HADDE OVER 20 ORD FOR Å KATEGORISERE SAMENE: I journalene fra asylet i Bodø finner forskerne ord som: fin (finn), lap (lapp), søfin, sølap, gammefin, fjeldfin, fjeldlap, flytlap, nomadiserende lap, fastboende lap, fastboende fin, fast boende fjeldfin, elvefin, elvelap, elvelaps datter, kautokeinolap, karasjoklap, lappepige, lappekvinde, finpige, fjeldfinpike, fin kone og finkjærring. For nordmenn eksisterte ikke slike kategorier. Bildet viser en samisk familie avbildet i Norge mellom 1890 - 1900. Foto: WIKIMEDIA/Library of Congress
HADDE OVER 20 ORD FOR Å KATEGORISERE SAMENE: I journalene fra asylet i Bodø finner forskerne ord som: fin (finn), lap (lapp), søfin, sølap, gammefin, fjeldfin, fjeldlap, flytlap, nomadiserende lap, fastboende lap, fastboende fin, fast boende fjeldfin, elvefin, elvelap, elvelaps datter, kautokeinolap, karasjoklap, lappepige, lappekvinde, finpige, fjeldfinpike, fin kone og finkjærring. For nordmenn eksisterte ikke slike kategorier. Bildet viser en samisk familie avbildet i Norge mellom 1890 - 1900. Foto: WIKIMEDIA/Library of CongressVis mer

«En liten tør indskrumpet finnkjerring»

Slik ble samiske pasienter behandlet i norsk psykiatri fram til 1940.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

||| I 1902 FIKK NORD-NORGE sitt første asyl. Psykiatriske pasienter ble nå sendt til Rønvik sinnsygeasyl i Bodø, mens de tidligere måtte til Trondheim. Behovet var stort. Samme kveld som asylet åpnet ankom den første syketransporten med 60 - 70 pasienter og ti voktere, og over 160 pasienter ble innlagt i løpet av de første månedene.

De var fiskere, husmenn og småbrukere. Alle skulle behandles likt og ingen skulle få særretter, skrev direktøren, som mente man slik ville gi «liden anledning til misundelse og klage, som Nordlandsbefolkningen er saa let tilbøielig til.»

Rundt 14 prosent av pasientene var samiske. Ble de behandlet likt? 

Psykolog Sigmund Elgarøy og litteraturviter Petter Aaslestad har sett på 150 pasientjournaler fra 1902 - 1940, og skriver om sine funn i den kommende utgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Journalene tilhører både norske, kvenske og samiske pasienter.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn