En runde til?

Vi drikker stadig mer - med barna som tilskuere. Og det synes et flertall nordmenn er greit, ifølge en ny MMI-undersøkelse.

16 MENNESKER, STORE OG SMÅ, er samlet til barneselskap på Keyserløkka i Oslo. Det er vesle Amalie Kofoed-Steens ettårsdag. Sola skinner, og ballonger i ulike farger og former flagrer i den svale brisen. Men når temaet alkohol dukker opp, blir stemningen opphetet. For er det greit at voksne drikker mens barn er til stede?

JA, SKAL VI TRO en fersk undersøkelse MMI har utført for Magasinet: Den viser at nordmenn flest synes det er greit å nyte alkohol når det er barn til stede. Av de 1000 personene som deltok i undersøkelsen svarer:

 67 prosent at det er akseptabelt å ta seg en til to halvlitere øl eller et par glass vin foran barna.

 18 prosent at voksne ikke kan nyte alkohol med barn til stede.

 11 prosent at det er greit å drikke tre til fem glass vin eller halvlitere med øl selv om mindreårige befinner seg i rommet.

Samtidig drikker 93 prosent av den voksne befolkningen alkohol.

-  DET HAR RÅDET EN oppfatning om at det er skadelig for barn å se at voksne drikker. Jeg mener det kan være sunt. Det er viktig å huske på at barn lærer hvordan de skal forholde seg til alkohol gjennom å observere, diskutere seg imellom og snakke med voksne, sier professor Fanny Duckert ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Duckert mener svarene i MMI-undersøkelsen kan tyde på at vi vurderer alkoholdrikking foran barn som uproblematisk, samtidig som vi har sperrer for hvor mye vi skal drikke foran barna våre.

Hun tar sterkt til orde for at voksne må gå foran som rollemodeller, og vise et avbalansert og måteholdent alkoholforbruk.

-  De fleste unge vil uansett teste ut alkohol.

Har det vært et strengt forbud hjemme, er risikoen større for at disse utprøvingene vil ende i sanseløst fyll enn om ungdommer har fått innarbeidet et moderat forhold til alkohol hjemmefra.

Alkoholen bør bli avmystifisert i hjemmet, mener professoren.

-  Selv kan jeg godt ta et glass vin rundt egne barn, og har latt dem få smake litt ved spesielle anledninger.

-  Og hvordan har det gått?

-  Helt fint. De to eldste på 30 og 18 år har kommet seg gjennom eksperimenteringsperioden og er i dag meget moderate konsumenter. Så får vi se hvordan det går med den minste på ni.

-  Men jeg ville aldri ha sendt med barna mine vin eller sprit på fest, det får de slite med å skaffe selv. Men jeg ville ha sendt med dem blandevann, legger hun kjapt til.

I BURSDAGSSELSKAPET på Keyserløkka i Oslo er langbordet dekket med kaker, og den obligatoriske røde geleen er selvsagt på plass. Det eneste usunne i de to plastdunkene som står i skyggen av ei bjørk, er rød husholdningssaft.

-  Alkohol hører i hvert fall ikke hjemme i barneselskaper, er den spontane reaksjonen når vi spør foreldrene om de noen gang drikker i barnas nærvær.

-  Men litt drikking rundt barn går greit, mener Camilla Kofoed-Larsen (31). Det er forskjell på å feste og å ta seg litt vin til maten. Situasjonen og hvorvidt vi kjenner miljøet godt spiller også en rolle. Jeg har opplevd å være i selskap der voksne drikker mer enn jeg skulle ønske, og det var vanskelig å si ifra. Nære venner kan jeg jo alltids snakke til, vi avtaler alltid at noen ikke skal drikke i det hele tatt. Det er viktig i tilfelle det skulle skje et uhell eller noe og vi trenger å bruke bilen, for eksempel.

-  Det er derfor dere alltid inviterer Are og meg i bursdagsselskapene altså, ler Caroline Sesvold Tørring (27).

-  Selv mener jeg det er helt greit å ta seg noen pils. Men jeg husker tilbake til sankthansaften da jeg var barn, at en del av foreldrene drakk seg så overstadig beruset. Mange av barna slet med dette, sier Bjarte Kofoed-Larsen (25).

-  Jeg synes ikke det er greit å drikke rundt barn i det hele tatt, sier Rigmor Kofoed-Larsen (61).

-  Hvorfor ikke?

-  Fordi jeg ikke synes det er riktig å ta stilling til om man skal drikke fra gang til gang. Da er det like greit bare å la være.

