En prest og en plage

Børre Knudsen og Ludvig Nessa har sluttet med blodige ketsjupdukker, men kjemper fortsatt mot abort i Norge.

OPPKLIPPEDE DUKKER I KETSJUP - Vi lever i et land der vi er så stolte over at vi ikke har dødsstraff for de verste skurkene. Men vi kjører er rått løp mot de svakeste, vi likviderer generasjon etter generasjon, sier Ludvig Nessa til Magasinet på nett. Sammen med Børre Knudsen har han kjempet mot abort i en årrekke. De to er fortsatt imot all abort, også når det dreier seg om voldtekt («den helt uskyldige i dette er barnet»). - Vi er imot sorteringssamfunnet, vi kan ikke se at det er rett å ta livet av mongoloide, sier Nessa. - Til og med en farvet kvinne som kommer løpende med et barn hun ikke kan hjelpe tar samfunnet seg av, vi kan ikke kaste det. Men slik er det ikke med barnet i mors mave, sier Børre Knudsen til Magasinet på nett. Nessa og Knudsen har begge sittet inne to ganger. De nektet å betale bøtene for sykehusaksjonene. Det begynte for 25 år siden. HAN FULGTE KALLET. Knudsen hadde jobbet som sogneprest i den lille kommunen Balsfjord i Troms i sju år. Så kom den nye loven som tillot selvbestemt abort. Knudsen var opprørt og kona hans pusjet på. I protest mot loven nedla han sitt presteembetet 21. mars 1979. Han gjorde som sin far, sognepresten. Da nazistene kom nedla han embetet. De fortsatte begge som prester, men nektet å ta på seg symbolske oppgaver for staten: føre kirkebok og åpne statspost. Og i tillegg ta imot lønn. - Det var en ny, alvorlig situasjon i landet. Det var vedtatt at man skulle kunne ta livet av barn. Det så Børre Knudsen på som like alvorlig som krigen, han valgte å gjøre som prestene den gangen, forklarer Ludvig Nessa. Knudsen ble snart anmeldt for tjenesteforsømmelse. De mente abortloven var imot Grunnloven, og ville prøve saken for retten. I 1984 tapte Knudsen saken i Høyesterett, og han avsatt som prest i Balsfjord. Iført pipekrave og gammeldags sort samarie holdt han sin følelsesladede avskjedspreken. BARNELIK OG SALMESANG. Knudsen nektet å slutte som prest, og fortsatte kampen mot abort. I 1987 gikk Knudsen og Nessa for første gang inn på et sykehus, abortklinikken i Josefinesgate i Oslo. De hadde med seg små dukker som symboliserte fostrene som ble abortert. Iført de gammeldagse prestekjolene ba de og sang salmer i et forsøk på å stoppe de det fortsatt mener er djevelens verk. - Det var veldig radikalt for oss å gjøre det, det var ikke lett altså, men da det var gjort føltes det riktig, sier Børre Knudsen. Politiet kom for å fjerne prestene, som nektet å forlate stedet. Eller som Nessa sier det, de ville gjerne gå, om politiet kunne love dem en ting: - Om politiet overtok vaktholdet slik at de kunne passe på at det ikke ble utført drap på små barn. Om de kunne love at det skjedde ville vi forlate stedet, men det nektet de. Vi ble arrestert, kastet i fyllearresten og bøtelagt. - Sykehusaksjonene ble overdrevet i mediene, det ble framstilt som om vi stormet inn på operasjonsavdelingen, det er blank løgn! Vi var hele veien totalt ikke-voldelige. Vi gikk inn gjennom åpne dører, og kom inn på et tidspunkt da vi visste de utførte aborter. Politiet ble ringt i panikk, på grunn av følelser og dårlig samvittighet, sier Nessa. VAREMERKE. De to utførte flere rituelle gravleggelser, der de satte små kister i graven. De møtte opp foran regjeringskvartalet i likbil og ville ha utlevert de fostrene som var drept den dagen, for å begrave dem. I dag kaller Knudsen det bajasstreker, og er klar på at de gikk så langt for å få oppmerksomhet i mediene. - Vi klippet opp dukker og dyppet dem i ketsjup. Disse sendte vi til forskjellige samfunnsrepresentanter, politikere, for å vise hva som er resultatet når barn ikke får leve, vi ble veldig beryktet for det. Jo Benkow viste fram sin dukke på TV, og da oppnådde vi det vi ville, sier Knudsen. USLITT AV KAMP. De har ligget lavt de siste åra. Det har ikke vært mange anti-abortaksjoner. - Vi har vært veldig snille og stille lenge. Vi er inne i en ny fase, vi kan ikke bare repetere oss selv. Men saken er ikke død, vi trenger nye tilnærmingsmåter til den, sier Nessa. - Når man er avsatt har man ikke samme plattform som før, det er litt av årsaken. En aksjon får ikke så mye oppmerksomhet lenger, det slår sjelden ut i riksmediene. Og vi er ganske utslitte alle sammen, sier Nessa. Men de får stadig nye kampsaker, på markedet dukker det opp nye prevensjonsmidler. De midlene som kalles prevensjonsmidler er egentlig «tidlige abortmidler». Spiral er ifølge abortprestene et klart abortmiddel, mens p-pillen kaller Nessa en «tretrinnsrakett» som virkeliggjør abort. Han er helt klart imot disse midlene. Og kondomer? - Vi har ikke uttalt oss så klart om ren prevensjon, men jeg tror de fleste av oss har lite sans for å løse problemer med gummi. Jeg tror ikke det løser aidsepidemien eller noe annet, sier Nessa. ? - Jeg tviler på hvor effektivt det er, det er med å bryte ned moralen hos folk. Håpløst! Å tute og kjøre i hver eneste sving. Noen påstår at AIDS-viruset også kan gå gjennom gummien. Mye søl og tull og tøys, utdyper han. Nessa er av den oppfatning av at man ikke skal drive med sånt om man ikke kan ta ansvaret, ellers bør man la være. GAMLINGENE JOBBER FOR DEM. For selv om de er slitne har de har absolutt ikke gitt opp. Nå mener Nessa at saken jobber for seg selv, for med «gamlinger og noen få unge» kollapser økonomien: - Et svært uvær skyller over landet. Det er eldrebølgen. Det er få som jobber, om noen år er det alt for mange gamlinger å holde liv i. De har tatt livet av unge som skulle ha tatt den jobben. Dette går ikke mer! Det blir ikke balanse i systemet. Vi diskuterer pensjonssystemet i Norge, men ingen sier i klartekst hva som er grunnen til vanskelighetene: det er abortloven. Det Nessa bekymrer seg for er at det kan være for seint. Han har ikke tro på at folk fra utlandet kan gjøre noe med yngreunderskuddet. - Det har også sine problemer. Det kommer til å føre til mange ting det. Det ser vi klart i Midt-Østen mellom muslimer og jøder, og på Balkan. Over alt blir det problemer. Og pakistanere som har bygd opp svære palass i Pakistan kan dra hjem igjen. - Vi har drept mange hundretusener i de årene med fri abort. Vi sager av greinen vi sitter på, vi som sier i fra blir skandalisert. Men en forandring tvinger seg fram, man må gjøre noe nå, sier Nessa. - Jeg har tro på at folk kan våkne, vi holder på å utrydde oss selv. Loven blir kanskje ikke forandret med det første, men folks innstilling til saken. Barn i mors liv må inkluderes som et medmenneske, sier Børre Knudsen. I STRANDEBARM PROSTI JOBBES DET. De omstridte abortprestene har hatt sin lille støtteskare i alle disse årene. En menighet samlet seg rundt de avsatte prestene. I dag driver de det kaller sitt eget prosti, Strandebarm, med omkring ti menigheter spredt rundt i Norge. Knudsen ble vigslet som «biskop» i dette prostiet av sokneprestene Arne Thorsen og Olav Berg Lyngmo 6. april 1997 i Kautokeino kirke. De hadde på forhånd brutt med sin virkelig biskop. De to ble senere stilt for retten og avskjediget. I dag er de «gjeninnsatt» av Knudsen selv. - Vi var i samme situasjon. Vi formaliserte det med å kalle oss Strandebarm prosti, sier Nessa, mens han humrer. Prostiet er ikke godkjent av Den norske kirken. Ifølge Knudsen er den besatt av en fremmed ånds makt. - Vi aksepterer ikke at vi er avsatt. Det er vi som hører til i kirken, sier han, som ikke har et knyst av håp verken til Den norske kirken eller regjeringen. Hvor mange medlemmer de har vet ikke Knudsen helt, men han sier de blir flere. Det er en ny kampsak som samler dem: homofili. Om vi kan vente nye steg fra dem i framtida bekrefter han, men han vil ikke ut med hva, annet enn at det blir noe nytt. - Vi snakker stadig om nye aksjoner, avslutter Børre Knudsen. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

