Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

En kvinne som ser pen ut bakfra, men ikke forfra

På japansk har de et ord for det også.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BAKKU-SHAN er ordet du leter etter. Japanerne har det. De snakker stadig om kvinner som ser bra ut bakfra, men når de snur seg treffer virkeligheten mellomgulvet. De er ikke pene forfra. Og dette behøver de altså ikke å bruke en hel setning for å si, slik vi som snakker norsk må.

Det finnes foreløpig ikke noe norsk ord som tilsvarer «bakku-shan». Er det fordi norsk er et fattig språk, eller sier det mer om damene? Kanskje finnes det knapt kvinner som ikke er fine både bak og foran i Norge, er behovet for ordet fraværende? Vi kan jo forsøke å trøste oss med det. Eller er det på tide å introdusere et ord som bakskjønn?

Og når vi først snakker om sexy her og der. Japansk leverer. Ordet «senzuri» er ordet de bruker for det vi gjerne omtaler som en stille Anders, å lufte laksen eller en kjapp en, (for de ikke så kjappe: onani). Direkte oversatt betyr det tusen gnikk.

«Shiko shiko manzuri» er den kvinnelige versjonen, og det betyr faktisk ti tusen gnikk.

ET SPRÅK HAR DE ORDENE vi som bruker språket trenger.

I Albania er det for eksempel mange barter og dermed mye bartesnakk. Der har de 27 ord for hårveksten over leppa, varierende fra «madh» (buskete bart), «rruar» (med barten barbert av) til «posht» (nedadgående bart på begge sider).

Albansk har mye å by på når det gjelder hår og ulike måter å dandere det på. Blant de 27 ordene de har for øyebryn, finnes «vetullkalem», som er ordet for blyanttynne øyebryn, mens de som vokser sammen heter «vetullperpjekur», og det ordet ser det ut til at vi har fått i en versjon i norsk også i de siste årene, i alle fall snakkes det om monobryn. Men ordet «vetullhen» kan man ikke oversette direkte til norsk, det betyr nemlig øyebryn som er formet som en nymåne.

Det er i boken «The meaning of Tingo» BBC-researcher Adam Jacot de Boinoid forteller om ektraordinære ord fra hele verden. Og «tingo» betyr for øvrig «å låne ting fra en venns hus, inntil det ikke er mer igjen». Det sier de på Påskeøya.

image: En kvinne som ser pen ut bakfra, men ikke forfra

«AREODJAREKPUT» er inuittenes ord for å bytte koner kun for et par dager, et ord som man nok kan finne brukbart på norsk også.

Skulle det utarte, kan man se til Indonesia, der de har ordet «rujuk», som betyr å gifte seg med den kvinnen man allerede er blitt skilt fra. Det bør man ikke gjøre om man er «ainolektros», som er gammelgresk for å være skjebnesvangert gift.

Men da er sjansene i alle fall mindre for å bli en «abtar», en barnløs på persisk, som ordrett oversatt betyr en bøtte uten hank. Og det kan man jo kanskje ende opp som om man sliter med «zakilpistola», det baskiske ordet for tidlig sædavgang, som direkte oversatt betyr pistolpikk.

Noe som muligens også kan inntreffe ved «mbuki-mvuki»: det å ta av seg klærne for å danse, slik snakker de i alle fall i Zaire. For tidlig pistolavgang kan også inntreffe om den som danser har «mangandang hinaharap», fine pupper på Fillipinene.

En «pomicione» derimot, er en mann som benytter enhver anledning til nærkontakt med en kvinne, på italiensk, så klart, og da er ord fattige. 

Slik ordknapphet kan også oppstå når man lider av «koro», malai for hysterisk tro på at penisen krymper inn i ens egen kropp, for øvrig et fenomen som får grundig omtale i nettleksikonet Wikipedia.

ANDRE ORD HAR FÅTT nye betydninger opp gjennom årene. En «hashhashin» er arabisk, opprinnelig for en folkegruppe som røykte eller tygget hasj. Senere ble det trukket raske konklusjoner, som det ofte blir mellom narkotika og ondskap, i tillegg til at folkeslaget ikke var særlig fredelige. Og i dag betyr ordet drapsmann (assasin).

Det franske ordet chauffer betød opprinnelig «å varme», så skiftet det til å omtale sjåføren av en av de tidlige dampdrevne bilene, deretter ble til ordet vi har i dag, en ordinær sjåfør.

Forfatteren av boka skriver også om det unevnelige, som har fått andre ord for at det skal kunne nevnes. For eufemismer er språkets finurlige måte å omgå vanskelige ting på.

Samene snakker ikke om bjørner, der har erstattet det egentlige ordet med et ord som betyr «god far» eller «vår herre». I Albania sier man aldri ordet for «ulv», men «mbyllizogojen», som er en sammentrekning av en setning som betyr «Må Gud lukke hans munn.» På russisk kalles en bjørn for en «medvedev», en honning-spiser.

