalet som følger opp og gjennomfører kjønnskorrigerende behandling, en prosess som ofte tar lang tid.

- Det var en stor lettelse da jeg endelig fikk starte på hormoner, nå har jeg gått på dem i litt over ett og et halvt år. De har forandret utseendet mitt veldig mye, jeg er nok en av de i serien som har endret seg mest. Jeg får ofte tilbakemeldinger på at forskjellen er veldig stor.

- Hvordan har du det nå?

- Jeg har det veldig fint. For litt siden startet jeg en blogg i håp om å kunne hjelpe andre i samme situasjon. Det er veldig opp og ned med den hormonbehandlinga i forhold til følelser, depresjon og sånt. Forhåpentligvis kan det at jeg skriver hjelpe andre og bidra til mer forståelse.

For henne er neste steg en siste, korrigerende operasjon. Den skal Miriam utføre neste sommer, etter å ha ventet i sju år. Hun beskriver det som endelig å skulle bli «hel».

- Ventetida har vært både vond og vanskelig, nå er det under et år igjen. Snart får jeg den kroppen jeg alltid har ønsket. Det å ha et så stort mål i livet, som skal gå i oppfyllelse på tre timer, er veldig spesielt.

Feil fokus

Da Michael Behrens (29) fikk se seg selv på skjermen i «Født i feil kropp», ble han overrasket. I serien havnet fokuset på hans ønske om å få barn.

LIKT FOR ALLE: I framtiden håper Michael at man ikke må velge mellom å få biologiske barn eller skifte kjønn.
LIKT FOR ALLE: I framtiden håper Michael at man ikke må velge mellom å få biologiske barn eller skifte kjønn. Vis mer

Michael ble født som jente, i dag anser han seg selv på lik linje med en biologisk mann. Etter å ha fjernet livmor og eggstokker har han fått mannlig personnummer, men samtidig mistet muligheten til å få biologiske barn.

- I ettertid har mange tolket det som at jeg ønsket å gå gravid som mann, noe som ikke er tilfellet. Da fikk jeg smake litt på det alle snakker om, at det kan komme mye rart når man utleverer seg på nett. Jeg var ikke helt forberedt på fokuset, forklarer han.

- Hva var det du ønsket å formidle?

- En av de tingene jeg har kjempet for, er at man skal kunne få biologiske barn selv om man skifter kjønn.

- Hvilke tilbakemeldinger fikk du på nett?

- Jeg har blant annet fått kommentarer om at det ikke er en menneskerett å få barn, noe jeg ble litt satt ut av. Gjør det at jeg har skiftet kjønn meg dårligere rustet til å være en god far? I framtida vil det forhåpentligvis være lov å fryse ned egg eller sperm før man starter kjønnsskiftet.

I dag har Michael slått seg til ro med at kjæresten vil bli befruktet med donor om han skal få barn.

- Jeg vil elske barnet like mye uansett hvor det kommer fra.

Mer forståelse og empati

Både på grunn av misforståelsen og responsen i ettertid, kunne Michael godt ønsket seg mer fokus på det tekniske ved kjønnsskifte i dokumentaren.

ALLTID GUTT: Michael Behrens
følte seg alltid som en gutt
og uttrykte det fra tidlig
alder. Foto: Privat
ALLTID GUTT: Michael Behrens følte seg alltid som en gutt og uttrykte det fra tidlig alder. Foto: Privat Vis mer

- Det har vært en del spørsmål fra folk som føler de mangler svar på de fysiske prosessene. Jeg personlig skulle ønske at den gikk mye mer inn i det, fordi jeg synes det er viktig og gir en enda bredere forståelse. Mange opplever det som spennende og rart å kunne gå fra et kjønn til et annet, det har blitt mange spørsmål om akkurat det. Seriens helhet er jeg likevel veldig glad for.

Før serien gikk på lufta, hadde ikke Michael fortalt tv-kollegaene om fortida som kvinne. Tidligere holdt han kortene tett til brystet. I dag oppleves det å få historien ut som noe av det mest positive ved å være på tv-skjermen.