<B>MOTDEMONSTRASJONER:</B> Kvinnefronten dukket ofte opp for å demonstrere mot abortprestene. Det var de glade for, medieoppmerksomheten ble større. <br> Foto: Lars Eivind Bones
HOLDER SAMMEN:</B> Børre Knudsen og Ludvig Nessa styrer hver sin menighet. Den siste store aksjonen mot abort hadde de i 2002. <br>Foto: SCANPIX
VIGSLET TIL BISKOP:</B> Børre Knudsen nektet å slutte som prest. Han opprettet sammen med de andre abortprestene, også fradømt sin stilling, et nytt prosti. Her vigsles han til biskop i Strandebarm prosti, som ikke er godkjent av Den norske kirken.<BR>Foto: SCANPIX
BEGRAVDE «VESLEMØY»:</B> I 1988 foretok Ludvig Nessa og Børre Knudsen (til høyre) en symbolsk begravelse av det som skulle være et abortert foster på Vår Frelsers Gravlund i Oslo. De ble arrestert. De møtte senere opp utenfor regjeringskvartalet og ba om å få utlevert dagens aborterte foster for å gravlegge dem. Det fikk de ikke. <BR>Foto: SCANPIX
PLASTDUKKER:</B> Det vakte avsky i opinionen da Knudsen og Nessa skar opp plastdukker og dyppet dem i ketsjup. Dukkene symboliserte de døde fostrene.<BR>Foto: SCANPIX
ARRESTERT EN REKKE GANGER:</B> Børre Knudsen etter en aksjon i 1994. De to abortmotstanderne fikk en rekke bøter for aksjonene sine. Da de nektet å betale endte de opp i fengsel. <br>Foto: Rolf B. Gundersen, SCANPIX
I FENGSEL:</B> Tromsø kretsfengsel 8.6.2000: Børre Knudsen hentes av politiet etter å ha unlatt å møte opp til soning. Han skulle sone 37 dager. <br>Foto: KAJA BAARDSEN