En klassiker!

Når minimalisten står på kjøkkenet, blir maten alltid perfekt.

«KOKEKUNSTEN ER DEN eldste av alle kunster, for Adam ble født sulten,» skrev gastronomiens bestefar Antheleme Brillat-Savarin i sin klassiker «Smakens fysiologi» fra 1825. Det er ikke alle som vet at han skrev det, men jeg hadde i grunnen ventet at min venn B hadde visst det. Han pleier å kjenne til kjente sitater av folk som har levd for lenge siden og skrevet klassiske dannelsesverk. Han pleier til og med å kunne rette på oversettelsen av sitatene, fordi han har lest dem på originalspråket, på gamle pergamentruller.

-  1825, sier du? Det er altfor nytt for meg.

B ER EN KLASSIKER. I tillegg til de vanlige dannelsesspråkene, de levende, som han snakker flytende, men motvillig, snakker og skriver han gammelgresk, latin og litt gælisk. Og enda han fortsatt koser seg i de spreke trettiåra, har han noe litt - jeg vet ikke helt hva jeg skal si - gammelmodig er ikke riktig, kanskje heller tidløst , over seg. Da han var 29, satt han en gang ved siden av en gammel, tysk professor som spurte ham hva han gjorde under krigen.

B er også, som seg hør og bør, litt upraktisk. «Praktisk utfordret» pleier vi å omtale det som. Det er ikke viljen det går på. Han er velvilligheten selv, og hjelper til når han kan. Men det er ikke alltid jeg synes det er verdt det, heller ikke alltid jeg har nerver til å se på når han gjør det. For eksempel hvis jeg, mens jeg griller, peker bort på grillen og sier: «Snu den der, pliis.» Da er det slett ikke sikkert at han snur biffen. Jeg må følge ham med øyene for å være sikker på at han ikke snur rista, eller, som jeg en gang klarte å forhindre at han gjorde, et av de glødende kullene.

I UTGANGSPUNKTET bodde B i byen, og på den tida inntok han alle sine måltider på restaurant. Men etter at han flyttet ut i drabantbyene, er jeg blitt bekymret for om han får mat nok. Under hans intense, indiske periode med sanskritlesing, rause currier og tunge, indiske desserter, la han på seg noen kilo. Disse kiloene har nå forsvunnet, og flere med dem. Selv sier han at det er den sunne forstadslufta. Men jeg har begynt å lure på hvordan han ernærer seg selv ute i forstedene?

Jeg har aldri hatt som mål å lære folk å lage mat. Jeg har alltid tenkt at folk stort sett kan det meste av det som skal til. Alle kjenner vi det grunnleggende - steke på høy temperatur, steke på lav og middels temperatur, koke, bake og grille i ovnen. Det vi trenger for å utvikle oss videre, er inspirasjon, råvarekunnskap og overskudd til å prøve og feile.

B er på et litt annet nivå. Når vi har hatt små matlagingsstunder sammen, har jeg skjønt at noen av de tingene jeg gjerne tar for gitt - som hakking og skjæring og alt som har med å variere temperatur å gjøre - er vanskelig. Ikke nødvendigvis vanskelig i seg selv, men å måtte utøve skjønn gir alltid usikkerheten spillerom. Og ingen klarer å gjøre sitt beste når de er nervøse.

Det lukter deilig i hele huset, og det har det gjort lenge. Fortsatt er det én time til maten. Og når den kommer, kommer den til å bli som all maten B lager nå for tida: Helt perfekt.

MEN HVORDAN KAN det ha seg at B ble en mesterkokk? Gjennom våre små, vennskapelige matlagingskurs lærte ikke B noe spesielt, tror jeg. Han er fortsatt motstander av å lage mat som ikke skal lages i én gryte. Han vil fortsatt helst at alle ingrediensene skal kombineres på samme tid, og at det skal være minimalt av alt som heter hakking og skjæring, og man skal helst ikke trenge å gjøre noe med maten underveis.

B gjorde sine svakheter til sin styrke, og ble minimalisten på kjøkkenet.

-  Min teknikk, sier han nå, som de fleste mesterkokker, -  er først og fremst å la råvarene dominere.

Forskjellen er at B mener det han sier.

BLOMKVIST «VARIANT»

Kombinasjonen av salt soyasaus, søte gulrøtter og andre grønnsaker, sammen med den fyldige kraften som kommer fra kjøttet, gjør dette til en perfekt alt-i-ett-rett. Hvis du ikke får tak i oksebringe, bør du satse på annet kjøtt som er seigt og billig. Alt seigt og billig kjøtt har det til felles at det blir mørt og saftig ved langvarig varmebehandling, mens biffkjøtt har en tendens til å bli tørt og seigt når det stekes for mye.

Har du oppi poteter, trenger du ikke å servere noe til. Nok til 6:

2 kg oksebringe

2 ss sennep

1 kg assorterte grønnsaker, f,eks.

gulrot, kålrot, løk, sellerirot, skåret i ujevne

biter

ev. 2 epler, i ujevne biter

ev. poteter, i ujevne biter

1 hvitløk

2 ts hele pepperkorn

ev. 2 laurbærblad og noen andre urter

3- 4 ss soyasaus

olivenolje

ev. 2- 3 dl rødvin

Forvarm ovnen til 250 grader. Gni kjøttet med sennep. (Synes du det er vanskelig eller ekkelt å ta på kjøttet, bare klin den på med en skje.) Ha kjøtt og grønnsaker og eventuelt poteter i en stor gryte eller en ildfast form. Hell over soyasaus. Brekk opp hvitløkfeddene - det er ikke nødvendig å fjerne skinnet - og ha dem oppi gryta sammen med pepperkorn og eventuelt urter. Hell over soyasaus, olivenolje og eventuelt rødvin. Sett gryta i ovnen og skru ned temperaturen til 100 grader. La den stå i ovnen i 4 til 5 timer. Hvis du ikke synes det blir for mye strev, kan du med fordel sette lokk eller legge folie over kjøttet etter en times tid.

BLOMKVIST «ORIENTAL»Dette er en enkel lammegryte som krever tid, mange krydder (ikke nødvendigvis de som står på lista her), men ikke så veldig mye mer. Hvis du ikke vil (eller kan) koke ris, kan du servere gryta med brød - for eksempel loff.

Hvis du vil gjøre retten litt bedre og marginalt vanskeligere, kan du brune kjøttet først.

 Nok til 4:

700 g lammekjøtt, i biter

1 kanelstang

ev. 2 nellikspiker

ev. 2 ts fennikelfrø

ev. 2 ts korianderfrø

2 ts garam masala eller annen krydder-

blanding

2 chili, eller mer

1 boks tomater

2 fedd hvitløk, knust

1/2 buljongterning

salt

1 dl yoghurt naturell

variasjon: spinat eller kokte grønnsaker,

ferske urter

Ha alle ingrediensene unntatt yoghurt og urter eller grønnsaker i en stor gryte. Sett den på middels lav varme og la koke i 1 til 2 timer.

Like før du skal servere, rør inn litt yoghurt, og eventuelt kokte grønnsaker og urter. Dette er en temmelig sikker rett basert på noe av det beste og billigste kjøttet som fins, nemlig oksebringe. Når B lager denne retten, er han veldig streng med å ikke gjøre noe med den fra man setter den inn i ovnen til man tar den ut mange timer seinere. Det eneste som er lov, er å legge på lokk eller folie.