KVINNER ER MYE STRENGERE enn menn når det gjelder å drikke øl og vin i barns nærvær, viser tallene fra MMI-undersøkelsen. Mens hver femte kvinne sier dette er helt uakseptabelt, mener derimot hver femte mann at man kan drikke opptil fem halvlitere eller vinglass foran barna. Ikke overraskende, ifølge Fanny Duckert.

-  Dette kan gjenspeile at menn tåler mer alkohol enn kvinner. Samtidig sier det litt om kjønnsrollemønsteret. Kvinnens rolle har tradisjonelt vært å ta ansvar for barna, sier Duckert.

Men kvinnene er ikke de eneste som vil skjule flaska foran barna. Mens 18 prosent av befolkningen generelt mener man kan ta seg et par glass med barn til stede, synes hele 29 prosent av nordlendingene at dette er uhørt.

Østlendinger og osloborgere er på sin side mest avslappet. I Oslo mener bare åtte prosent at barn ikke bør være vitne til at de voksne drikker i det hele tatt. 78 prosent synes det er helt greit med litt alkohol. Østlendingene scorer også høyest på spørsmålet om det er greit å drikke tre til fem glass vin eller halvlitere øl foran barn, her svarer 14 prosent at det er ok. Jens Guslund i Sosial- og helsedirektoratet er ikke overrasket.

-  Jeg tror at mange i Oslo-området har vent seg til å drikke et glass vin til maten på hverdagene. Dette skjer nok sjeldnere i Nord-Norge, tror Guslund.

Sosial- og helsedirektoratet ser med bekymring på det økende alkoholinntaket blant nordmenn.

-  Vi ønsker ikke å ta fra folk kosen med å drikke en øl til grillmaten, men man må huske at barn mye tidligere enn det vi tror merker at vi forandrer oss når vi drikker, sier avdelingslederen.

IKKE OVERRASKENDE SLÅR OGSÅ partitilhørighet ut på alkoholholdningene. Hele tre av fire KrF-sympatisører mener totalavhold er det beste når barn er med i bildet. SV- og Ap-tilhengerne vil gjerne kose seg med et glass eller to, barn eller ikke barn. På høyresida er de fleste imidlertid mer liberale på alkoholfronten.

-  De som har Frp og Høyre som partipreferanse stiller seg mest positive til å drikke alkohol foran barna, opplyser Håkon Kavli i MMI.

-  MINE BARN BA meg om å slutte å drikke.

Magasinet møter Gudrun Schyman utenfor Riksdagen i Stockholm. Hun rører ikke en dråpe alkohol lenger.

Den svenske toppolitikeren nøt stor politisk suksess. Som parlamentarisk leder for Vänsterpartiet løftet hun partiet til nye høyder. Samtidig var hun selv i ferd med å gå til grunne som følge av store alkoholproblemer. Hun er rak i ryggen nå. Politikeren forteller at hun drakk hver eneste fridag den siste tida før hun 2. september 1996 sto fram på riksdekkende svensk frokost-TV og fortalte om sitt alkoholproblem.

-  Da hadde jeg allerede misbrukt alkohol i en årrekke. Men det som er interessant med alkoholisme, er at det ikke handler om kvantiteten, men om hvilket forhold man har til alkoholen. Noen drikker store mengder, mens andre kan drikke forholdsvis lite, men samtidig kjenne at alkoholen tar over. Når du får et forhold til alkoholen som om det skulle være et forhold til nære mennesker som du bryr deg om - og den kanskje til og med blir viktigere enn forholdet til dine barn og venner.

-  Var det du selv som innså at du trengte hjelp, eller mennesker rundt som ...?

-  Nei, det var mennesker rundt meg. Selv forsøkte jeg å fortrenge og bagatellisere det hele. Det er jo et svært klassisk mønster. Det var omgivelsene som reagerte, og mine to barn ikke minst.

-  Ba de deg om å søke hjelp?

-  Framfor alt ba de meg om å slutte å drikke.

Gudrun Schyman stopper opp et øyeblikk. Så sier hun:

-  Men jeg tror den viktigste erkjennelsen når man skal bekjempe alkoholisme, er at man får klart forankret i seg selv at jeg gjør dette for min egen skyld, ikke fordi noen andre krever det av meg. At jeg vil for min egen skyld, for at jeg skal kunne være et menneske som kan vise kjærlighet til mine barn for eksempel. Jeg kjente veldig sterkt at jeg hadde et valg å ta, å dø eller å leve. Jeg valgte livet. Og det sterkeste motivet var mine barn. Fordi jeg ville vise dem den kjærligheten som jeg har for dem. Det var siste gang jeg drakk.

