En myk start

Valpene skal bli starten på et nytt og bedre liv.

NORD-ODAL (Dagbladet.no):

FOR FØRSTE GANG I NORGE
skal innsatte i et fengsel trene hunder som en del av soningen. Hundeprosjektet i Bruvoll fengsel skal bidra til å bygge opp et bedre ettervern for de innsatte og forberede dem på livet etter fengselet.

- Målet er at de innsatte skal lære det praktiske og teoretiske ved det å ha hund. Vi håper at det kan åpne øynene for nye fritidsinteresser. Mange innsatte har bare det gamle, kriminelle miljøet å vende tilbake til etter soning, forteller fengselsleder Christine Moe Grav til Dagbladet.no.

- Jeg kom hit fra en lukka avdeling, forteller Frank Lagmanssveen (32).

- På lukka sitter du på cella eller i fellesskapsrommet 23 timer i døgnet. Du får en time luft. Da har du mye tid til å bare sitte og ha dårlig samvittighet for alle de dårlige valgene du har tatt. Det blir bare negativt. Her har jeg følelsen av at jeg bidrar med noe. Jeg har ikke fått gi noe til samfunnet på mange år, sier han.

Den svarte schäferen Dina sitter ved føttene hans og kikker interessert opp på den nye treneren, som soner en narko-dom.

- Jeg hadde litt valium på meg, sier Frank.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Litt?

- 12 kilo.

En myk start

Frank smiler skjevt, Dina fortrekker ikke en mine. Det skal mer til for å vippe en framtidig bombehund av pinnen.

Frank er en av sju innsatte som skal trene en hund fra forsvarets hundeskole. De hårete soldatene skal bli søks-, bombe- eller vakthunder. De får ni måneders trening med de innsatte, fulgt av ett år på forsvarets hundeskole. Foreløpig er «sitt» utfordring nok, og valpene er mer opptatt av å tygge på journalistens jakke enn å lete etter sprengstoff.

Men så har de bare så vidt rukket å komme i gang med å øve på å bli stuerene - og å bli kjent med fangene som skal trene dem de neste månedene.

BRUVOLL FENGSEL ligger i skogkanten langs riksvei 24, som slynger seg blant gamle gårder, islagte vann og vide åkrer. Klyngen av lave bygninger minner mest om en gård, og er lett å kjøre forbi. Hadde det ikke vært for skiltet merket «Fengsel», hadde ingenting røpet at rundt 70 mann sitter inne her. 70 mann og åtte valper.

- Vi fikk inn mange søknader fra innsatte i flere fengsler da vi informerte om prosjektet, og til slutt satt vi igjen med sju innsatte som får ansvar for hundene, forteller prosjektleder Rita Thomassen.

Hun er fengselsbetjent og utdannet hundefører fra forsvarets hundeskole. Den åttende valpen er hennes ansvar, den skal bli instruktørhund og skal hjelpe Thomassen å vise de innsatte hvordan de skal trene sin hund.

- Tror du at noen vil være med for å få lettere soningsforhold?

- Vi tror at vi har greid å sile disse ut. De sju vi valgte ut, er motiverte og engasjerte. Vi har en skiftordning, og gutta jobber fra 6 om morgenen til 23 om kvelden. Da faller du fort fra om du ikke er oppriktig interessert i hund!

Bruvoll har en nulltoleranse-politikk, og innsatte som bryter reglene, risikerer å bli tatt av prosjektet og sendt tilbake til fengselet de kom fra.

DETTE ER DET første prosjektet med hund i fengsel i Norge, men friomsorgskontoret i Hedmark og Oppland startet allerede i 2005 et prosjekt hvor dømte som soner en samfunnsstraff får opplæring i ansvarlig hundehold. Gjennom kontakt med lokale hundeklubber kan de straffedømte bygge opp et nytt, sosialt nettverk. Psykolog Trude Hoff har veiledet prosjektet, som også bruker hundene aktivt i samtalegrupper. 

- Jeg bruker selv hund som medhjelper i psykoterapeutisk behandling av blant andre ungdom. Psykiske lidelser er ofte relasjonsskapt, noe som kan gi utslag i at man blir skeptisk og mistroisk overfor andre mennesker. Hunden fungerer som isbryter, konktaktskaper og angstdemper. Det er vitenskapelig vist at kontakt med hund senker puls- og hjerterytmen, forklarer Hoff.

