En i rekka

Iblant kan intet nytt være godt nytt. Men ikke alltid.

Angelos har i tillegg til forretter, hovedretter og desserter 7 pastaretter (kr 85 - 115) og 17 pizzavarianter (kr 75 - 110).

- PIZZA, PASTA OG POTETER. Det er topp tre i Norge i dag, uansett hva han derre dr. Lindberg måtte mene. Men det italienske kjøkken har jo så mye mer godt å by på, sa Robinson.

- Ja, kanskje vi får oppleve det her i ettermiddag? lurte Fredag.

Robinson kikket raskt over menyen, som inneholder tre kjøtt- og fiskeretter, og 24 pasta- og pizzavarianter.

- Eller kanskje ikke, sa Robinson.

I LOKALENE I KLINGENBERGGATA holdt Costa stand i mange år. Så kom Buddha Bar, og for kort tid siden stengte Fogo dørene. Lokalene har nå fått rustikke bjelker, hvit murpuss, en diger peis, og er nå italiensk. Til og med de klassiske rutete dukene er på plass.

Det var tidlig på ettermiddagen, men allerede ganske fullt i lokalet. Bordene står tett, det er hyggelig, men ikke stedet for hemmelige stevnemøter eller store betroelser. Ikke stedet for å dele en porsjon spagetti med kjøttboller og synge «Bella Notte», om du er aldri så forelsket. Menyen tar det ikke lang tid å komme igjennom.

Fredag valgte carpaccio (kr 95) til forrett, en klassiker det er vanskelig å gjøre noe feil med, og penne del norcino, pasta med finhakket svinekjøtt og sopp i kremet saus (kr 95), til hovedrett. Robinson gikk for zuppa di cozze - hvitvinsdampede blåskjell med hvitløk og chili (kr 85), og filetto di manzo, det vil si pecorinogratinert indrefilet (kr 175), til hovedrett.

- Bare så det er sagt, dette er ikke noe sted for vinkjennere. Her er utvalget lite, sa Fredag.

- Men det finnes da noen perler innimellom. Og som er priset svært sympatisk. Ei flaske Puligny-Montrachet fra Domaine Leflaive til kr 650. Det er et godt kjøp, sa Robinson.

- Ja, hvis du har 650 kroner å svi av på ei flaske vin i januar, parerte Fredag. Robinson og Fredag valgte til slutt ei flaske Masi Valpolicella (kr 298).

- Pasta- og pizzaprisene er heller ikke ille. Gode hverdagsspisesteder er slett ikke å forakte. Nordmenn går ut og spiser mer enn noen gang før. Da er det greit å kunne gjøre det uten å miste skjorta hver gang, slo Fredag fast.

BELIGGENHETEN ER PERFEKT for et før- eller etterkinomåltid. Betjeningen var rask, det tok ikke lang tid før maten sto på bordet.

- Trodde det var carpaccio du bestilte, ikke skinke, sa Robinson. Kjøttet var bleikt og smakte også ganske tamt. Tilbehøret, ruccola og parmesan, var det ikke noe å si på.

- Men kjøttet smaker dessverre som det ser ut, tamt, sa Fredag.

Robinsons blåskjell var gode på smak, om ikke så veldig spennende. Det til tross for smakssterke ingredienser som hvitløk og chili. Verre var det at kokken ikke hadde tatt seg bryet med å fjerne skjegget fra skjellene. Det bør man kunne forvente.

Så langt var verken Robinson eller Fredag særlig imponert. Når kjøkkenet klarer å bomme på så elementære retter, var ikke forventningene høye foran hovedrettene. De slapp å gruble så lenge, kort tid etter kunne Robinson sette gaffelen i sitt kjøttstykke. Det var tilberedt akkurat som bestilt, mellom rare og medium. Robinson og tok en bit, tygget og tenkte.

- Den smeltede pecorinoosten er en morsom vri, men kjøttet kunne med fordel både vært mørere og saftigere. Dette stykket er i hvert fall langt fra smørkonsistensen en virkelig god indrefilet bør ha, sa Robinson.

Fredag var heldigere. Pastaretten var definitivt måltidets beste valg. Perfekt kokt, med en smakskraftig saus. Jo da, dette smakte.

- Kanskje det er en grunn til at menyen er dominert av pizza og pasta. Kanskje det rett og slett er det de kan best på kjøkkenet.

I TILLEGG TIL Å VÆRE RASK var servitøren også oppmerksom, skjenket i vann og forhørte seg flere ganger om alt var bra. Både Robinson og Fredag håpet desserten ville heve helhetsinntrykket et hakk. Derfor lot de servitøren velge.

- Tiramisu, sa servitøren kontant. - Den er saftig, passe søt og med et spennende innslag av espresso.

Robinson og Fredag er enige om at dessertklassikeren med mascarponekrem og amaretto altfor ofte blir både for søt og mektig. Men Robinson stolte på servitøren. Fredag bestilte gratinert vaniljesufflé med jordbær (kr 75), som viste seg å være en ganske pregløs sak. Det hjalp ikke videre at bærene var av typen importerte vinterbær, slike som smaker mest vann. Tiramisuen, som var priset til kr 69, var helt gjennomsnittlig. Altså ikke en smaksopplevelse som kommer til å sitte særlig lenge.

- Men det er jo hyggelig, og servicen går raskt. Så i sammenheng med et kino- eller teaterbesøk er dette helt greit. Men neste gang vil jeg holde meg til pasta eller pizza, sa Robinson.