PÅ EN BENK UTENFOR Stortinget sitter professor Arnulf Kolstad i 23 varmegrader. Han tenker på pils.

Kolstad mener at nordmenns drikkevaner har endret seg. Til det verre.

-  Alkoholforbruket har steget jevnt de siste 20 til 30 åra. Samtidig som vi har begynt å drikke litt til maten hver dag har vi beholdt helgefylla, konstaterer professoren i sosial- og samfunnspsykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Med andre ord: Ja takk, begge deler. For kunsten å begrense seg er ikke alltid like lett, og som kjent minker vurderingsevnen etter hvert som alkoholinntaket øker. Og det er barna det går ut over. Men Arnulf Kolstad vil ikke høre snakk om totalavhold foran barn. Det er jo bare dobbeltmoral.

-  Det å drikke en øl eller et glass vin foran barna er ikke skadelig. Vi må ikke bli så puritanske at vi blir helt hyklerske, heller, sier han.

Professor Arnulf Kolstad gjenspeiler dermed det store flertallet av personer med høy utdanning. Her mener 71 prosent at det er helt ok med et glass eller to mens barna er til stede. Personer med utdanning på folkeskolenivå stiller seg mest kritisk til å drikke foran barna. Hver tredje i denne kategorien mener totalavhold er det eneste riktige.

-  De som har utdanning på folkeskolenivå er gjerne de eldste, og har ofte lav inntekt. Dermed trekker disse opp snittet for totalavhold. Det er vanskelig å si om denne gruppen alltid har vært restriktive eller om de er blitt det med alderen, sier Håkon Kavli ved Synovate MMI.

Kavli mener vi kan få en spennende utvikling i framtida dersom holdningene innenfor hver aldersgruppe ikke endres i åra framover.

-  Hvis folk svarer det samme som nå selv om de blir eldre, vil vi muligens merke en endring i holdning og atferd når det gjelder å drikke alkohol foran barn, mener statsviteren. Og sikter til at flere eldre kan bli positive til å drikke foran barn i framtida.

MANGE NORSKE UNGDOMMER har sett mor eller far fulle. En undersøkelse MMI gjorde for Sosial- og helsedirektoratet i fjor viser at tre av fire ungdommer har sett foreldrene beruset. Nesten ni prosent sier at de har sett mor eller far beruset ofte.

-  Er det virkelig sant? Det høres helt vanvittig ut, synes bestemor Rigmor Kofoed-Larsen i hageselskapet på Keyserløkka.

-  Det er merkelig at folk mener det er greit å bli full foran barna sine, utbryter Camilla Kofoed-Larsen. Én sak er litt høy latterfaktor, men at man vil drikke seg full foran egne barn! Når barn i fire- fem- seksårsalderen er i nærheten av voksne som er godt på en snurr, merker de jo at de voksne endrer oppførsel, og blir utrygge.

-  Jeg tror ikke det er det at man ønsker å drikke seg så full, det er nok heller det at man ikke er klar over at det er det som faktisk skjer. At man er uoppmerksom, mener John Harald Bondevik (29).

Dette kan professor Fanny Duckert bekrefte.

-  Vi vet at mange trøster seg med at barna ikke ser eller hører, men dette er en illusjon. Slik er det jo ofte når du er full, du registrerer ikke at de rundt deg synes du er ganske teit. Men når vi snakker med barn, sier de at de synes det er kjempeekkelt med fulle foreldre. Men de sier ingenting, og i hvert fall ikke til andre. Barn er veldig lojale.

Professor Arnulf Kolstad tror det er mye dårlig samvittighet ute og går.

-  Foreldre bekymrer seg nok for smitteeffekten. Men alt avhenger selvsagt av når, hvor mye og i hvilke situasjoner de voksne drikker når barna er til stede, uttaler professoren.

Selv har han alltid hatt et avslappet forhold til å drikke alkohol foran sine egne barn. Og med fem avkom fra 13 til 43 år vet han litt om hvordan denne trenden har utviklet seg de siste åra.

-  Tidligere møttes man til storfester kanskje en gang i måneden, og barna kunne gjerne være med mens voksne drakk hjemmebrent og karsk. Nå er det mye mer vanlig å drikke et glass rødvin til maten, og kanskje fortsette ned i vinflaska utover kvelden. Alkoholen har i større grad invadert stuene våre. Den er blitt en del av hverdagen på hjemmearenaen.

-  Hva slags konsekvenser kan dette få for barna?

-  Dersom en familie drikker ofte i helgene, vil barna lære at alle festligheter er forbundet med alkohol. Det sender feil signaler.