- For meg har det å få uttrykke meg gjennom den type kanal, i en serie som blir så godt tatt imot, vært veldig fint. Jeg merker også at folk generelt har fått en større forståelse og mer empati. Det er et tema som ikke lenger er en fjern, rar greie som folk ikke forholder seg til. Mange har nok fått et mer oppdatert virkelighetsbilde, sier han, og legger til;

- Formålet mitt med å velge å være med i serien var nettopp det, å hjelpe folk til å få et bredere perspektiv, kunnskap og forståelse om temaet. Det var viktig for meg å vise at vi er helt normale mennesker, at forskjellen bare er at vi har en litt annen bagasje.

- Hvordan har serien påvirket deg som person?

- Jeg er blitt tryggere på mitt valg, opplever mer medfølelse og respekt. Det har vært veldig lite negativitet eller dårlige kommentarer. Folk er mer nysgjerrige, de møter meg med aksept - noe de også gjorde før, men plutselig blir det i et mer helhetlig bilde.

Fysisk har Michael vært mann i fire år, nå gjenstår bare en siste operasjon.

- Jeg har ikke gjort den nedre operasjonen, den skal jeg gjøre i november. Det er et valg jeg har vært usikker på, fordi resultatet ikke blir hundre prosent. Nå har jeg bestemt meg, står i det og vet at det er det jeg vil. Det er tross alt bedre enn det jeg har.

Jo tidligere, jo bedre

Responsen etter «Født i feil kropp» beskrives nesten utelukkende som positiv av de fire deltakerne Magasinet har snakket med. For Lise-Marie Oppedal (21) har det å stå fram med sin historie i serien fått stor betydning for livskvaliteten. Som Michael startet også hun prosessen mot sitt ektefølte kjønn først i tenåra.

- Før jeg begynte min prosess hadde jeg ikke lyst til å leve lenger og tenkte; «enten så gjør jeg dette, eller så har jeg ikke noe liv». Jeg var ingen person, men nå har jeg utviklet meg til den personen jeg faktisk er, sier hun.

INFORMERER FAGFOLK: Lise-Marie Oppedal holder foredrag for psykologer.
INFORMERER FAGFOLK: Lise-Marie Oppedal holder foredrag for psykologer. Vis mer

Som 17 åring fortalte hun for første gang foreldrene at hun ikke ville være gutt.

I feil kropp ble ungdomsåra vanskelige, med mye mobbing og misnøye.

- Jo tidligere man starter prosessen sin, jo bedre er det. Man vet selv om dette er noe man vil.

- Hva har serien betydd for deg?

- Veldig mye, nå tør jeg å være meg selv. Jeg kan gå uten sminke og er ikke redd for at folk skal stirre på meg - folk stirrer tross alt på hverandre hele tida. Serien har gjort meg mye tryggere.

Kroppen ikke noe vi har valgt

I tillegg til å fortelle sin historie på tv, har Lise-Marie begynt å holde foredrag for blant annet psykologer.

- Det er kjempekjekt, for det er fortsatt mange som ikke skjønner helt hva det går ut på. Når flere får et innblikk, blir det mer åpenhet og aksept. Det er fortsatt sånn at folk blander ulike grupper og seksualitet. Men dette handler ikke om seksualitet, det handler om identitet og respekt for det kjønnet man innerst inne føler seg som.

Etter serien opplever hun at flere tør være seg selv, og negative kommentarer preller av.

- 99,8 prosent av det jeg får høre er positivt. De få kjipe tilbakemeldingene er stort sett fra folk som gjemmer seg bak et tastatur, så det hever jeg meg bare over. Etter serien har jeg utviklet meg til det positive, selv om dette er en livslang prosess som det tar tid å venne seg til.

- Er du stolt?

- Jeg er ikke stolt over å være født i feil kropp, men av det jeg har oppnådd. Kroppen er ikke noe vi har valgt, valget er å gjøre noe med det.