OGSÅ DANSK ER MED i boka, og det er det nærmeste norsk vi kommer. «Sygekassebriller» er et ord som bare kan oppstå i tett samarbeid med en stor velferdsstat. Ordet brukes egentlig av kartoffelsnakkerne om gamlisbriller eller som det er oversatt til, bestemorbriller, altså briller som dekkes av trygdevesenet.

I Italia er solarium blitt så vanlig at det finnes egne ord for de som benytter seg av sånt. En «lampadato» er en person som blir brun under falsk sol. Og «gigi rongak», det er sånn som flere og flere norske popstjerner har nå til dags: mellomrom mellom tennene, på malai.

På kinesisk er du forresten en «zhengrong» om du har forsøkt å bli penere ved hjelp av plastisk kirurgi.

AV ALT DETTE MANGFOLDET kan man begynne å trekke raske konklusjoner om at norsk er et fattig språk, i stadig forfall, siden vi ikke har 27 ord for bart. Noen mener for eksempel at engelsk har vært et mye rikere språk enn norsk, og at det språket er fullt av ord siden vi låner så mange.

Men, det er i virkeligheten bare tull at noen språk er fattige, andre rike.

For som forfatteren og lingvisten Helene Uri har vist i en bok som kom mens hun fortsatt drev med subjektiv og verb: Hvert språks ordforråd er ubegrenset, det kommer nye ord til hver dag, vi låner dem og lager nye.

Allerede i middelalderen hadde vi skandinaver lånt en tredjedel av ordene våre fra tysk. Og engelskmennene går ikke fri. Ordet «bag» lånte de fra oss, det er norrønt. Og hva med khaki og croissant?

Alle språk kan uttrykke alt, og skulle et språk mangle et ord det blir behov for, så er det bare å låne det eller lage et nytt. Uri synes det er meningsløst å snakke om språkendringer som forfall. Språk som brukes er i forandring hele tiden. Vi kan lære nye ord så lenge vi lever, det er bare slik at av og til blir vi veldig provosert over små forandringer i språket vårt.

SNØ HAR DE IKKE MANGE ORD FOR på Bali, mens eskimoene, de skal visst ha massevis. Opphavet til myten om det ufattelige antallet ord for snø de baler med der oppe finnes i en bok fra 1911.

E. Boas «The Handbook of North American Indians», nevner at eskimoene har fire ord for snø. Siden er antallet steget proporsjonalt med antall ganger historien er blitt fortalt, for eksempel i Peter Høegs roman «Frøken Smillas fornemmelse for snø», der det heter at inuittene har 50 ord for snø.

Det dreier seg i virkeligheten om at eskimoene har flere sammensetninger med ordet snø, snøslaps, frostsnø, tørrsnø og så videre.

I arabiske land har man også, som Jacot de Boinoid viser, flere variasjoner over ordet kamel enn i Norge.

På somali er det praktisk med 43 ordvariasjoner over kamel, blant annet «baatir», en gammel hunnkamel som aldri har født, og «tulud» ens eneste, elskede kamel. På persisk finnes ordet «wakhd», en kamel som slenger beina ut til siden som en struts.

Det sier seg selv at vi i norsk dagligtale ikke trenger ordet «nakhur», som er en kamel som ikke kan melkes før neseborene dens kiles. Men det ordet, det trengs på persisk.

Denne artikkelen er skrevet av en neko-neko (indonesisk for «en person, hvis kreative ideer kun gjør tingene mye verre») i Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

LAMPADATO:</B> Italiensk for person som blir brun under falsk sol. Skupespilleren George Hamilton er i alle fall alltid brun.
FUCHA:</B> Portugisisk for å bruke arbeidsplassens tid til eget forgodtbefinnende.
FEMME FATALE:</B> Marlene Dietrich er en klassisk <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Femme_Fatale">fatal en</A>. I Karibia har det et ord for kvinner som foretrekker gifte menn, «comadreja» (som betyr rotte). Menn har det språklige overtaket her. Hvorfor finnes ingen homme fatal?
<B>SNØ:</B> Inuittene har ikke så mange forskjellige ord for snø som vi gjerne tror.
<B>EN MUSTAQE MADH?</B> Det er ordet på albansk for en buskete bart.
WO-HAA! Ser det slik ut kan vi trygt slå fast at vi snakker om en bakku-shan.
EKSPERTEN:</B> Helene Uri mener alle språk er rike, og at det ikke dreier seg om språklig forfall når vi stjeler fra andre språk.
SVIGERMOR:</B> Dronning Sonja (69 år i dag) er Ari Behns svigermor. På sør-amerikansk spansk kaller de svigermor for «bruja», og direkte oversatt betyr det heks. I Mexico heter de dumme inngifte i familien for «bol». På bildet foregår muligens «todamane», indisk for å underholde svigersønn eller svigermor den første gangen.
BAKKU-SHAN?</B> Disse jentene ser mer enn bakskjønne ut.
FIN BAK:</B> Men hvordan står det til når hun snur seg?