Om få timer skal han på ferie til Aalborg i Danmark med sin tretten år gamle datter. Da blir det utepils på dansk vis, for her har vi noe å lære av danskene, mener Kolstad

-  Da jeg bodde i Bergen, gikk vi på kroa for å ta noen øl, og kanskje treffe noen kjentfolk. Da jeg bodde i Aalborg, gikk vi på kroa først og fremst for å treffe kjentfolk, og kanskje ta noen øl. Det er en vesentlig kulturforskjell.

FORELDRE BØR BEKYMRE SEG, mener Fanny Duckert. For vi drikker stadig mer, samtidig som vi tilbringer mer tid sammen med barna våre.

-  Jeg pleier å si at man arver alkoholproblemer som man arver penger. Har man selv rusproblemer, er det en større risiko for at ens barn også får det.

-  Hvordan da?

-  Det er den sosiale, og ikke den genetiske, arven som er den viktigste. En rekke studier har vist at barn langt på vei imiterer sine foreldres rusvaner, de lærer å bruke alkohol ut ifra hvordan foreldrene bruker alkohol, sier Duckert, og legger straks til:

-  Barn trenger stabilitet og trygghet. Foreldrene skal være den stabile basen som barna eksperimenterer med verden ut ifra. Når vi voksne drikker, er vi kanskje ikke bevisst på hvor mye vi faktisk forandrer oss etter at vi har fått alkohol innabords. Dette er kanskje det vanskeligste for barn. En streng og disiplinerende pappa blir plutselig ettergivende og hyggelig å være sammen med. Dette blir forvirrende, mener hun.

GUDRUN SCHYMANS FAR DØDE som følge av kraftig utviklet alkoholisme da han var bare litt over 50 år.

-  Det samme gjorde hans far og flere av hans søsken. Jeg tror nok at jeg er veldig sterkt arvelig belastet. Man kan jo si at da burde jo jeg ha vært ekstra oppmerksom på dette og ved å være måteholden sørget for å absolutt ikke utsette meg for denne risikoen. Men det har jeg ikke vært, jeg debuterte med alkohol samtidig som alle andre, i tenåra, og drakk vel omtrent like mye som alle andre i min krets. Og kanskje heller litt tvert om, så har jeg tenkt at jeg skal jammen vise at det går bra å drikke uten å bli alkoholiker, at jeg virkelig tåler å drikke og at jeg ikke er som min far. Helt idiotisk, fastslår hun med en liten latter.

NÅR FORSKER HILDE PAPE ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) får gjengitt de ferske MMI-tallene fra undersøkelsen, stusser hun over folks svar.

-  Jeg vet ikke om folk har vært helt ærlige her, sier hun og viser til at over 90 prosent av den voksne befolkningen drikker alkohol mer eller mindre regelmessig. Samtidig oppgir hver femte person i undersøkelsen at det er helt uakseptabelt å drikke foran barn.

-  Dette tyder på at noen oppgir uriktige svar. Her kan det være forskjell mellom liv og lære blant befolkningen, mener Pape.

Selv synes hun voksne kan ta seg et glass øl eller vin selv om det er barn til stede, så lenge det skjer «på en akseptabel måte». Men hva er akseptabelt?

-  Det er helt umulig å svare på, ettersom det er veldig individuelt hva den enkelte tåler. Men fyll og beruselse er selvsagt ikke akseptabelt, sier SIRUS-forskeren.

-  Hvis alkoholen blir for framtredende i samværet mellom foreldre og barn, kan rollene bli snudd på hodet, påpeker psykologiprofessor Fanny Duckert og forklarer:

-  Barn reagerer veldig individuelt på foreldrenes drikking. Noen tar på seg voksenrollen ved å rydde opp og passe på. Andre reagerer med selv å bli lynavledere. De ønsker kanskje mer oppmerksomhet og blir utagerende. Så har vi de stille barna, som ikke sier eller viser noe. I stedet prøver noen av disse å lete fram andre voksenpersoner som de kan tilbringe tid sammen med.

Synes du det er greit å drikke alkohol foran barn?

Bare brus: - Alkohol hører i hvert fall ikke hjemme i barnesels kaper, er den spontane reaksjonen fra gjengen som feirer Amalie Kofoed-Steens ettårsdag på Keyserløkka i Oslo.
Tørrlagt: - Jeg valgte livet. Og det sterkeste motivet var mine barn, sier Gudrun Schyman. Hun drakk hver eneste fridag den siste tida før hun 2. september 1996 sto fram på riksdekkende svensk frokost-TV og fortalte om sitt alkoholproblem.