- Det å være i en stresset situasjon, som for eksempel å være innsatt, kan for noen føre til sinne og aggressivitet. En studie i Skottland viste at det ga gode resultater når innsatte fikk jobbe med valper: Empatien ble styrket, og aggressiviteten og angsten sank. Dessuten kan kontakt med en tillitsvekkende hund gi en følelse av å være ønsket og verdsatt.

Ifølge psykologen kan hunder lære oss mye om vår egen atferd:

- Hvis du er aggressiv, blir hunden redd og vil ikke gjøre som du sier. Det viser den med et veldig tydelig kroppsspråk. På den måten kan hunden vise deg hvordan din egen oppførsel blir oppfattet av andre. Og du må finne en annen måte å uttrykke deg på.

INNE I KENNELEN ligger schäferen Diaz (4 mnd) på et mykt teppe oppå den friske halmen. Han orker så vidt å løfte på hodet når «Ole»* koseprater til ham.

- Han har vært dårlig i et par dager nå. Feber og greier. Jeg har tenkt litt på at det kanskje smitter, kanskje vi burde ha en egen syke-kennel eller noe, funderer han. Veterinæren var innom for et par dager siden og beordret ro og hvile. Litt feber bare, Diaz er snart på beina igjen. Hundetrenerne greier likevel ikke å slappe helt av.

- En av de innsatte har sittet inne i kennelen med Diaz helt siden han ble syk, smiler Thomassen.

- Da vi startet opp prosjektet lurte jeg litt på om hundene kom til å få all den oppmerksomheten de trenger. Nå er det nesten omvendt, ler hun.

Gutta har respekt for Rita og valpene.

- Det er godt gjort av henne å samle så mange sterke folk som oss uten at det blir bråk. Det blir ikke enkle ni måneder for henne, ler Kent André og stryker Mara (7 mnd) på den myke valpemagen.

Men respekten for prosjektlederen skinner gjennom.

- Jeg har ikke vært noe snill før, jeg, skjønner du, mumler han og begraver nesetippen i pelsen til Mara, som ser ut til å stortrives i fengsel.

Ole er i tredveåra, og soner to år og fire måneder for narkotikasalg. Hodet er barbert, og de mørke øyenbrynene danner tydelige bekymringsstreker når han ser på Diaz.

- Hunden hjelper til med å lage en liten åpning i sjela, sier han.

- Noen mener at narkomane ikke bør ha hunder. At de ikke behandler dem godt og at de kanskje trener dem opp til å bli kamphunder. Hva tenker du om det?

- Bikkjene blir jo som eierne. Det gjelder alle. Men det finnes mange i narko-miljøer som elsker bikkjene og som har dem som kosehunder. Jeg tror ikke at det med kamphunder må ha noe med narko-miljøet å gjøre, sier han.

«Ole» soner sin tiende dom. Han håper dette blir den siste.

- En hund alene kan ikke få noen til å slutte med kriminalitet. Men det hjelper kanskje. Ja, det kan helt sikkert hjelpe mange, avslutter han.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

* Navnet er blitt endret av redaksjonen.

TETTE BÅND: Valpene får mye oppmerksomhet av de nye trenerne. Kent André og Mara skal gjennom ni måneders trening. På programmet står søk, miljøtrening og sosialisering. De er allerede godt i gang med sosialiseringen.
ÖPPNA LANDSKAP: Bruvoll er et åpent fengsel. Her skal sju innsatte trene hver sin valp. - Jobben med hundene gir oss en sjanse til å bygge opp et ettervern og å vise at vi kan endre atferden vår, sier Frank (t.v.) og Kent André.
ET GODT HUNDELIV: Ikke la de store, brune øynene lure deg; My (3 mnd) stortrives i buret. I Bruvoll fengsel får hun mange timers trening og kos hver dag, og til slutt skal hun bli tjenestehund i Forsvaret. My er en av valpene som skal trenes opp av innsatte.
POLITIKER OG VALP: - Det er viktig å forberede de innsatte på tiden etter fengselet, mener justisminister Knut Storberget, som var med på åpningen av hundeprosjektet i Bruvoll fengsel denne uken.