En anelse fransk

På Brasserie A Touch Of France kommer de franske følelsene som bestilt.

- PARIS VIRKER PLUTSELIG ikke så langt unna likevel. Robinson og Fredag ville helst hatt en flybillett til den franske hovedstaden, men måtte nøye seg med en kulinarisk reise denne sure høstkvelden. Ute bøttet regnet ned. Inne på Brasserie A Touch Of France var stemningen høylytt og livlig. Servitører i lange, hvite forklær danset forbi med tallerkener oppetter armene.

- Ingen nybegynnere i faget, konstaterte Robinson imponert, og smøg seg ned på den langstrakte sofabenken.

Den populære restauranten ved Egertorget likner til forveksling på et ekte fransk brasserie, med skinnsofaer langs begge vegger, klassiske kaféstoler, hvite duker, høye speil og åpen kjøkkenløsning i enden av lokalet. Bordene var fullsatt med alt fra forretningsfolk til kjærestepar og eldre herrer av det soignerte slaget. En blid og oppmerksom hovmester loset spisegjestene til deres bord, og tok imot aperitiffbestillinger på løpende bånd.

MENYEN ER KLASSISK fransk. Med blant annet løksuppe, andeleverterrine, snegler, østers, blåskjell, bouillabaisse, coq au vin, andeconfit og entrecôte.

- Den som er lei det franske kjøkken, er lei av mat, og burde straffes med jobb på McDonald\'s, mente Fredag, og hevet glasset med den franske hvitvinen La Palotte.

- Tomat- og artisjokksalat til forrett, andeconfit til hovedrett, forkynte Robinson da kjøkkensjef Pål Suarez selv kom for å ta imot bestillingen.

Fredag var sneglesugen, og på Brasserie A Touch Of France får gjestene valget mellom seks eller tolv snegler, alt etter magemål. Blant forrettene kan man også velge mellom stor og liten versjon av salat med grillet chèvre. Smart.

- Seks snegler holder, for til hovedrett blir det klassisk fransk fiskesuppe, bouillabaisse, meldte Fredag. Robinson og Fredag har tidligere spist brasseriets skalldyrfat, store oppsatser av havets frukter som kan konkurrere med det beste i Paris. Det anbefales - men må forhåndsbestilles dagen i forveien.

TOMATSALATEN med artisjokkhjerter var en frisk og lett start på måltidet. En så enkel rett lykkes bare hvis råvarene er prima. Det var de her.

- I tillegg er vinaigretten god nok til å spises med skje. Skarp og nesten kremet fyldig på samme gang, smilte Robinson, og sørget for å få med seg de siste dråpene på en bit sprø bagett.

Tomat og vin kan være en vanskelig match, men kjøkkensjefen hadde rett i at et glass Chateau Grinou 2002 gjorde nytten. En frisk og aromatisk hvitvin fra området Bergerac ved Bordeaux.

De seks sneglene på Fredags tallerken kom med sjampinjong og hvitløksmør.

- Ifølge menyen er sneglene fransk import, fra regionen Bourgogne. Stemmer sikkert, men de er likevel ikke mer enn helt greie, lød dommen fra Fredag.

På nabobordet steg stemningen da de fikk strandkrabbesuppe med råmarinerte kamskjell.

- Blant alle klassikerne på menyen er strandkrabbesuppa faktisk en original vri. Den må prøves neste gang, mente Robinson, som fikk annet å tenke på da hovedrettene kom på bordet.

En av servitørene i langt forkle bar inn stativ, småskåler, aïoli og krutonger til Fredags bouillabaisse. Fiskesuppa serveres med fisk og skalldyr på et fat for seg, og gyllen suppe i en bolle for seg.

- Masse godsaker! Her finnes både hummer, blåskjell og hvit flyndrefisk på fatet, konstaterte Fredag fornøyd.

- Selve suppa, da? undret Robinson.

- Stinn av safran og kraftsmak, så sterkt konsentrert at den nesten overdøver fisken og skalldyra. Godt en stund, så blir det for mye av det gode, liksom.

- Det samme kan heldigvis ikke sies om andeconfiten, smilte Robinson.

- Den er mør, fet og smaksrik. Så god at man får lyst på mer.

Sammen med andelåret kom en intens rødvinssjy, ovnsstekte potetskiver, selleripuré og grønne bønner. Rhône-vinen Cairanne 2000, fra Ferraud/Brunel, sto bra mot det fete andekjøttet.

DESSERTENE ble en søt, helfransk finale. Fritert camembert med rørte bringebær til fredag. Crème brûlée, bringebærsorbet og vaniljeis fra dessertvogna til Robinson.

- De har godt grep om det franske kjøkkenet. Men mest imponerende er det hvor godt de treffer med den livlige og uformelle brasseriestemningen - samtidig som servicen er

- Og andeconfiten får du ikke bedre i Paris, gliste Robinson.

Uformelt: Stemningen er høylytt og livlig i lange, trange Brasserie A Touch Of France.